I går sto Sokrates å ropte noe uforståelig, igjen og igjen, mens han hoppa på trampolinen. Etter å ha hørt det for hundrede gang, skjønte jeg hva min lille store seksåring sto å vrælte på trampolinen.
«KORONA FOREVER»
Litt spesielt kanskje, for alle naboene som hørte, men jeg kunne relatere meg.
For midt oppi alt som er trist. Midt oppi alle menneskene som har mistet livet, og alle som sitter igjen og sørger. Til tross for de store konsekvensene dette har fått og kommer til å få. Alle jobbene, alle pengene, alle bedriftene som ikke overlever… så har de siste fem ukene vært ufattelig fine.
Ikke misforstå meg og tro at jeg ikke ser alvoret. Ikke tro at jeg ikke bryr meg om det som skjer rundt oss. Alle det rammer. For det gjør jeg virkelig.
Men det er godt å se lyspunkt, ting å være glad for. Og jeg føler meg ekstremt takknemlig for at jeg har så mange ting å glede meg over. Selv nå.
Jeg har tilbrakt alle døgnets timer sammen med barna mine. Vi har gjort alt sammen. Vært en gjeng som har måttet samarbeide for å få det til å funke. Alle har måttet bidra, og det har på en eller annet måte samlet oss. Enda jeg trodde vi var så sammensveiset og samkjørte som overhodet mulig.
Derfor ropte Sokrates «Korona forever» og derfor sier han at han ikke vil det skal ta slutt.
Det har alltid vært voksne som har tid. Ingen har skullet noe sted. Vi har vært kreative, aktive og de store her lekt mer enn noen gang. Alle har vært her og det har vært trygt og forutsigbart.
Nå skal det absolutt bli godt å være sammen med flere etterhvert. Gå tilbake til normalen. Det er veldig mange jeg savner. Men jeg tror dette har gjort meg til en litt bedre mamma. For jeg har ikke tenkt å glemme hvor mye tiden sammen, med hvilepuls og uten stress, har betydd for barna mine. Og for oss.
Høres kanskje ut som jeg snakker som om det er over. Som at hjemmekarantene er et avsluttet kapitel. Men det vet jo vi at det ikke er.
Er bare litt emosjonell her jeg sitter, for det føles ut som bobla nettopp sprakk litt i dag. For etter fem uker med de samme syv menneskene under samme tak, sitter vi igjen bare tre stykker akkurat nå. Tvillingene har reist hjem til mamma og Noah. Filippa og Sokrates har reist til pappaen sin. To sistnevnte kommer vel og merke hjem om en uke, men det er allikevel rart.
Vi var så samkjørte, og nå føles alt annerledes. Men det er alltid verst første dagen, og nå titter sola frem også.
Sender dere varme klemmer så lenge og håper at dere har det bra♥
Jørgine♥
Det er fint med lyspunkt oppi alt dette, men det er likevel ingenting jeg gleder meg mer til enn at dette viruset tar seg en tur ut i verdensrommet på permanent basis, slik at vi som er her kan få leve livet som normalt igjen.
Det er fint for dere som har masse familie å være sammen med i denne tiden, men her er likevel mange som sitter helt alene. Som har familie og venner langt unna seg.
Jeg bor selv med mamma og skal gjøre det frem til jeg får kjøpt meg leilighet. År 2020 skulle liksom bli det året der alt skulle forandres til det bedre. Men sånn ble det ikke. Nå er alt usikkert og jeg vet ikke hvor lenge jeg blir nødt å vente til jeg kan komme igang med planene jeg hadde for dette året. Det er kjipt og jeg har hatt ei uke nå hvor alt har gått i svart fordi jeg er så lei. Lei av Corona, lei av å sitte fast hos mamma, lei av ensomhet, lei av å nok en gang ikke komme meg videre. Det er en fryktelig tung tid vi står i nå – til og med for oss som ikke er berørte av viruset. Det går utover alle.
Selv om det har skjedd mange positive forandringer også, så tviler jeg likevel ikke et sekund på at hele Norge og gjerne resten av verden vil komme til å feire stort den dagen myndighetene kan bekrefte at viruset er borte for godt. Den dagen skal søren meg smake bra, foråsidetsånn!!!
