Archives for juli 2019

10 000 lire i lommepenger!

Annonse VISA

Dere har sikkert fått med dere at jeg er halvt italiensk, og at jeg tilbrakte store deler av både barne- og ungdomsårene mine i Italia.

Men det dere kanskje ikke vet, er hvor jeg vokste opp. For det er her vi er nå. På ferie.i Sanremo. En by i Liguria. Nord i Italia, nesten på grensen til Nice i Frankrike.

Da vi flyttet var jeg åtte år, kunne ikke språket så godt og hadde støttelærer i italiensk. Alt var nytt, annerledes og uvant.

Men jeg fant meg fort til rette, og oppdaget at jeg hadde mer middelhavsblod i årene enn jeg visste.

Jeg husker at valutaen her den gangen var lire. Tusenvis av lire, og hver lørdag skulle jeg få 10 000 av mamma i ukepenger. Om jeg hadde oppført meg vel og merke, så det var ikke alltid jeg fikk.

Det var like mye som en norsk femtilapp, og man fikk faktisk kjøpt ganske mye for de pengene!

Jeg husker også at mamma hadde sjekkhefte, og at Visakort så man lite til. Man kunne ta ut penger i minibanken og betalte stort sett alltid i cash! Kun et fåtall steder tok kort og der handlet ikke jeg uansett.

Først da jeg flyttet tilbake til Norge som 17 åring fikk jeg Visakort. Noe alle mine jevnaldrende hadde fra før av. Og hadde hatt en stund.

Men nå kan man betale med Visa så og si overalt. Med unntak av gatemarkeder og små lokale grønnsakhandlere.

Det er digg. Slippe å styre med kontanter, veksling av penger, jakte på minibanker eller hoderegne når man skal betale!

Et lite tips. Når du bruker Visakortet til å betale for noe eller ta ut kontanter der du er, kan det hende du blir spurt om du vil betale i lokal valuta eller norske kroner. Ved å velge den lokale valutaen får du vanligvis den beste valutakursen og unngår skjulte avgifter!

Om du vil lese mer om fordelene ved å bruke Visa, så kan du gjøre det her.

Skulle jeg forresten laget en liten Sanremoguide til dere? Det er virkelig en veldig fin feriedestinasjon. Både med og uten barn!

Og her kommer et lite bildedryss fra den siste uken

Jørgine <3

    Vi nyter!!

    Annonse Fabel

    Endelig sommer og endelig Italia! Vi nyter!

    Valg av ferielektyre er en viktig del av reiseforberedelsene, så når vi drar til Italia, har jeg alltid sørget for å ha minst en’ bok til reisen, og så kjøpt et lass med lesestoff her hos bokhandelen i Sanremo.

    Jeg har en forkjærlighet for bøker av gamlesorten. De av papir med illustrasjon på forsiden, men i noen sammenhenger er lydbøker fra Fabel likevel svært gode å ha.

    Derfor ble det færre bøker i papirformat i år. Bleier, drikkeflasker, snacks og våtservietter tok opp plassen til bøkene i håndbagasjen, og med en sovende Milano i fanget på flyet, var det både praktisk og behagelig å ha bok på øret og hendene fri.

    Det ble Bienes historie, av Maia Lunde på turen i år. Den hadde jeg begynt på hjemme, og ikke blitt ferdig med før avreisen. En vakker og litt skremmende historie om bienes død. Svært praktisk å fortsette med lydbok så jeg slapp å dra med meg en halvlest bok på tur.

    Jeg må forresten få anbefale Husdyret, av Camilla Grebe. En døds spennende og litt annerledes krim hvor lytteren blant annet følger prosessen som en av hovedpersonene gjennomgår på veg inn i demens. Som sagt en fin og veldig spennende bok.

    Filippa hører på Agnes Cecilia, av Maria Gripe. Den leste jeg som barn og den kan jeg anbefale til alle, kanskje mest jenter, som liker bøker med en blanding av mystikk og følelser en kan identifisere seg med. Jeg elsker den forfatteren!

