Først og fremst, tusen takk for alle gratulasjonene! Og så spennende at jeg har så mange følgere som også er gravide (ref kommentarfelt).
Når det er sagt, så skal dette ikke bli en blogg som kun er interessant for oss med kulemage. Jeg kommer selvsagt til å oppdatere dere på hvordan svangerskapet går fra tid til annen, men ellers blir det meste som det pleier.
Men akkurat nå skal det altså handle om preggo Funky!
Det begynner å bli en stund siden jeg fant ut at jeg var gravid! Vil dere forresten se videoen av at jeg slipper nyheten til den kommende pappaen?
Noe stort sjokk var det ikke at testen var positiv, i alle fall ikke for meg. Morten hadde virkelig lagt sjelen sin i å smelle meg på tjukken, men det gikk fortere enn forventet.
De første ukene av svangerskapet kjennes det meste helt normalt ut. Vi krysset bare fingrene for at alt skulle gå bra. Jeg har mistet en gang tidligere i uke 10, så vi ventet med andre ord litt med å juble for full hals.
I uke 6 kom svangerskapskvalmen, akkurat slik som med de to forrige. Kan nesten ikke tenke meg noe verre og de kommende ukene var knallharde. Jeg har jo ingen vikar å sende i mitt sted, så jobb ble det, men på hjemmebane var jeg til gjengjeld ubrukelig og lå for det meste i sengen. Morten ble med andre ord alenepappa og måtte styre showet uten meg.
Så…plutselig var kvalmen borte igjen. Fra en dag til annen bare forsvant den! Hallelelulja!!!
Det var vel først da jeg orket å se meg i speilet og mye hadde skjedd siden sist. En skulle trodd at man går ned i vekt når man er konstant kvalm, men ikke jeg. Neida!
Uten noen form for trening og kontinuerlig påfyll av ristet brød, salt potetgull og knekkebrød, så jeg ut som en godt hevet bolledeig. Ikke spesielt morsomt å møte opp på verken photoshooter eller treningseventer! Men som sagt, ingen vikar osv… jeg stilte opp. Om enn nokså ukomfortabel. Spesielt fordi ingen visste at jeg var gravid.
Så det var godt å fortelle det! Nå har jeg et (halvvegs) alibi på hvorfor jeg er 8 kg tyngre og ikke tar burpee box jump over som en duracellkanin. Tar litt tid å venne seg til deg også.
På den positive siden føler jeg meg bedre og bedre. Selv om jeg sover mer enn vanlig, føler jeg at jeg stadig får mer overskudd og energi. Dessuten er jeg på vei til å finne tilbake til de gode treningsrutinene mine og det er jo essensielt for at jeg skal føle meg som Jørgine.
Kan jeg vente litt med å si når jeg har termin? Det er så leeenge til og jeg prøver egentlig å tenke minst mulig på det! Litt for tidlig å begynne å telle uker…
Jørgine♥