Jeg skjønner akkurat hva du mener. De siste ukene har jeg kjent på en ro jeg ikke har hatt på lenge (til tross for hjemmekontor med 25 6. Klassinger og eget barn på 4). Jeg har hatt masse tid med ungen, og stressnivået vårt her hjemme har sunket noen hakk. Kanskje det kommer noe godt ut av denne tiden likevel? At vi skjønner bedre hva vi har, og setter pris på de små tingene i hverdagen som faktisk betyr noe. Jeg skal leve livet mitt annerledes når normal hverdag starter igjen. Ta mer tid til de tingene jeg vil gjøre, og ikke bare det andre forventer. For det er ikke det som gjør meg lykkelig, det har jeg virkelig fått kjenne på nå. Bortsett fra sosiale sammenkomster, og noe savn etter enkeltpersoner har jeg det som plommen i egget. Så nå skal jeg nyte unntakstilstand en stund til…. Så får vi se hva fremtiden bringer!
Glad på andres vegne, men for noen av oss er dette bare veldig veldig trist og vanskelig. Noen av våre kjære har dødd eller er alvorlig syke, andre av våre kjære er syke og får ikke nødvendig hjelp. Noen bor alene og sliter med ensomhet og isolasjon som aldri før har vært større. Psykiske utfordringer blir enda større og enda mer uhåndterlige… Så nei, jeg sier definitivt føkk korona 🙁 Ikke korona forever. De som sliter nå har ikke noe valg, de har ingen muligheter og få steder å få hjelp. De som liker dagens situasjon har det, for de står også fritt til å leve i selvpålagt karantene når dette er over, om de så ønsker det. Tidsklemma som alle sukker over er det veldig mye man kan gjøre med, om man vil. Uavhengig av korona.
Skjønner hva du mener, og hva du vil ha fram. Selv blir jeg skikkelig trist inni meg, for det er helt motsatt hos oss. Og jeg er veldig misunnelig på dere og de andre rundt som har en trygg inntekt, og som i denne tiden kan bruke ekstra mye tid sammen med barne sine. Hos oss har stressnivået skutt i været, jobber dag og natt, og likevel er det usikkerhet om hvor mange uker eller dager jeg har en jobb å gå til, det sliter virkelig på! 😢
Min kjære Jørgine du har verdens beste Milano noensinne Milano elske og Gla i mamma sin som du e hjerte ❤️❤️ Nå jeg ble også rørt som deg for alltid 😘😘
Fint skrevet… det er veldig forståelig… Og kjempe viktig å se det positive opp i alt❤
Jeg skjønner Sokrates og deg så veldig godt, og det var litt deilig at noen andre satte ord på det.. For det er klart hele situasjonen er alvorlig og skummel, og vi har nær familie i risikosonen som vi er dypt redde for og savner veldig! Men samtidig, disse ukene har gjort oss så godt – jeg har virkelig landet, fått så mye god tid med guttene mine, tatt frem kreative og artige sider jeg hadde glemt jeg hadde, snakka og hatt tid til å lytte, se de små og store tingene i hverdagen! Jeg gleder meg til Korona-krisen er over – men jeg er også takknemlig for det jeg har lært og tar med meg videre ☺️å
Du og den fine familien din er ett av lyspunktene i hverdagen min denne tiden ❤️ Dere sprer så mye glede ❤️ Hold ut sammen, og vit at dere holder det sammen for de som ikke kan være sammen ❤️ Favorittgjengen!
Kjenner meg veldig igjen i det du skriver <3 sånn har jeg også ooplevd det siste tiden. Selv om jeg vet det ikke er sånn for alle så er det min opplevelse av situasjonen, og dette er din, det må være lov å være takknemlig å glede seg over det positive:) betyr ikke at en ikke kan forstå eller se det negative med det.
