I forbindelse med spørsmålsrunden til hele Funkyfamilien, som det visstnok kommer en video av veldig snart, var mange av spørsmålene rettet til meg og om hvordan vi har endt opp med å være så tett knyttet til hverandre. Jørgine ba meg svare på akkurat det i et gjesteinnlegg♥
Det skulle vise seg å ikke være like lett å svare på som jeg først trodde. I alle fall måtte det mye tankevirksomhet til, og samtaler med venner og familie. Egentlig har jeg ikke kommet frem til et klart svar, men heller gjort meg en del tanker som jeg skal prøve å skrive ned uten at det blir for langt og omstendig.
For det første så måtte jeg spørre meg selv om vi virkelig er så nære som det kan se ut til. Det kom jeg heldigvis frem til at vi er, men jeg vet at det er mange familier som har det som oss. Som trives i eget familieselskap, som liker å henge med hverandre og som er bundet til hverandre med sterke bånd.
Så manifesterer dette seg på ulike måter. Vi er jo forskjellige. Hver familie med sin kultur, sine tradisjoner og sin historie.
For vår del begynte det før min tid. Jeg hadde en morfar som brant for familien. Han fikk tre døtre som ble innprentet med kjærlighet, samhold og respekt for hverandre. Dette videreførte mamma og hennes to søstre til sine barn, og vi søskenbarna har blitt en del av, og fører mer eller mindre bevisst, denne kulturen videre.
I min lille familie smeller det både titt og ofte, og den som trodde at Silas og Emil er perlevenner dagen lang, kan herved tro om igjen. De krangler så tallerkenene flyver! Noah krangler med alle fire, og Jørgine og jeg er langt i fra enige om alt, men vi gjør alt vi kan for ikke å såre hverandre.
Vi har nesten aldri bestått av mor, far og barn. De to fedrene har vært perifere. Kommet og gått alt etter sin egen livssituasjon. Noen perioder har vært tøffere enn andre når det bare har vært oss. Derfor har vi kanskje måttet stille opp for hverandre litt mer enn»vanlig» når det har røynet på. Stått sammen.
Til tross for at det har vært jeg som har vært den stabile faktoren i barnas liv, så har vi alltid hatt et nært forhold til begge mine eks-menns familier. Der har det aldri vært gjort forskjell på ungene. Tanter besteforeldre og onkler har vært det for alle, uten å skille mellom dine, mine og våre. Dette har selvfølgelig virket samlende på søskenflokken.
Det meste av det jeg har skrevet hittil er ting jeg har innsett etter at barna har blitt store. For vegen til forelder blir for det meste til mens man går. Likevel har jeg hatt noen prinsipper som jeg tror har påvirket samholdet vårt.
Jeg har ikke alltid behandlet ungene likt. Alle fire har ulike behov og sine egne måter å takle ting på. Derfor har jeg prøvd å imøtekomme dem på deres egne særegenheter. Rettferdighet har vært viktigere enn likhet og jeg har gjort alt jeg har kunnet for å dele byrdene med dem. Samme hva det har vært.
De har alle fått være med på å ta avgjørelser, selv om høvdingen (meg, ikke Jørgine) alltid har hatt det siste ordet. En av mine beste venner påstår jeg driver familien etter diktatoriske metoder. For jeg har ikke alltid tatt populære valg, men ofte tvunget ungene med på ting som jeg har ment de ville ha glede av til tross for skrik og skrål. Populært eller ei, vi har gjennomført i felleskap. Jeg har for eksempel svettet og bannet meg gjennom fire hylende unger på ski. Jeg har lokket, lurt og truet dem på fjellturer og delt mestring, sjokolade og glede når vi har nådd toppen. Har tenkt at før de har prøvd, kan de ikke vite om de liker det eller ei.
