Jeg sjekket nettopp hvilket innlegg i 2019 som ble mest lest. Av nysgjerrighet bare.
Innlegget helt på topp heter «Så tren opp selvfølelsen. Utfordre den.» Noen som husker det? Jeg ble i alle fall fryktelig glad for at det var nettopp dette jeg nådde ut til flest mennesker med i året som gikk♥
For det er jo like aktuelt nå. Selv om det ikke er noe bikinivær enda!
Les det gjerne igjen, eller for første gang. Alt ettersom♥
For noen dager siden delte jeg mine tanker om hvor vidt det var innafor eller ei at jeg publiserte bikinibilder fra ferien på Instagram. Jeg konkluderte med at det var det. At jeg også er en del av mangfoldet, en av mange kropper. En litt over gjennomsnittet trent en, men allikevel en kropp flere kan relatere seg til. En skjønn forening av muskler, arrete og brune legger, et flate bryst, strekkmerker på magen og lårene, brede skuldre, litt løshud over bikinitrusen og ei fin lita rumpe.
Det er sånn jeg ser ut. Og for de fleste av oss er nok utseendet det første man legger merke til når man møter et nytt menneske. Det er vel sånn vi er programmert?
Men etter å ha tatt et mentalt bilde av utseendet til den som står foran oss, memorert vedkommende i hukommelsen, så er det andre ting man noterer seg. Er det ikke?
Det er sjeldent man møter noen som fører en samtale mens de stirrer på magen din, brystene dine eller analyserer det du har på deg. Altså, det finnes jo den type mennesker også, men de er jo sjeldent verdt å prate med uansett, så la oss utelukke den kategorien akkurat nå.
Man tenker vel heller over utstråling, innstilling, væremåte og kjemi. Eller?
Det er i alle fall det som sitter igjen hos meg, og når jeg tenker på vakre mennesker så er det ikke først og fremst utseende til personen som popper opp i hodet mitt.
Mamma er en av de fineste menneskene jeg kjenner. På grunn av den hun er. Det hun betyr for meg og hvordan hun er mot andre.
Lenge før jeg ble glad i Vegard, og lenge før han ble godt trent, tenkte jeg på han som en aldeles nydelig person. For at han tør å være seg selv, for den syke humoren og empatien han har for de han er glad i.
Jeg beundrer ingen pågrunn av hvordan de ser ut. Jeg elsker ingen pågrunn av hvordan de ser ut. Jeg har ikke skaffet meg venner basert på hvordan de ser ut. Ingen gjør meg glad pågrunn av hvordan de ser ut, og jeg gjør ingen glad pågrunn av hvordan jeg ser ut.
Det er helt irrelevant i den sammenhengen.
Betyr det at et pent utseende aldri kommer en til gode? Nei.
Betyr det at ideal kroppen ikke finnes? Nei.
Det er klart det er enklere å ikke ha ekstra kilo å drasse på. Lettere å finne klær om man smetter inn i en ekstra smal. Det er klart det kan være mindre komplisert å møte det motsatte kjønn om man blir ansett som fin å se på. Det er klart det blir flere komplimenter knyttet til utseende. Flere blikk. Mer bekreftelse på den fronten.
Men det kan allikevel ikke være slik at gode, trygge, solide relasjoner er forbeholdt pene mennesker. Og det samme må jo gjelde mestring og måloppnåelse. Morsomme, spennende og givende opplevelser.
Og det er jo strengt tatt det man sitter igjen med? Det er det som skaper de gode minnene.
De fine øyeblikkene man deler med de man elsker. Gangene hvor man får til noe man hadde jobbet for. Ble kjent med nye mennesker. Levde livet. Enten det var med vinterjakke, i undertøy eller i badedrakt.
Derfor blir jeg oppriktig trist av å lese i kommentarfeltet under bikinibildet mitt at om en bare hadde hatt den kroppen… da skulle man ha gått i bikini hele sommeren.
Jeg skjønner jo tankegangen, men det skal jo ikke være slik!
Det kan jo ikke være slik at hvilken størrelse som står i merkelappen på bikinien skal avgjøre om man tar den på seg eller ei. At formene på kroppen din skal avgjøre hvor vidt du kan bade, spille volleyball, få sand i trusa, sole deg, stupe, hoppe eller bare ligge paddeflat på en håndduk og nyte påfyll av vitamin D.
Det kan bare ikke være sånn at man skal gå glipp av tid med venner, familie, ferie eller utflukter fordi man ikke er tynn nok, trent nok eller pen nok?
Og noen tenker kanskje at dette er problemstilling jeg vet lite om. At jeg aldri har gått glipp av noe fordi jeg har kjent på følelsen av å ikke være bra nok som jeg er.
