Vi betyr noe for hverandre

Annonse Plan

I helgen har ungene og jeg skrevet brev og tegnet til fadderbarna våre. 

Vi har ikke hørt noe fra- eller om dem siden Koronakrisen startet og det vil sikkert ta enda lenger tid enn vanlig før de mottar brevene våre. Før vi får livstegn. Det kjennes ikke bra. Jeg bekymrer meg.

Før jeg fikk komme til Rwanda så tenkte jeg at vi her hjemme utviklet en ekstra nærhet og omsorg for fadderbarna våre fordi vi kjenner dem ved navn og ser dem på bilder.

Men så opplever vi når vi kommer til landsbyen «vår» at vi er viktige personer i livet til fadderbarnas familier også. At brevene fra oss betyr noe. At de bryr seg om oss og at vår Rwandiske familier opplever vår relasjon som meningsfull. De har sett bilder av oss også. De kjenner navnene våre. Vi betyr noe for hverandre.

Det er godt å tenke på, og det gjør fadderordningen så spesiell, og så fin, for til tross for de store forskjellene så finnes der bånd som knytter oss sammen som mennesker. Som likeverdige. Som venner.

Nå har Koronaviruset har spredt seg til store deler av verden. Plan, og alle andre hjelpeorganisasjoner er bekymret. De er redde for at situasjonen for de aller mest sårbare skal gå fra vondt til verre.

Sånn er det med kriser. De som allerede har lite eller ingen ting, kan fort miste det lille de har av sikkerhet, og igjen er det jentene som er aller mest utsatt.

Mange millioner barn får ikke gå på skolen på grunn av Koronafrykt. Dere har sikkert fått med dere hvor bekymret vi var for de norske barna som vanligvis blir passet på i barnehager og skoler. Tenk på ungene, og tenk på jentene i utviklingsland!

Vi så det jo selv i Rwanda. Hvor viktig Planskolene var! Der får elevene en skål med grøt hver dag. Kanskje dagens eneste måltid. De blir målt og veid og fulgt opp av helsepersonell. For de fleste av disse ungene og ungdommene er skolen en pust i bakken. Et avbrekk fra arbeidsbyrder og håpløshet, så når disse skolene blir rammet av slike kriser øker risikoen for vold og overgrep.

På grunn av situasjonen blir byrden av husarbeid og barnepass ofte tyngre. Dette er for så vidt ikke et u-landsproblem. Vi så det her hjemme også, men kombinert med høy arbeidsledighet og fattigdom blir jenter spesielt utsatt for barneekteskap og tenåringsgraviditeter når det er krise.

Derfor håper jeg inderlig at flere kan bli planfadder, for Koronakrisen får så mye større konsekvenser enn selve smitten. Nå handler det ikke bare om nødhjelp, som helsehjelp, et måltid for dag, såpe og rent vann – det handler også om å beskytte jentene. Dette kan du være med på. Bli Planfadder♥

Jørgine