Problemer er bare at jeg blir så innmari skuffa

For en halvtimes tid siden knep Milano meg i kinnet mens jeg lå og ammet for å få han til å sove. Jeg brøt ut i strigråt.

Nå skal det sies at Lou er en usedvanlig sterk unge, med kraftige never og sylskarpe negler, men det var vel strengt tatt ikke derfor tårene sto som en foss ut av øynene på meg. For ett minutt senere lo jeg hysterisk. Så hysterisk at jeg lurte på om det hadde klikka for meg.

Det er vel mer naturlig å anta at det muligens er litt mye nå. Noe som gjenspeiles i en smekkfull timeplan. Jeg tror jeg skal klare alt. Helst uten så alt for mye hjelp.

Når man da i tillegg har tilbrakt de to siste dagene i retten (vi er i sak mot tidligere eier av leiligheten vår på grunn av opplysninger vi mener vi burde fått før vi kjøpte) og familiens siste tilskudd er på sjette dagen med feber, da er et aldri så lite sammenbrudd rett og slett på sin plass?

Problemer er bare at jeg blir så innmari skuffa over meg selv når jeg mister det, for jeg vet jo at jeg kun har meg selv å takke. Ingen tvinger meg eller pusher meg til å gjøre noen ting som helst. Det er bare jeg som ikke er noe flink til å legge inn pustepauser underveis.

For høyt tempo liker jeg, virkelig, jeg glemmer bare å «restituere». Ha litt slarrafentid. Ikke gjøre noenting.

Og på dager som dette, når jeg føler jeg har overgått meg selv i antall punkter på to do listen min, da kjenner jeg at ALT er uoverkommelig.

Når jeg i tillegg ser over de tingene jeg skal gjennomføre i løpet av de neste tre månedene av livet mitt, lurer jeg på hvordan jeg tenkte det skulle gå.

Foredragsturne, et svimlende antall innspillingsdager, et omfattende bokprosjekt, møter, photoshooter, treningsreise pluss i alle fall fem andre fem reiser, flytting, ny skole, ny barnehage, nye møbler, bloggen, Instagram, Snapchat og Youtube. Morten som skal på treningsleir i ni dager, Vegard som skal toppe formen og jeg også. Jeg må også trene. Det er jo der jeg henter overskudd og sorterer tanker.

Nei, jeg kjenner jeg må ut.

Med en gang Morten kommer hjem skal jeg snøre på meg joggeskoene, ta på meg ullundertøy og ørepropper! Jeg må løpe av meg denne overveldende følelsen.

Kjenner jeg blir lettere bare av tanken. Vet jeg vil føle meg sterkere i både hode og kroppen etter at jeg har trent.

Og nå trenger jeg å føle meg litt sterkere, og så skal jeg bli enda flinkere til å spørre om hjelp (for jeg har virkelig utrolig mange som stiller opp når det trengs♥) Og ikke minst, ikke overvurdere min egen arbeidskapasitet.

Faktisk hjalp det å skrive akkurat nå. Lurer på om jeg hadde hatt en dagbok om jeg ikke blogget.

Så takk som «lyttet»! Dette fikser jeg 😉

Jørgine♥

Kommentarer

  3. Du e en rå dame! Skulle gjerne vært der og stilt opp for deg som barnevakt når du vil springe tur 😀
    Håpe virkelig det går deres vei med leiligheta, for høres ikke koselig ut og bo med sånn i hus :O

    Svar

  4. Du er helt rå, og du klarer alt du vil! Alltid lov å spørre om hjelp, og da jeg så responsen på spørsmålet om å ansette en assistent/barnevakt så syntes jeg du burde gjøre det med en gang! Stor klem

    Svar

  5. Dette klarer du, men som mamma, mormor må jeg si😂😂😂Dere unge må ikke klare alt, det er lov og faktisk ganske sunt, å lære seg å gjøre Ingenting👍Ta deg en sånn dag, da Morten har minstemann, de to andre hos sin pappa. Gå på kafé, sitt rolig og Nyt fritiden))) Klem

    Svar

  6. Du er så bra å ha i bloggverden ❤️ Elsker at man kan være ærlig. Ting er litt mye noen ganger. Også hår det over. 😊

    Svar

  8. Hør på kroppen din den forsøker å si deg noe!!! Et lite råd fra en som har bred er erfaring på det område.
    Jeg følger ingen bloggere men akkurat deg har jeg festet meg ved.
    Ærlig, snill, klok, morsom og ikke minst er deg selv. Klem fra dame 65 år❤️

    Svar

  9. Jeg heier på deg! Du er sterk!! Sterk inni, sterk utenpå 💪🏻 U got it girl! Men er lov å skrike ut og gråte iblant også <3 det tror jeg er viktig!