Håper du har det bra også Jørgine. Du er en såååå god Mamma og du er heldig som har alle de fine folka rundt deg. For å være helt ærlig så er dere den kuleste familien i hele Norge tror jeg. Håper dere koser dere masse selvom dere bare er 3. Du har jo trosstøtte fineste Morten og Milano<333
Føler så med deg!! Her var sønnen min og bonus barnet mitt, begge på seks, hos oss i tre uker frem til torsdag denne uke. Vi har hatt det så fint! Føler vi har knyttet bånd på et annen måte. Da de dro til den andre forelderen sin på torsdag følte jeg at verden min falt litt i grus. Har grått hver dag og for første gang på mange år kjenner jeg på den første type savnen jeg satt med da sønnen min skulle begynne å overnatte hos pappaen sin. Jeg gleder meg til korona er over, men samtidig har den tiden vi hatt hjemme sammen vært helt fantastisk ❤️
Hei. Tror min 7 år gamle sønn ville vært med på det oppropet…
Han har alltid vært hjemmekjær. Nå har han helt supre dager med de 5 han trives best i lag med.
Det er alt han ønsker.
Jeg og mann min har tidligere ofte gruet oss litt til å ha 3 tenåringsdøtre. Men å ha 3 tenåringsdøtre hjemme 24/7 i så mange uker hadde jeg aldri trodd sku skje. Å vi har det morsomt. Vi er mere sammensveiset enn på lenge. Ingen fotball, håndball, boxing… bare oss. Vi finner på mye og jeg er så takknemlig for å ha denne tiden med de. Selv hjemmeskole er bra. Nå er ungene til og med i stua med oss om kvelden, selv om vi har vært sammen hele dagen. Tidligere trakk de seg inn på rommene når kvelden kom. Om dette varer til sommeren eller etter sommeren, så gjør det ingenting. Så lenge vi holder smittetallene nede og dødstallene minimale.
Fortsatt god påske til deg og dine. Stay safe, stay Home 😊
Ingenting er så gale at det ikke er godt for noe, dette er et ordtak som holder vann.
For det er jo bare sånn her i denne verden, alt som foregår uansett hva, har flere sider. Sider både på godt og vondt.
Så godt å høre det er flere barn der ute som ønsker det. Min datter på seks år sa rett før påske her «mamma jeg bare eksker corona». Jeg spurte «hvorfor det?» « Da kan jeg gå være hjemme med dere hele tiden, slippe skole og sfo, få hoppe på trampolinen med brødrene mine, leke i skogen, få være med å lage middag og tegne masse». Håper bare virkelig jeg husker at det er de stundene med hvilepuls og tid til hverandre barna vil ha når hverdagenslogistikk igjen tar oss. 💜
Sokrates er helt nydelig – og jeg skjønner at med så mye familie rundt seg , så forstår jeg han godt. 🥰🥰🥰 Men min nettopp fylte 7-åring(grattis til Sokrates forresten) blir mer misfornøyd med hver dag som går. Hun elsker skolen og det sosiale livet sitt, ikke har hun fått besøkt besteforeldre da de er i risikosonen, venner har hun knapt sett og i tillegg til 2 uker med vannkopper rett opptil 13. mars. 12-åringen i huset storkoser hjemme, han elsker å snakke i telefon med besteforeldrene sine – facetime, og synes det er ok. 8-åringen tja….Mor og far? De gleder seg til å slippe både å være lærere, ha hjemmekontor, følge opp forventningene med å trene, ha nok fysisk aktivitet på ungene ….😊🙈
For et fint innlegg! Jeg kjenner meg ganske mye igjen i det som står her, og setter pris på at du greier å sette ord på det. Koronatiden er en veldig tøff tid for mange, men du minner oss på om at vi har hverandre. At vi ikke må glemme de i rundt oss og de vi er glade i. Jeg mener det er viktig og være takknemlig, for at du skal kunne ha fine øyeblikk og nyte de.
Du får nok mange lesere til å se lyspunkter og ting å glede seg over i hverdagen, som å få være med ungene sine hele tiden. Disse tingene er ting som hjelper oss gjennom mørke tider, som denne.
Jeg skjønner godt at Sokrates ikke vil at pandemien skal ta slutt, som har så mange fine folk rundt seg!