Men det har jeg. Jeg som alle andre har komplekser. Jeg kan også føle meg dritt, dum og liten. Helt sikkert i langt lavere skala enn mange andre, men jeg tror vi alle kjemper mot mange av de samme følelsene. Ikke i like stor grad bare.
Jeg må jobbe for å ikke sammenligne meg med andre. Være fornøyd med den jeg er, det jeg har og måten jeg ser ut på. Og jo eldre jeg blir, jo mer lykkes jeg med det.
Det er en prosess, men underveis klarer jeg stort sett å senke skuldrene. Gi faen i hva andre måte mene, og bare være meg. Også i bikini.
Det ønsker jeg meg at dere også skal klare! Kanskje ikke med glans de første gangene, men alt man trener på blir man bedre på.
Så tren opp selvfølelsen. Utfordre den.
Jeg lover deg at du er bra nok. Og du har like mye rett til å flekke av deg klærne som alle andre.
Pliiis nyt sommeren fine lesere!!! Uansett om du veier 40 eller 120 kg!!!
Jørgine <3
Fantastisk skrevet!!
Spot on! Utrolig bra skrevet – sannhet rett og slett. Er bare en selv som virkelig kan holde gleden tilbake, gleden i livet og gleden i å være seg selv og være den man er i den kroppen man har fått.
… Jeg tenkte mens jeg leste at jeg skulle ønske du hadde en podcast hvor du snakket om sånt som det her. Mental helse! <3 det er så viktig!! Og du får virkelig det frem på en forståelig og ekte måte, som treffer – fordi det er sant!
Heier på deg Jørgine. Du er fantastisk. En kriger imot strømmen som tør å si det som det er.
Gleder meg til FunkyGineChallenge 2020!!
Hadde jeg hatt det VÆRET der – SÅ hadde jeg gått i bikini hver dag.
Er det ikke slik det burde vært? Uansett hvordan vi ser ut. Og tenk om alle bare ga litt mer blaffen i å tenke på hvordan andre tenker at man ser ut i bikini… det er bortkastet tid, selv har jeg aldri tenkt «å, du burde ikke gå i bikini», gjør noen det? Og hvis noen tenker slik, er det virkelig vits å bry seg om de..
Mange gode poenger i innlegget ditt!
Veldig bra skrevet, Jørgine! Enig i det som blir sagt i kommentarene, du skulle hatt en egen podcast der du snakket om akkurat dette. Heier på deg!
Nydelig, nydelig skrevet. Godt å friske opp i minnet! Jeg blir nesten stolt, noe som er litt rart å si, i og med at jeg ikke kjenner deg, men jeg blir stolt! Stolt over flotte, sterke, fornuftige jenter som veier opp for presset som ellers er i sosiale medier! Vi er så sykt bra alle sammen, når vi alle sammen jobber mot samme mål; aksept og egenkjærlighet!
Takk, Jørgine❤️ Selv om dette ikke løser selvtilliten «just like that», så er det et viktig budskap og noe man skal tenke på. Jeg selv har gått opp 10 kg i sykdom, og nå som jeg er frisk og kan trene så hater jeg å gå på trening pga speilene der. Selv om jeg elsker å trene. Jeg er absolutt ikke tjukk, jeg var bare veldig FIT før. Fettprosenten har økt og buksene passer ikke lenger, og det er tøft. Jeg gruer meg til sommeren som jeg egentlig elsker, og liker vinteren som jeg egentlig hater fordi jeg kan bruke store klær for å skjule vektoppgangen. Jeg syns det er så trist og skulle ønske jeg bare kunne godta kroppen som den er nå, og jobbe for å få tilbake kroppen jeg hadde(selv om jeg heller ikke da var helt fornøyd, men mer enn nå).
Elsker dette innlegget!
Lar du Milano bere rive puppen din når ha skal ha melk?
Var dét hovedpoenget du fikk ut av denne flotte teksten? 🤔
Anonym: det vil jeg tro at hun gjør, naturlig nok. Det er liksom litt sånn det er å ha en ettåring som ammes😊
Fantastisk innlegg, Jørgine! Takk❤️ du er en inspirasjon på mange, mange fronter! Ikke bare når det kommer til trening. Jeg elsket funkyfam, mye på grunn av den kjærligheten og nærheten du og familien din viser hverandre. Det var utrolig inspirerende å se på 🙌
Om han er sulten, koffer skulle han ikkje det? Eg åpner kjøleskapet når eg er sulten og.
Så fint innlegg❤ Føltest godt å lese det!