    Svar

  11. Dette klarer du! Det er viktig å lytte til kropp og hode også. Synes det er utrolig bra at du skriver om slikt, og ikke bare alt som er fryd og glitter 🙂

    Svar

  13. Oi, blir helt andpusten, jeg av å lese hvor mye du har å gjøre. Du er jo superwoman med en enorm kapasitet, men folk har forståelse for at det kan bli litt mye selv for deg iblant og det er lov å si nei ❤️. Jeg ville ha prioritert familie, flytting i tillegg til å legge inn litt tid til egentrening, siden det gjør deg godt, og så heller utsette de jobbene og. oppgavene du kan til ting har roet seg litt på hjemmebane. Treningsreiser, innspillinger osv er vel noe det ikke går an å flytte på, men tror nok Vegard har forståelse for at dere ikke kan trene så mye sammen akkurat nå, og han har jo blitt så sprek, så han klarer seg, så får han heller toppe formen til høsten i stedet, når du har mer tid, 😊

    Svar

  16. Kjære deg Jørgine, du må huske på at du er en supermamma og gjør ditt beste og dét er det viktigste! Ikke glem at det er lov å si nei og puste litt!
    Du er en stor inspirasjon og jeg ønsker deg og familien din det beste! Det er herlig å følge dere 💕
    Fortsett med den gode jobben du gjør og husk at alt du gjør er faktisk bra nok. Vi er ikke roboter og det er viktig å stoppe opp litt og lytte til kroppen. Gjør noe hyggelig for deg selv en dag dersom du har mulighet til det, så skal det faktisk ikke så mye til for at man plutselig føler seg litt bedre. Stor klem 💕

    Svar

  19. Dette fikser du! En ting av gangen, man kan ikke spise elefanten i et jafs , man må dele den i små biter 😉

    Svar

  20. Hei Jørgine.
    Du må huske å ta vare på deg selv. Når jeg leser dette er det som å ha en samtale med mamma.
    Mamma har en helt annen jobb – hun er bonde, hun jobber 24/7 og har 4 barn. Hun har snakket med meg flere ganger, og forteller akkurat det du forteller oss nå. Mye å gjøre, barn, alle skal hit og dit, alle skal ha mat, ny skole og barnehage sier du også.
    Men du må huske på at du også har behov! Du trenger Jørginetid, og DET er den beste restitusjonen. Du er flink, Jørgine! Og det er mange som ser opp til deg. Vit at du er et stort forbilde for mange, men vit også at alle vi som ser opp til deg også trenger at du husker å prioritere deg selv også❤️
    Klem

    Svar

  21. Hei Jørgine.
    Du må huske å ta vare på deg selv. Når jeg leser dette er det som å ha en samtale med mamma.
    Mamma har en helt annen jobb – hun er bonde, hun jobber 24/7 og har 4 barn. Hun har snakket med meg flere ganger, og forteller akkurat det du forteller oss nå. Mye å gjøre, barn, alle skal hit og dit, alle skal ha mat, ny skole og barnehage sier du også.
    Men du må huske på at du også har behov! Du trenger Jørginetid, og DET er den beste restitusjonen. Du er flink, Jørgine! Og det er mange som ser opp til deg. Vit at du er et stort forbilde for mange, men vit også at alle vi som ser opp til deg også trenger at du husker å prioritere deg selv også❤️
    Klem ❤️

    Svar

  22. Hei, kjære Jørgine! Trenger du fortsatt en personlig assistent? Om så – hvor søker jeg? 💕

    Svar

  23. Kjære vene! Da mine barn var små hadde jeg permisjon og gjorde svært lite. Brukte dagene med de små – denne tida får du ikke igjen….men det vet du jo…. Lykke til❤️