    Når det blir min tur til å sløve uten unger på stranden, hører jeg også på lydbok. Fantastisk å kunne «lese» i solen uten å måtte myse ned i boken på grunn av sterkt sollys.

    Ønsker meg som vanlig gode bok og lydbok tips om dere har noen!! Leser mest krim, men prøver å variere!

    Om du ikke har testet Fabel før kan du gjøre det gratis i fire uker. Sjekk det ut HER.

    Ønsker alle Fabellyttere og andre lesere en fortsatt nydelig boksommer♥

    Jørgine♥

    Det trenger ikke ta mer enn 30 minutter!

    Å trene trenger ikke være spesielt tidkrevende, det trenger heller ikke bety at man må prioritere bort så voldsomt mye annet, selv om det er fort gjort å tenke det…

    At man må beregne tiden det tar til og fra treningssenteret. Eventuell parkering. Skifting. Rigging av utstyr og vekter, og så videre.

    Men det kan gjøres langt enklere enn som så, og dere som følger meg jevnlig, har nok hørt dette maaange ganger før.

    Men sånn er det når man har en fanesak. Den må gjentas. For min erfaring er at det fort gjort å glemme hvor enkelt det faktisk kan være å ta seg en økt.

    Bruker oss. Funkyfam på ferie som eksempel 😉

    I går trente vi i underkant av 30 minutter. Det var vel og merke tvillingene sin andre økt for dagen, men for oss andre holdt den i massevis.

    Vi brukte murkanten i den fine hagen til huset vi leier. Altså ingen utstyr eller vekter, og vi behøvde ikke forflytte oss.

    Økten var tung, effektiv og med korte pauser.

    Vi hadde ingen tid å miste. Bassenget ventet på oss.

    Derfor ble det fem kombinasjonsøvelser hvor vi fikk jobbet oss gjennom store deler av kroppen. Hver øvelse gjennomførte vi i fem minutter før vi gikk over til neste. Alle gjorde så mange repetisjoner de klarte i løpet av den tiden. Så tok vi en liten pustepause før vi fortsatte på neste øvelse.

    Økten kan tilpasses alle. Man kjører det tempoet man selv ønsker og arbeidsperiodene kan for eksempel kortes ned. Det går jo også an å jobbe ett minutt på hver øvelse og heller kjøre flere runder.

    Hvem har lyst å teste?? La oss kalle det ei litta #funkyginechallenge.

    Jørgine♥

    Siste episode av Vegard X Funkygine!!!

    I dag ble siste episode av Vegard X Funkygine lagt ut. Siste!

    Det kjennes veldig rart og det føles nesten som en slags kjærlighetssorg. For selv om vennskapet vårt på ingen måte er over, så har serien betydd så mye for oss begge.

    For så mange ulike grunner. Men for min del aller mest fordi jeg har fått en venn for livet.

    Noe jeg måtte forsikre meg om i går kveld. Jeg fikk Vegard til å love meg at vi kjører på videre. At vi skal fortsette å elske hverandre like høyt.

    Store ord. Jeg vet. Men sånn er det. Akkurat sånn. Og sånn skal det fortsette å være. For alltid.

    Jeg er litt emosjonell akkurat nå. Så nettopp episoden, så du skjønner når du ser den, med mindre du er iskald da så klart.

    Vegard. Takk for at jeg får være din venn. Takk for at du har stolt på meg og latt meg hjelpe deg til å bli sunnere, sterkere og tryggere. Takk for at du er du. For meg og resten av familien min.

    Og så må jeg nesten takke noen til.

    Wibeke. Som har vært med oss fra dag en. Som har filmet, hatt regi. Holdt kontroll og organisert. Som har klart å heie, gråte, sikre god lyd ( 😉 ) og holde kamera. Alt på en gang. Du er enestående og så søt at det nesten er til å dåne av. Håper du er stolt over det du har fått til med denne serien. For det er faktisk ganske rått.

    Og selvfølgelig Siri og Stina. Dere er helt nydelige begge to. Og så flinke!

    Jeg er stolt over å ha fått jobbet med dere, og glad for å ha blitt kjent med dere.