Ungene og jeg har gått på museum sammen, vært i operaen, feiret jul, hatt lørdagskos, reist på turer, hatt filmkvelder, konkurranser, spist felles middag hver dag, tullet og tøyset og delt sorger og gleder. For jeg er overbevist om at minner fra felles opplevelser styrker de gode relasjonene. Noen minner ler vi av, noen får jeg fremdeles pepper for, og mye har blitt tradisjon. VÅR tradisjon, og jeg er enig med Sydney J. Harris (som jeg for øvrig ikke vet hvem er) i at «Det beste du kan gi dine barn, nest etter gode vaner, er gode minner».
MEN når alt dette er sagt, det finnes så mange måter å knyte bånd på, og hvordan man definerer lykke og samhold, varierer fra familie til familie, så dette er ingen oppskrift.
For vår del så er det vel heller ikke til å komme forbi at Jørgine er en magnet i søskenflokken. Hun har tatt samhold til nye høyder. Hvorfor hun har blitt slik, kan sikkert både analyseres og diskuteres, men det å vokse opp i en «aleneforelderfamilie» forklarer nok en del.
Som en etter hvert erfaren forelder, vil jeg likevel si at samhold ikke kommer av seg selv. Vil du ha et sterkt og godt forhold til- og mellom barna dine, så må du prioritere. Hvem vil du gjøre de fine tingene med og når… og helt til slutt… God fysisk form er en absolutt fordel om en skal være aktiv sammen med avkommet.
Trude♥
Dere er herlige alle sammen <3 ferdig snakket 😊
Fantastisk innlegg ❤️❤️❤️ Kjærlighet til dere❤️
En inspirasjon for andre aleneforeldre som meg🙋♀️💟
Tar av meg hatten for aleneforeldre! Du har gjort en god jobb, mor!
Ligner Socrates veldig på yngste onkelen sin?
Flott innlegg Trude og koselige familiebilder 🙂 Blir utrulig imponert over hva du har fått til. At vare aleneforelder til 4 er sterkt. Elsker å følge med på Jørgine sine innlegg – hun gjør meg virkelig glad om dagen. Og selv om jeg ikke springer direkte i hennes fotspår, for så hurtig er jeg ikke, gir hun meg så mye inspirasjon!! Og du snakker om god familie-sammenholding – jeg tror at mange med meg «nesten» føler at vi er en del av deres familien, fordi vi blitt så godt kjent med dere gjennom denne bloggen. Du har en større familie enn du aner 🙂 Veldig koselig at du stakk innom 🙂 Ha en herlig helg!! 🙂 Klem fra en som er på din alder 🙂 S.
For en inspirasjonskvinne du er! Jeg er alenemor til 4 barn mellom 0 og 6 år og jeg håper de vil se på familien vår ikke likens, men samme prinsippet som dere! Takk for er super flott innlegg! 😭❤
For et fint innlegg! ❤️ Jeg kommer fra en familie med null samhold og har akkurat født en liten gutt – vårt første barn. Jeg og mannen min har et stort ønske om et sterkt samhold i vår lille familie, og vi har planer om å gjøre alt for å få det til. Dette innlegget ga så mening for meg, og jeg sitter igjen med små, viktige ting jeg vil forsøke å ta med meg videre hjemme hos oss. Tusen takk fynkymamma ☀️
Hei kjære fremmede,
Jeg føler det på akkurat samme måte! Fødte en sønn på søndag, og kjenner allerede så mye kjærlighet for vår lille familie ❤️
Klem fra meg 😊
Jørgine trente jo mye med han som hun skrev bok med? Hva har skjedd der? Ikke sett igjen noe fra han på lenge? Uvenner? :/
Noen ganger sklir man litt fra hverandre og så blir ikke ting helt slik man hadde sett for seg 🙂
Elsker deg Jørgine❤️ Du er en veldig bra inspirasjon! Jeg vil bare si at jeg er 12-13 år og jeg lurte på hvordan man kan trene, og spise sunt, men fortsatt ikke for hardt osv? Tusen takk❤️
Hei❤️😋 jeg er en jente på 13 år som lurer på hvordan jeg skal spise sunt og variert, hva jeg trenger i meg i løpet av en dag, og hvordan jeg skal trene❤️ Jeg elsker videoene dine og bloggen din❤️ Og selfølgelig så elsker jeg å se på din og Vegards serie😃 du er en veldig bra inspirasjon for folk i alle aldere❤️ En venn av meg viste deg til meg, og hun og jeg har sett på videoene dine sammen, og trent sånn som deg❤️
Hilsen
Chris
Trude du er helt fantastisk ❤️
Du er et inspirerende og flott menneske Trude! Skal si alle dine 4 vakre barn har all grunn til å være stolt over mammaen sin! ❤️ Ikke bare er dere alle vakre på utsiden, men jaggu er dere like fantastisk utenpå! Og det er selvsagt inkludert Morten ❤️
Trude, jeg blir så glad i hjertet mitt av deg… Takk for at du fortalt. Jeg blir rørt og tenker at jeg vil også ha det sånn når barne mine blir voksne❤️
Er dere ikke egentlig to søsken til i flokken? Hvorfor er de aldri en del av bloggen?
