Egenreklame

I vinter og hele høst har jeg jobbet med et prosjekt. Et tidkrevende prosjekt, som jeg inn i mellom tenkte vi ikke kom til å komme i mål med i tide.

Men det gjorde vi. Vi klarte det. Pappa og jeg.

Vi har skrevet bok sammen. En kokebok, og det er fortsatt litt rart å si det høyt, for dette bokprosjektet har vært så spesielt. Underveis har jeg noen ganger glemt at det vi jobbet med faktisk skulle deles med andre, for alt ble så utrolig personlig. Noe vi gjorde for vår egen del.

Forholdet mellom pappa og meg har ikke vært helt avklart. Han var på en måte fremmed, samtidig som han ikke var det. Vi var familie, samtidig som vi ikke kjente hverandre så godt som vi burde.

Vi har lært hverandre å kjenne etter at jeg ble voksen, og det var først i en alder av 29 år at jeg snakket med pappa om hvorfor ting ble som de ble.

Jeg har aldri klandret ham for at han ikke var klar for å bli forelder da jeg ble unnfanget. Det kan jeg forstå. Men at vi ikke klarte å bygge en relasjon etter at vi faktisk møttes, har vært vanskelig for meg.

Og det har vi egentlig aldri snakket om. Aldri diskutert hvorfor ting har blitt som de har blitt. Det har bare vært sånn.

Men i vinter skjedde det noe. Over en pizza på et nyåpnet sted i Oslo, bare vi to, ble vi enige om å legge inn et ekstra gir. Snakke med hverandre oftere. Styrke relasjonen. Bli en større del av livene til hverandre.

Pappa er ikke så flink med ord. Og jeg synes det er vanskelig å være åpen nok til å gjøre meg sårbar. Men han kan mat – og jeg elsker å spise den, og selv om vi nå har begynt å si at vi er glad i hverandre, har han tidligere gitt meg en slags kjærlighetserklæring gjennom innsatsen han har lagt ned på kjøkkenet. Der har han aldri slurvet, for der er han på tryggere grunn enn når han må uttrykke seg verbalt.

Vi bestemte oss for å møtes jevnlig for å lage mat sammen. Bli bedre kjent, og komme tettere på hverandre over kokende kjeler, og til lyden og lukten av olivenolje og hvitløk som putrer i panna.

Ettersom jeg aldri har vært redd for å gjøre flere ting på én gang: Hvorfor ikke gjøre det hele til et bokprosjekt? Legge litt ekstra press på oss begge. Tvinge oss til å faktisk gjøre det vi hadde bestemt oss for. Prate mer, møtes oftere og bli bedre kjent.

Resultatet heter Våre beste pastaoppskrifter og består av sunne, enkle og deilige pastaretter til både hverdag og fest. Kun de aller beste oppskriftene har kommet med i boken. Og vi har testet mange. Igjen og igjen. Endret, finjustert og smakt på nytt.

Også inneholder boken historien om pappa og meg. Og alle de rundt oss, og nå sitter jeg faktisk og gråter litt. Jeg er så glad for at dette ble noe av. Og at resultatet ble så bra.

Jeg er stolt! Veldig stolt.

Og nå kan resultatet altså forhåndsbestilles. Den som kjøper før 1 august, får boken signert i posten en måned før den kommer i butikk. Altså i midten av august.

Er så spent på hva dere syns!!!

Kjøp boken HER ♥♥♥

Takk til Liv, Hanne, Veslemøy, Nussara og mamma. Dette hadde aldri blitt så bra uten dere♥

Foto: Veslemøy Vråskar

Jørgine♥