    Og sist, men ikke minst, Vegard x Funkygine «fans»… takk for følget!! Dere har vært det best tenkelige støtteapparatet, og jeg elsker måten dere har heiet frem godgutten min på.

    TAKK!

    Og nå. Kjør film!!! Siste og lengste episoden så langt. Håper dere liker den❤️

    Jørgine♥

    Stolt, rørt og glad!

    Egenreklame

    I vinter og hele høst har jeg jobbet med et prosjekt. Et tidkrevende prosjekt, som jeg inn i mellom tenkte vi ikke kom til å komme i mål med i tide.

    Men det gjorde vi. Vi klarte det. Pappa og jeg.

    Vi har skrevet bok sammen. En kokebok, og det er fortsatt litt rart å si det høyt, for dette bokprosjektet har vært så spesielt. Underveis har jeg noen ganger glemt at det vi jobbet med faktisk skulle deles med andre, for alt ble så utrolig personlig. Noe vi gjorde for vår egen del.

    Forholdet mellom pappa og meg har ikke vært helt avklart. Han var på en måte fremmed, samtidig som han ikke var det. Vi var familie, samtidig som vi ikke kjente hverandre så godt som vi burde.

    Vi har lært hverandre å kjenne etter at jeg ble voksen, og det var først i en alder av 29 år at jeg snakket med pappa om hvorfor ting ble som de ble.

    Jeg har aldri klandret ham for at han ikke var klar for å bli forelder da jeg ble unnfanget. Det kan jeg forstå. Men at vi ikke klarte å bygge en relasjon etter at vi faktisk møttes, har vært vanskelig for meg.

    Og det har vi egentlig aldri snakket om. Aldri diskutert hvorfor ting har blitt som de har blitt. Det har bare vært sånn.

    Men i vinter skjedde det noe. Over en pizza på et nyåpnet sted i Oslo, bare vi to, ble vi enige om å legge inn et ekstra gir. Snakke med hverandre oftere. Styrke relasjonen. Bli en større del av livene til hverandre.

    Pappa er ikke så flink med ord. Og jeg synes det er vanskelig å være åpen nok til å gjøre meg sårbar. Men han kan mat – og jeg elsker å spise den, og selv om vi nå har begynt å si at vi er glad i hverandre, har han tidligere gitt meg en slags kjærlighetserklæring gjennom innsatsen han har lagt ned på kjøkkenet. Der har han aldri slurvet, for der er han på tryggere grunn enn når han må uttrykke seg verbalt.

    Vi bestemte oss for å møtes jevnlig for å lage mat sammen. Bli bedre kjent, og komme tettere på hverandre over kokende kjeler, og til lyden og lukten av olivenolje og hvitløk som putrer i panna.

    Ettersom jeg aldri har vært redd for å gjøre flere ting på én gang: Hvorfor ikke gjøre det hele til et bokprosjekt? Legge litt ekstra press på oss begge. Tvinge oss til å faktisk gjøre det vi hadde bestemt oss for. Prate mer, møtes oftere og bli bedre kjent.

    Resultatet heter Våre beste pastaoppskrifter og består av sunne, enkle og deilige pastaretter til både hverdag og fest. Kun de aller beste oppskriftene har kommet med i boken. Og vi har testet mange. Igjen og igjen. Endret, finjustert og smakt på nytt.

    Også inneholder boken historien om pappa og meg. Og alle de rundt oss, og nå sitter jeg faktisk og gråter litt. Jeg er så glad for at dette ble noe av. Og at resultatet ble så bra.

    Jeg er stolt! Veldig stolt.

    Og nå kan resultatet altså forhåndsbestilles. Den som kjøper før 1 august, får boken signert i posten en måned før den kommer i butikk. Altså i midten av august.

    Er så spent på hva dere syns!!!

    Kjøp boken HER ♥♥♥

    Takk til Liv, Hanne, Veslemøy, Nussara og mamma. Dette hadde aldri blitt så bra uten dere♥

    Foto: Veslemøy Vråskar

    Jørgine♥

    Les mer om vårt personvern
    Raske nettsider og design fra Webexpressen.no