I forgårs fylte Milano ett år, og da lovte jeg å skrive litt om livet som babymama. Vet at mange av dere som følger meg er i samme livssituasjon <3
For selv om jeg ikke har hatt en tradisjonell mammapermisjon, så er det fortsatt amming, bleiskift, soving, mating, kosing og nye milepæler som har preget hverdagen det siste året. I tillegg til å være mamma til storebror og storesøster så klart. Forskjellen er bare at for vår del så har det kanskje gått litt fortere i svingene enn hos mange andre. Uansett, jeg har nytt hvert sekund av det.
Nå er det kanskje ikke akkurat nytelse det første som slår meg når Milano våkner klokken 05.00 om morgenen, men når man ser tilbake på det, litt mer uthvilt, så har alt til og med det sin sjarm.
For det er intenst å være mamma. Spesielt til sånne småfolk. Som er helt avhengige av at man er på ballen døgnet rundt. Men så får man så mye igjen, og alt går jo…
Selv med søvnunderskudd, melkespreng og hormoner på ville veier, så er det egentlig vilt alt man klarer. Selv om man inn i mellom tror man verken skal makte eller ha overskudd til noe som helst?
Men så gjør man det allikevel, ikke alltid med glans nødvendigvis, og noen ganger trenger man kanskje litt hjelp, men fortsatt <3
Og så går jo det så fort… plutselig blir de 1, 2, 3 år… og så er det helt andre utfordringer man støter på. Helt andre bekymringer.
Men akkurat nå, nyter vi tre barn i ulike aldre, med ulike behov og personligheter.
Milano krever helt klart mest, og søvnunderskuddet vårt er det han som sørger for.
Nå har fyren heldigvis begynt å sove gjennom natten, men er fortsatt klar for nye utfordringer i gryotta. Og det gjør han samme når vi legger han. Mellom 05.00 og 06.00 står han i sengen og roper. Etter han har fått pupp i alle fall.
Det får han både morgen og kveld, og noen ganger i løpet av dagen også. Spesielt nå når vi var på ferie.
Det tenker jeg å holde på med så lenge han ønsker. Nyter ammestundene våre. Det gjør vi begge. For det er eneste tidspunktet på dagen han ikke er på farten. Helt i hundre.
Han har nettopp begynt å prøve å løpe nå. Alt for fremoverlent så klart, og det blir mange knall og fall, men han liker som sagt et høyt tempo og vil gjerne være der søsknene holder på. Helst med akkurat de samme tingene også. Storesøskene syntes enda han er for søt til å la seg irritere… men bare vent! Snart smeller de døra til rommene sine igjen foran nesen på ham. Husker fortsatt da mine småbrødre gikk fra å være dritsøte til dritirriterende.
Skal tro hvordan han vil takle det. Selv om han nok får en smakebit på det i barnehagen.
For det tjuvstarta vi med før sommerferien. En rolig start vel og merke.
Korte dager med tilvenning som den sosiale lille mannen så ut til å trives med fra første stund.
Både Filippa og Sokrates begynte i barnehage før de var fylt året, og ingen av dem ser ut til å ha tatt noen som helst skade av det. Vet det er enkelte som mener at det er alt for tidlig.
Det tenker jeg at hver enkelt forelder vet best. Alle barn er ulike og det finnes ingen fasit.
Det er mitt mammamotto.
Derfor prøver vi oss frem, gjør de vi tror er best for våre barn.
Det har funket så langt, så det tenker vi å fortsette med!
Jørgine <3
Ååå, så herlig Milano er 😍😍😍
Helt enig om at hver foreldre vet best om sitt eget barn!! 😊👍
Et herlig sjarmtroll😍 Og så gode storesøsken<3
Intenst når de er små ja, men herlighet så fort det går! Er midt i det med en på 3 og ei to mnd eldre enn Milano. Kjenner at en lever si😅
Et godt mammamotto, det lever jeg for selv. Og så at andre gjør det samme, og aldri kritisere andre foreldre.