Var så godt å lese dette innlegget ditt,så det ikke i fjor.i dag traff det meg,slitt i ett par år med å klare å trene og vekt gikk bare opp.ifjor så oppdaget de en stor hjernesvulst på meg,som heldigvis kom ut og nå skal jeg leve med skavankene mine😊utfordringer som ikke luktesans ,smakssans eller sultfølelse ,da har livet fått nye utfordringer.målet er nå å trene og gleden er på vei.så i dag traff ditt innlegg ❤️Takk lev livet og tren og vær glad som en er❤️
Det fineste innlegget ❤️
Har dere fint med jula og ny året ❤️❤️
Jeg «kjeftet» litt på deg angående plan fadder som betalt reklame, men jeg håper du forstod at det var ment saklig og at det var min oppfatning. At det gikk i mot det jeg syns er riktig. Det var ikke for å «ta deg». Når det er sagt, så har jeg fått en større forståelse av saken fra både din og plans side, og jeg ble plan fadder allikevel 🙂 (understreket også tydelig i kommentaren min at jeg beundrer deg stort og at du er et godt forbilde,Så det var ingen hate kommentar .)
For det er du- et forbilde !
Jeg håper du er så ekte som du fremstår. Med det så mener jeg at jeg håper du har det godt med deg selv helt på ekte 💖
Jeg både håper og tror det , for smilet ditt kan smelte snø og det smitter over på andre.
Allerede der gjør du en stor forskjell.
At du i tilegg tør å vise at ting ikke er slik man tror når man ser retusjerte reklamebilder ,har syv tonn sminke eller at kroppen er uten merker bare fordi man trener veldig mye- gjør at jeg beundrer deg enda mer.
For det er ingen selvfølge at selv om man er fornøyd og tilfreds i egen kropp med alle dens positive og «negative» ting, så er man komfortabel med å vise «hele verden» det . Men du tør det . Enda en grunn til å beundre deg.
Jeg beundrer også mamman din, for et sted må du ha fått det fra å være så trygg ,åpen og god. Så stor kjærlighet til dine søsken og Så åpne dere har vært om at ting var tøft når du var ung . at folk allikevel nå kan se hvor nære dere er nå også er så fint. At man får ta del i livet ditt fra flere sider enn den perfekte.
Fight,break up & make up . Det siste er det viktigste . For de to første kommer man sjeldent unna i noen relasjoner,og det trenger folk å vite. Du når ut til mange og viser at det er normalt. Dere er beundringsverdig alle sammen.
Dette ble langt , men du som alle andre trenger å høre du er god nok . Jeg tror på at du er trygg på det selv , men jeg vil du skal vite hvorfor du blir beundret .
Barna dine er heldige ,man ser så tydelig at de er lykkelige og trygge barn. Det betyr at du er en god mamma .
Og så til slutt, det viktigste Og mest beundringsverdige med deg;
Alle som har fulgt deg siden starten vet at livet ikke alltid har vært snilt mot deg . Vi fikk se hvordan hele fundamentet ditt brått ble revet ned og hvordan du stod fortvilet igjen.
Til og med dette har du delt , og vi har fått følge deg og se hvordan du gradvis har bygget deg opp igjen. Stein for stein, se deg utvikle deg og stable deg på beina og se det ekte smilet som smelter snø komme mer og mer tilbake .
For ikke tro at jeg tror det har vært lett For deg å dele alt. Jeg vet det ikke var det. Du er bare menneske du også.
Men så viste du da, oss som lesere, at når alt er håpløst så blir det alltid bedre allikevel. Noen ganger tar det lang tid , andre ganger går det raskere. Ingen fasit annet enn at man må tømme sekken og prøve..
Man trenger å se sånn. Du har aldri ba7re delt det som er fint , du har latt oss få ta del i en utvikling og en personlig reise både på godt og vondt. Og det , det beundrer jeg deg aller mest for !
(Høres ut som du avslutter bloggen og dette er siste tale.. Haha beklager!)
Heia deg, jørgine!
Et fint innlegg 😌 Og absolutt mange burde ta til seg, man er god nok som man er.. selv om man har noen kilo for mye eller noen kilo for lite. Selv om det ikke alltid er like lett når det gjelder seg selv! En er sin egen største kritiker hva gjelder komplekser .
Opp i « vekt « er også en ting som absolutt burde bli satt mer fokus på.. ned i vekt er veldig opplyst på mange nettsider, reklame, blader osv. Er det sjeldent en finner overskrifter som» Hvordan gå opp i vekt» på noen av de.
Hva med etter fødsel, der er det også veldig fokus på ned i vekt fortest mulig, få tilbake kroppen. Men der og vil jeg også tro at mange føler seg mer vel i svangerskapet med noen kilo ekstra, og som ikke vil rase av seg alle kiloene etter fødselen igjen. For noen er det et problem på lik linje med å gå ned i vekt og gå opp i vekt, og kommentarer på « så tynn du er» er ikke alltid positivt i ørene på en som virkelig ikke vil være så tynn. Dette kan være like sårende. Dette er også en problemstilling som burde blitt satt mer i fokus!
Elsker forresten og lese bloggen din 😌😌