Jeg skal prøve å forklare

I dagens episode av Funkyfam er vi på ferie i Sanremo. Byen hvor jeg tilbrakte store deler av barne- og ungdomsårene mine.

Mamma sier at årene i Italia var hennes beste og verste år, mens jeg forteller at jeg var drøyt rampete. At det gikk så langt at jeg ble sendt hjem til besteforeldrene mine i Norge for å fullføre videregående i Ålesund.

Nå har jeg skrevet om dette før her på bloggen, og episoden fra i dag, gir et ganske ok innblikk. Men samtidig blir det kanskje litt usammenhengende og kryptisk?

Jeg tenkte i alle fall at jeg skulle forsøke å gå litt mer i dybden. Forklare så godt jeg kan hva som skjedde.

Mamma, tvillingene og jeg flyttet til Italia for at vi ungene skulle lære oss flytende italiensk. 

Vi begynte på skole og barnehage, mamma skulle jobbe som reiseleder.

Overgangen fra Norge til Italia gikk ikke helt smertefritt, og jeg brukte litt tid på å finne meg til rette. Jeg var ofte i konflikt med andre jenter, og ble i overkant tøff for å dekke over at det å være ny, uten å beherske språket eller forstå meg helt på kulturen, var skremmende.

Jeg fant allikevel mer og mer ut av det. Fikk etterhvert en stor vennekrets, gjorde det bra på faglig, var på skolelaget i friidrett og trivdes veldig godt.

Men jeg fortsatte å være den litt for bråkjekke jenta som ikke var redd for noen ting. Det var jo den jeg hadde utgitt meg for å være helt fra starten.

Nå i etterkant er jeg på mange måter glad for det, for alternativet hadde vært å la meg overkjøre av småkjipe jentegjenger som ikke ville ha konkurranse av en nykommer, og sikkert ikke turt å kreve min plass.

Samtidig var det et image som det etter hvert ble mer og mer krevende å leve opp til. Det funket bra så lenge jeg kunne være vågal og tøff i idrett, eller i uskyldige leker i skolegården… men, som kom litt ut av kontroll da tenårene slo ut i full blomst og kjærestegreiene ble litt mer seriøse.

Det hjalp heller ikke at det var krevende å være hjemme. Mamma og faren til Noah var midt i et brudd som ikke ble lett for noen av oss, aller minst mamma. Det gjorde meg også sint. Det hun måtte gjennomgå. Men jeg var for ung til å støtte henne, og jeg følte meg så hjelpeløs at jeg sikkert utagerte på andre områder i stedet.

Jeg begynte å date rampegutter som var mye eldre enn meg. Som kjørte for fort, drev med småulovlige aktiviteter, tok partydop og røyket.

Jeg havnet i slåsskamper, sa svært sjeldent nei til dumme påfunn, stakk av hjemmefra utallige ganger, dreit i skolen, festet og levde et liv som var langt over det jeg egentlig kunne håndtere som femten, sekstenåring.

Jeg skjønte det selv. At nå hadde alt for mange snøballer begynt å rulle, og jeg syntes det var vanskelig å snu. Finne tilbake balansen, tryggheten og meg selv.

Derfor protesterte jeg ikke da mamma sa at etter sommeren skulle hjem til Bestemor og bestefar. Hun og guttene kunne ikke reise enda. En barnefordelingssak sto i veien og hun visste at det kom til å ta tid å få med seg Noah.

Derfor ble det tryggest å sende meg i forveien.

Noe jeg gjorde og som jeg er veldig glad for i dag.

Så ja. Det ble turbulent det siste året. Helt klart.

Men sett bort i fra det. Vi lærte flytende italiensk, og årene i Italia var fantastiske! Virkelig <3 

Ga det litt mer mening da?

Jørgine♥

Kommentarer

  6. Så spennende å høre, fortell gjerne også om hvordan det ble da du kom tilbake til besteforeldrene dine i Ålesund❤️ Den overgangen var kanskje også litt ny, selv om du var klar for det?

    Svar

  8. Jeg digger serien og syns du har opplevd mye tøft i livet ditt, men kommet ut som en bra og råsterk jente selvom 😊😊💪🏻💪🏻 Både psykisk og fysisk 😊
    Stå på, følger deg 💪🏻🙏🏻

    Svar

  10. Bra å ærlig serie som jeg digger å se på , man blir bare sterkere av å oppleve ting på en annen måte ❤️

    Svar

  13. Liker serien deres utrolig godt og blir så inspirert av deg 🙂 syntes du er veldig tøff som skriver om dette og ikke minst tørr å vise det i programmet deres, det står det så mye respekt av.

    Svar

  17. Det er så flott å se at du er så åpen og ærlig, også om de øyeblikkene i livet man ikke akkurat er stolt av… Dette kan nok mange kjenne seg igjen i. Takk for at du er deg selv og viser den ekte deg, på godt og vondt! Det inspirerer nok andre til å tørre å være seg selv 100%. ❤️

    Svar

  23. du La ut en rabattkode på Devold som skulle vare til jul? Finner den ikke igjen! Gjelder den fortsatt? 🙏

    Svar

  26. Jeg syns du er helt super! Men etter og ha sett litt på Funkyfam, så syns jeg litt synd på mannen din. Du sier selv du er sjalu? Ville aldri latt Morten være med på Skal vi Danse osv… men du tar med Morten på restauranten til eks kjæreste? Tenk om det var Morten som ville ha deg med på restauranten til sin ex? Du har snakket mye om hvor slem du var med Morten før dere ble et par. Er vel egentlig ganske raust av Morten bare det og ha din ex på middag? Er selvfølgelig best for barna, men er mange som ikke ville klart og være så rause. Tviler liksom litt på om du hadde klart å gjennomføre de situasjonene selv som du setter mannen din i …

    Svar

  27. Du er en fantastisk og flott person, og jeg har truffet deg og trent med deg for noen år siden. På den korte tiden viste du oss alle at du er unik <3 . Forsett å være deg og serien er fantastisk. Det samholdet dere har i familien er unikt <3

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Les mer om vårt personvern
Raske nettsider og design fra Webexpressen.no