    Svar

  26. Kort vei mellom gråt, latter og «rare» utbrudd er et normalt tegn på å være oversliten. Og det skulle bare mangle at du ikke er! Full avtalebok, parallelt med 24 timers omsorg for en baby, med alt det innebærer av våkenetter og sykdom, er en meget krevende tilværelse som de færreste vil klare i lengden. Er selv i foreldreperm og får ikke gjort noe annet enn å være mamma. Skjønner at du som selvstendig næringsdrivende må være i jobbaktivitet. Tar meg den frihet å komme med ett råd: velg to faste ukedager (utenom helgen) som reserveres til det å bare være mamma fra morgen til kveld. Så kan de tre andre ukedagene fullbookes fra morgen til kveld med jobboppdrag. Da har du alltid to fridager/foreldrepermdager du kan hente deg inn på. Kunsten her blir å klare å gjøre disse to dagene hellige, slik at du reelt skal få anledning til å hente deg inn. Heier på deg og tenker du er et supert forbilde for mange i samme livsfase!

    Svar

  27. Kort vei mellom gråt, latter og «rare» utbrudd er nok et normalt tegn på å være oversliten. Og det skulle bare mangle at du ikke er! Full avtalebok, parallelt med 24 timers omsorg for en baby, med alt det innebærer av våkenetter og sykdom, er en meget krevende tilværelse som de færreste vil klare i lengden. Er selv i foreldreperm og får ikke gjort noe annet enn å være mamma. Skjønner at du som selvstendig næringsdrivende må være i jobbaktivitet, så mitt beste råd er å velge ut to faste ukedager (utenom helgen) som reserveres til det å bare være mamma fra morgen til kveld. Så kan de tre andre ukedagene fullbookes med jobboppdrag. Da har du alltid to fridager/foreldrepermdager du kan hente deg inn på. Kunsten her blir å klare å gjøre disse to dagene hellige, slik at du reelt skal få anledning til å hente deg inn. Heier på deg og tenker du er et flott forbilde for andre i samme livsfase!

    Svar

  28. Jeg forstår såå godt at det blir mye! Jeg har bare noen få prosent av det du har på timeplanen, og jeg er drit sliten😅

    Heier på deg! Du klarer det du vil!❤️

    Svar

  29. Du er faen meg rå altså!! Eg har selv en gutt på 6mnd og en på 3,5år og er hjemme i permisjon. Føler tiden ikke strekker til der og får ikke laget middag eller ryddet engang!! Søvn er fraværende, og det er husken og hjernen også. Men eg har endelig lært meg å like å trene og hente overskudd der. Og du er den største inspirasjonen til den endringen ❤️ Tusen takk for at du er den du er og inspirerer så mange til å bli den beste versjonen av seg selv.
    Leste et sted at: «det første du må skrive på huskelisten, er deg selv. For du må også huske på den personen som skal huske på alt annet» Ta vare på deg selv slik at du kan fortsette å være den fantastiske personen du er.

    Svar

  30. Hørtes ut som det var litt i meste laget. Er lov å bli overveldet, er lov å gråte, le og å be om hjelp. Flott du også ser det 🙂
    Fortsett å stå på, bare husk å ta vare på deg selv underveis. 🙂

    Svar

  31. Ro ned og ta deg tid til å bare vere mamma minst 2 dager i uka ❤️ de fleste andre har mammaperm men det har ikke du! Dette er en dyrbar tid du aldri får i gjen! Jobb og penger vil alltid komme! Du er rå❤️💪🏼 digger deg!!

