De siste fire dagene har vært ufattelig innholdsrike og full av opplevelser, og jeg kommer til å ta det med meg i hjertet mitt for alltid. Vi har fått møte fadderbarnet vårt. Lille Sentiya. Blitt kjent med en hel landsby. Besøkt skoler og barnehager. Opplevd et vakkert og frodig land. På godt og på vondt.
For selv om Rwanda er en nasjon i sterk utvikling og vekst, er virkeligheten vanskelig for mange. Plan jobber for barns rettigheter, med de som har det verst. Da er virkeligheten ofte ille. Jeg har sett med egne øyne hvor urettferdig fordelt verdens goder er.
Det er absurd at noen kan ha så mye, og andre nesten ingen ting.
Men det er ikke ulikhetene som har vært samtaleemne, eller det som har vært grunnlaget for bekjentskapene og båndene som har blitt knyttet i løpet av disse dagene.
Det har vært alt som er likt. Mamma har møtt lærerkollegaer og utvekslet erfaringer. Jeg har møtt mødre som også har barn som biter i puppen når de ammes, og som gråter og tramper når de ikke får viljen sin. Filippa har lekt. Non stop i flere timer og uten en gang å be om hjelp til å oversette. Det har det ikke vært behov for.
Jeg reiser fra denne landsbyen stum av beundring og stolt over å være Planfadder. Menneskene jeg har møtt har en styrke, et pågangsmot, en drivkraft og en unik evne til å se muligheter i en situasjon mange ville ansett som håpløs. De har et felleskap og en omsorg for hverandre som er ufattelig inspirerende.
Jeg er så imponert over tilstedeværelsen til Plan. Innsatsen til frivillige og ansatte. De jobber langsiktig, og kommer fra lokalmiljøet. De kjenner barna, og de jobber tett på lokalsamfunnene for å definere hva de har behov for.
Det har vært helt spesielt å møte Tassy og Sharon. To ekte jernkvinner fra Rwanda som har hjerter store nok til å romme alle barna de er i kontakt med gjennom sitt dedikerte arbeid.
Derfor tviler jeg ikke på at skolen som skal bygges i landsbyen vi har besøkt, vil være på plass snart. Sentiya, broren og alle de andre barna vil få muligheten til skolegang, helsehjelp og en lysere fremtid.
Det er jeg så takknemlig for å få være en liten del av gjennom våre fadderskap. Om du ønsker å bli Plan Fadder kan du gjøre det her.
Fra besøket på barneskolen til Plan og deres mobile helsestasjon som er innom.
Vi fikk være med å hente vann. Det var en 30 minutters tur ned en dalside og opp igjen.
Filippa laget 100 vennskapsbånd av tre garnnøster vi hadde med oss hjemmefra♥
Bildene som er delt er selvfølgelig i henhold til Plans regelverk. Og de tar barnas beskyttelse på alvor. Dette betyr at det er innhentet tillatelse fra de foresatte til barna på bildene, og at det aldri opplyses om akkurat hvor vi er eller barnas fulle navn. Du kan lese mer om dette her.
Jørgine♥
Foto Jeton Kacaniku
Dere er en helt fantastisk, herlig, fin gjeng!
Et par av bildene kom to ganger, forresten!
For ett fantastisk fint innlegg, tårene triller. Filippa er så heldig som får være med, og tenk at hun har laget så mange vennskapsbånd ! Både i hjertet og med garn. Jeg har lyst å ta med datteren min og besøke vårt fadderbarn når datteren min blir større, for en opplevelse å få møte fadderbarnet sitt og få se Plan sitt arbeid med egne øyne. Gleder meg til å lese mer om deres opplevelser ❤️
Flott innlegg. Nydelige Filippa!
Tror den siste lenken har falt bort! «Du kan lese mer om dette her.» skrives etter du forklarer at du har tillatelse mtp publisere bilder og sånt, men ingenting er klikkbart 🙂
Etter å ha lest de siste innleggene dine, sa jeg opp Goodiebox’en min og meldte meg som Plan-Fadder!!
Så flott, Torunn! Det synes jeg var en god idé 👍
Wow! Dritbra!
<3
For en fantastisk opplevelse, og så fint at Filippa kunne være med 🙂
Teit spørsmål på et så viktig innlegg, men hvor er den lyse buksa fra?
Hei! Det er fantastisk å lese om opplevelsene og tankene som blir gjort rundt en slik reise. Og sant nok, det som virker som et lite beløp for oss, kan hjelpe utrolig mye. Vil bare si, kanskje dere ble fortalt historien, skolen du har bilder av her var også en gave fra en norsk 26 år gammel jente – som tegnet, samlet spons og hadde ansvar for bygging. Hun samlet lignende erfaringer som dere og ville gi noe tilbake. Synes det fortjente to ord. Og kanskje inspirere til at andre som har en drøm om å gjøre noe lignende forstår at det er mulig. Det er noen gangner vanskelig å forstå at ting som vi tar for gitt – å ha tilgang på skole, tilgang på helsehjelp – ikke er tilgjengelig for alle der nede. Anbefaler å ta en titt på arbeidet hun driver med. (Anne Rakel Almås)
Her mikset jeg visst litt. Sånn er det å være engasjert venninne. Det var helseposter – ikke skole! Fortsatt verdt å ta en titt på arbeidet hennes.
Hei, Jørgine! Ser du reagerer sterkt på kommentarene du får på instagram angående fremstillingen av Rwanda og barna der.
Jeg ønsker av hele mitt hjerte å komme med et råd jeg synes alle av oss burde bli flinkere til å følge ‹3 LYTT til folk som kan og vet mye om noe! Vi har så mye å lære. Vi kan selvsagt avskrive kritikken og si oss uenige, men alltid LYTT. Tenk over «kan det være noe i denne kritikken jeg burde ha tenkt på? Kan jeg lære noe av dette menneskets måte å se situasjonen på? Kan denne personen mer om dette temaet enn meg?»
Problemet med europeeres syn på hele Afrika som ett stort, fattig land har vært diskutert blant entografer og sosiologer i årevis, og «white saviors» er et velkjent eksempel på moderne imperialisme. Endelig har diskusjonen nådd «folk flest»! La oss tørre å diskutere det, i stedet for å gå rett i forsvar. Vi kan lære SÅ mye av det å være ydmyk og lytte til folk som kan mye om noe!
Dersom du ønsker å lese om denne tematikken kan du for eksempel ta tak i Orientalism av Edward Said. Ønsker du noe «lettere», se de satiriske klippene til SAIH. De er fantastiske! For eksempel dette: https://www.youtube.com/watch?v=ymcflrj_rRc Stereotypes harm dignity!
Ønsker deg en nydelig morsdag, gratulerer!
Hei,
Jeg bare lurer på: er dette markedsføring? Har du betalt for denne turen selv, eller er det Plan som har ‘invitert deg’?
Mvh Sara
Plan har ikke betalt denne turen for meg og det var ikke et markedsføringsstunt. Alt jeg har skrevet fra reisen er på eget initiativ og selvsagt ikke betalt for <3