Lykke til med bhg start. som pedagog på en småbarns avd kan jeg love deg at bhg er et godt sted for de minste:)
Bhg fra 1 år er topp det! 💛
Kan du skrive litt om det å sove natten gjennom? Hvordan dere gjorde det og hvordan kveldsrutinene er? Har en som er like gammel som Milano og kan noen dager bruke 1-3 timer på legging 😳 også våkner han gjerne 2-3 ganger i tillegg før kl 6 når han står opp..
Vær konsekvent på rutinene ved legging. Så slepp du 3 timers økter ved legging. Pysj, flaske, pusse tenner og kosedyr, synge litt og natta. Konsrkvent hver kveld hadde vi. Vår våknet rundt ettårsalder 2ggr for flaske ila natta, og det fikk han og sov videre. Så hadde vi en regel om at før kl var morgen (ca 6 som regel) var det uaktuelt å ta opp ungen. Missforstå meg rett her, men det var regel. Rutiner og det å være konsekvent er etter vår erfaring alfa omega for god soving. For stor og liten. Ja det koster av og til og det har vært tårer av og til, men holder dere ut det får dere atskillig flere koselige legginger og stunder. Husk at barn oppfatter voksnes humør, så grur du deg til legging fordi ting tar tid så oppfatter de det.
Hei. Flott at det funket for dere! Jeg vil dog påpeke at det er et skummelt råd å gi, uten videre utdyping. Å være «konsekvent», og ikke ta opp babyen, er det nå masse forskning på, og det kommer ikke akkurat godt ut. Resultatene sier at babyen så klart blir stille, og slutter å gråte, den vet det ikke hjelper. Stressnivået i den lille er dog like høyt, og kroppen er i full beredskap, den er bare stille, da den vet den ikke får trøst likevel.
Nå var det nok ikke så drastisk du mente, jeg tror nok dere var gode mot babyen deres. Det jeg mener er at det er skummelt å gi slike råd, i et så kort svar, uten mer fakta og metode på bordet.
Gi barna trøst. De er små. Selv sjimpansen holder barna helt tett til brystet det første leveåret. Barnet blir eldre, det går over, det blir lettere <3
Hilsen lektor i spesialpedagogikk
Hei. Flott at det funket for dere! Jeg vil dog påpeke at det er et skummelt råd å gi, uten videre utdyping. Å være «konsekvent», og ikke ta opp babyen, er det nå masse forskning på, og det kommer ikke akkurat godt ut. Resultatene sier at babyen så klart blir stille, og slutter å gråte, den vet det ikke hjelper. Stressnivået i den lille er dog like høyt, og kroppen er i full beredskap, den er bare stille, da den vet den ikke får trøst likevel.
Nå var det nok ikke så drastisk du mente, jeg tror nok dere var gode mot babyen deres. Det jeg mener er at det er skummelt å gi slike råd, i et så kort svar, uten mer fakta og metode på bordet.
Gi barna trøst. De er små. Selv sjimpansen holder barna helt tett til brystet det første leveåret. Barnet blir eldre, det går over, det blir lettere <3
Hilsen lektor i spesialpedagogikk
Er der du er nå! 😅 hvordan løste det seg for dere med nattesøvn? Måtte dere ta noen grep selv, eller ordnet det seg av seg selv? Går å håper på det siste 🙈 hilsen ei med baby på snart 1 år som nattammer flere ganger for natten og brukes rundt en time på legging hver kveld.
Milano har heldig ha deg også alle dere og Vegard alle sammen Milano klare ikke å miste dere for alltid vil også glad i alle dere ❤️❤️🥰🥰
Gratulerer med 1-åringen😊 For en nydelig gutt 😘
Kan du lage et innlegg om hvordan søvnrutinene var og har blitt? Du nevnte når jeg spurte at ikke noen av barna dine har tatt smokk. Det vil ikke min ha heller, og vet ikke, men tror det kan være en ulempe når man skal lage søvnrutiner. Så help a mama out?😂
Du er kjempeflink! Tre barn er ikke for pingler.
Filippa er utrolig lik mormora! 😍