    Svar

  32. Det du skriver er så ekte, og jeg synes det er veldig fint at du synliggjør det du skriver, for jeg tror flere kan kjenne seg igjen i det. Jeg har selv ingen barn, men jeg kjenner følelsen av at ting kan bli litt for mye og det koker over. Det forventes ting av deg hele tiden, og det er vanskelig å takke nei til noe fordi man gjerne vil være med på alt (det har jeg meg selv å skylde..😄). Så det er veldig fint at du setter ord på det! Jeg heier på deg, og har en sterk tro på at du klarer dette ❤️

    Svar

  36. Fulgte deg gjennom graviditeten, siden vi hadde samme termindato. Fikk mye ut av det, spesielt siden jeg ikke kjenner noen som gikk gravid samtidig med meg…så takk for at du byr på deg sjæl…gull verdt…

    Det jeg håper på å trøste deg med, er at vi har det veldig likt…Jeg har også en syk gutt på 7 måneder hjemme, dette i tillegg til at jeg selv har vært syk. Har en mann som jobber turnus og sitter mye med ansvaret alene….Har i permisjonen min prøvd å finne rutinen som nyinnflyttet par med mine, dine og til slutt vårt barn. I all kaos har vi nå klart å kjøpe hus sammen, skal selge det vi bor i og flytte nå på våren. Dette i tillegg til at jeg begynner i ny jobb 4 mars. Herrefred! Dauer… Men jeg vet at det vil roe seg etterhvert og at hverdagen slik jeg kjenner den best, vil komme.
    Med samme tanke som deg, prøver jeg å ta dag for dag og ikke tenke på alt som må gjøres på en gang. For deg funker trening for å klarere hodet, mens jeg trenger å sove for å få samme effekt. Konklusjonen er altså – at du er ikke alene….Ett sted ikke langt fra der du er, sitter ei trøtt og til tider noe ustabilt kvinnemenneske, som føler hun har tatt på seg litt for mye….Men som sagt – bare stå litt i stormen…Fortere enn du aner, kommer hverdagen igjen…Tiden flyr jo så fort – plutselig blir denne tiden et fjernt minne…

    Take care

    Svar

  37. Tipper du har enda flere som stiller opp for deg, enn du aner! Bare å gi et lite pip på instastory, så står følgerne dine på døra 😀 Fine Jørgine <3

    Svar

  38. Du er rå! Utrolig glad for at du skal på foredragsturne, du skulle sett reaksjonen min da jeg så at du skulle på vinterkonferansen i Trondheim! Gleder meg så til å høre på deg! Du klarer alt du vil, stå på – det er så mange som heier på deg! 🙂 ta en dag av gangen, så føles alt litt lettere med en gang. Snakker av erfaring 🙂

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Les mer om vårt personvern
Raske nettsider og design fra Webexpressen.no
no Norsk bokmål
af Afrikaanssq Shqipam አማርኛar العربيةhy Հայերենaz Azərbaycan dilieu Euskarabe Беларуская моваbn বাংলাbs Bosanskibg Българскиca Catalàceb Cebuanony Chichewazh-CN 简体中文zh-TW 繁體中文co Corsuhr Hrvatskics Čeština‎da Dansknl Nederlandsen Englisheo Esperantoet Eestitl Filipinofi Suomifr Françaisfy Fryskgl Galegoka ქართულიde Deutschel Greekgu ગુજરાતીht Kreyol ayisyenha Harshen Hausahaw Ōlelo Hawaiʻiiw עִבְרִיתhi हिन्दीhmn Hmonghu Magyaris Íslenskaig Igboid Bahasa Indonesiaga Gaeligeit Italianoja 日本語jw Basa Jawakn ಕನ್ನಡkk Қазақ тіліkm ភាសាខ្មែរko 한국어ku كوردی‎ky Кыргызчаlo ພາສາລາວla Latinlv Latviešu valodalt Lietuvių kalbalb Lëtzebuergeschmk Македонски јазикmg Malagasyms Bahasa Melayuml മലയാളംmt Maltesemi Te Reo Māorimr मराठीmn Монголmy ဗမာစာne नेपालीno Norsk bokmålps پښتوfa فارسیpl Polskipt Portuguêspa ਪੰਜਾਬੀro Românăru Русскийsm Samoangd Gàidhligsr Српски језикst Sesothosn Shonasd سنڌيsi සිංහලsk Slovenčinasl Slovenščinaso Afsoomaalies Españolsu Basa Sundasw Kiswahilisv Svenskatg Тоҷикӣta தமிழ்te తెలుగుth ไทยtr Türkçeuk Українськаur اردوuz O‘zbekchavi Tiếng Việtcy Cymraegxh isiXhosayi יידישyo Yorùbázu Zulu