Jeg husker egentlig ikke hvor mange som har bostedsadresse i denne firromsleiligheten på Torshov lenger. Er det virkelig bare Morten, meg og ungene?
Det er i alle fall veldig lenge siden det bare har vært oss her. Sist var vel i slutten av juni, og siden da har vi hatt en jevn strøm av familiemedlemmer innom i kortere eller lengre tid.
Slitsomt tenker du kanskje? En nyfødt og huset fullt av gjester!
Men nei. Tvert i mot.
Dessuten anses verken min eller Morten sin familie som gjester. Gjester må underholdes. Våre besøk ordner seg selv og ikke bare det. De vasker, handler, lager mat, følger barn til skole og barnehage, vugger minstemann og henger opp klær.
Men best av alt. De bare er her. Og dere som har fulgt meg en stund, har kanskje fått med dere at det er det beste jeg vet. Ha familien min rundt meg.
Og jo flere, jo bedre. Og aller helst alle sammen samtidig.
Derfor bestilte jeg returbillett til Oslo to dager etter at mamma satt seg på flyet hjem til Ålesund. Da var nemlig alle gutta plutselig her hos oss, og det virket meningsløst for meg at mamsen skulle være i Ålesund da.
Så ja… nå er jeg ekstra lykkelig. Klanen er under samme tak og da har Morten og jeg alltid noen å leke med 😉



Terningkast seks på dette romantiske kjærestebildet!

Mamma får en innføring i ulike tegn som egner seg godt i ghettoen…

og går får tommel opp av alle ting…

Funky og gutta♥

Tøffer meg for Milano. Og dere.

God helg fine folk!!
Jørgine♥
Fin gjeng. De gutta minner meg litt om de indianer-gutta/ulvene i Twilght. Godt trente, solbrune og fine og alltid i barings 😅
Helt enig! De er ulveguttene i Twilight 😀
Familien din ass <3
Hei:) du, jeg lurte litt på om du kunne skrive et innlegg om forholdet ditt til amming? Hilsen nysgjerrig gravid og mamma som ikke naila det…
Klart jeg kan! 😀
hei jørgine.
jeg er en 15 år gammel jente, og jeg hater kroppen min. jeg vet at jeg ikke har noen grunn til det, for jeg vet at jeg er høy og slank, og alle sier jeg har en såkalt «modellkropp», men jeg føler meg stygg og feit. de andre i familien min tuller og skryter av at de er bedre trent enn meg, og at de har større og mer markerte muskler enn meg (noe de har), og selv om jeg vet at dette ikke burde gå inn på meg, gjør det det. jeg har sagt til de tusen ganger at de skal slutte med det, men det er ikke noe poeng å prøve mer.
jeg har hatt flere gode treningsperioder hvor jeg har merket den positive delen av trening, men etter noen måneder faller jeg ut, for jeg ser ingen resultater. jeg får også veldig dårlig samvittighet når jeg i helgene spiser junk og godteri, og selv om jeg prøver å kose meg, får jeg det ikke til.
jeg sliter virkelig med meg selv og selvbildet mitt, og hadde håpet at du hadde noen gode tips for å hjelpe meg med de tingene jeg skriver over her.
du skal vite at du (og vegard) er en av få som har klart å inspirere meg, og barna dine er virkelig heldige som får ha en mor som deg! hilsen meg
Hei. Fikk lyst å svare deg. Jeg har tidligere slitt med dårlig selvbilde og vet litt om hva du føler. Det som har hjulpet meg mest var å starte å prate godt om meg selv og slutte å pirke på de tingene jeg syntes ikke var bra nok. Det høres veldig lettvint og teit ut, men det fungerer.
Istedenfor å stå forran speilet å pirke på det du synes er feil, finn heller noe du synes er fint, armene dine, håret ditt, hva som helst, også fokuserer du på det.
Også ska du bare først som sist slutte å ha dårlig samvittighet for utskeielser, vi har alle det, stort sett alle iallefall, og det gjør ingenting. Ingen verdens ting. Og om junk food ikke gjør deg glad, finn noe annet som du klarer å kose deg med. Det fortjener du.
Og til familien din, de burde skjerpe seg, men kanskje det vil hjelpe om du forklarer de hva det de sier gjør med deg, sånn inn med teskje forklare. Og om du ikke alt har gjort det så ska du bare lukke ørene dine til tullsnakk.
Vi bruker fryktelig mye tid på å snakke oss selv ned og gjemme oss, tenk så bra livet hadde vært om vi bare ha litt mer faen.
Hei <3 Så leit å høre at du sliter med å akseptere kroppen din...det er ikke lett i noen aldre, men kanskje spesielt når man er tenåring.
Syntes først og fremst du skal ta en alvorsprat med familien din. Både for å forklare at kommentarene deres sårer deg, men også for at de skal kunne hjelpe deg med å gjøre noe med ditt eget selvbilde.
Det er jo lett for meg å råde deg til å snu de negative tankene til noe positivt. Men det er gjerne lettere sagt enn gjort.
Tipper du trenger noen å snakke med over tid. Noen som kan hjelpe deg å flytte fokuset fra alt du ikke liker ved deg selv. Noen som kan få deg til å forstå at du er fin akkurat slik du er nå. Håper noen rundt deg kan hjelpe deg med dette <3
Heier på deg!
Jørgine
Hvor er tightsen din fra?😍
Reebok High Rise 🙂
Hei Jørgine! 🙂 Jeg er en tobarnsmor som 5 år etter siste fødsel enda ikke har kommet i gang med treningen, men nå skal jeg! Det som derimot holder meg tilbake er at jeg er ekstremt tynn og har vanskeligheter med å legge på meg, derfor vil jeg ikke miste kilo, men heller legge på meg. Har du noen enkle kostholds- og treningstips jeg bør ta med meg videre i oppstarten?
Fantastisk! Du er heldig🤩❤️ Jeg har det på samme måte! Jeg har familiemedlemmer boende i kjellerleiligheten vår og jeg elsker det❤️ Når huset er fullt er det så god følelse! Jeg har nesten ikke venner en gang, den rollen fyller familien min!
<3 <3 <3
Så fin du er ❤️😍. Dekke er fortsatt de snillest familie eg veit. Og guttene blitt større 🙈🙈. Hilsen samira.
<3 <3 <3