Det stemmer at jeg har to brødre til ja 🙂 Vi har samme far, men ikke samme mor og har derfor ikke vokst opp sammen på samme måte som jeg har med tvillingene og Noah. Veldig glad i de også, men det er et annet type forhold bare <3
Som et enebarn og skilsmissebarn så kjenner jeg at jeg blir litt «sjalu» på familien deres. Høytider føles ofte veldig ensomme, og noen ganger kjenner jeg at det kunne vært godt å snakke med noen som faktisk levde livet mitt sammen med meg. Likevel så vet jeg også hva jeg ønsker at fokuset mitt skal være, hvis jeg en dag stifter min egen familie. Så ja, dette innlegget gjør meg litt små-trist, men det er også veldig hjertevarmende og inspirerende å lese 🙂
Vakker familie Du er veldig lik din mamma, bare hun er lys og du mørk Kos dere fine gjengen
Altså💖💖💖💖💖
Hei! Vi er en studentorganisasjon for fysioterapi studenter i Bergen som har kunne tenkt seg et foredrag eller gruppetrening med deg! Har sendt deg mail, med har ikke fått noe svar. Håper du vurderer det! Du skal selvfølgelig få betalt for det😊
Den tror jeg nok ikke jeg har fått… Send den gjerne igjen <3
Hei!
Hyggelig innlegg. Det å gjøre tings sammen skaper minner for livet 🙂
Muligens Jørgine har skrevet feil tall på tidligere blogginnlegg, for der skrev hun at hun hadde fem brødre. Men hva er riktig?
Ha en fin kveld!
Mvh Kari
Nå måtte jeg le litt for meg selv her .trodde det var kjæresten til jørgine som skrev dette innlegget ,å når det sto med mine eks menn ,måtte jeg klø meg selv litt i hodet ,men når jeg så navnet tilslutt falt alle brikkene på plass 🤪hehe 🤣🙈
Kjære Trude.
Du kunne starte en blogg for oss flotte damer over 40.😃👍🏻 Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Det er rart dette med oss mennesker og gode minner😉. Vi var i London for noen år siden (jeg, mannen min og våre to gutter). Det var litt av en tur med mye misnøye og uenigheter(da). I etterkant så er det blitt et annet minne som har gitt oss drømmen om å dra tilbake for å oppleve dette på ny. 😂
Takk for kloke ord i dette «meg selv» samfunnet vi bor i.
Herlig🤗blir både inspirert og glad av å lese og følge innleggene her. Flott, sterk og åpen familie🌸🌸
Så fin lesing! Jerver overbevist om at å skape gode minner sammen som en familie og dele opplevelser er styrkende. Jeg er også overbevist om at vi foreldre styrker søskenforhold, vi bidrar stort til hvordan søsken forholder seg til hverandre, helt fra fødsel.
Dere er en super familie! Herlig å følge dere:-D