Archives for juli 2018

Endelig kom han!

Den 18.07.2018 klokken 05:02 kom lille Milano til verden♥

Han veide 4300 gram og var 51 cm lang.

Vi er i heftig og altoppslukende lykkerus og jeg har ikke hatt peiling på hvor mobilen min har vært de siste par dagene. Men jeg ser nå at nyheten allerede har blitt delt på ulike nettaviser og sosiale medier. Til og med navnet nevnes i noen artikler… og vi som trodde vi skulle få fortelle det selv 😉

Lover å fortelle mer og holde dere oppdatert inn i mellom amming, kosing, kyssing, vugging og bleieskift!

Hilsen verdens lykkeligste Jørgine♥

Sykt lettet og veldig glad!

At jeg rakk enda en episode av «Ka ho Funky gjør for å sette i gang fødselen» gjør vel ingen ting når jeg kan avslutte den lille videosnutten med en så deilig nyhet!

Ikke hat meg fordi jeg er sutrete mot verdens beste føde entourage (aka Morten og mamma)! De vet at jeg er hjelpesløs uten dem og elsker begge to høyere enn himmelen♥

Jørgine♥

Søvn og savn.

Jeg har lest meg til varer at et svangerskap ca. 283 dager. :Regnet fra første dag i siste menstruasjon. Altså 40 uker, men den offisielle termindatoen settes på ultralydundersøkelsen i uke 18.

Min termindato forble så og si den samme som jeg hadde regnet meg frem til selv før undersøkelsen. Eller det vil si, som Morten regnet seg frem til. Han var jo fryktelig ivrig etter å få meg på tjukka og hadde stålkontroll på menstruasjonssyklusen min. Søte Morten♥

Tiende juli ble i alle fall termin satt til, og nedtelling min startet umiddelbart.

Men så skjedde det jo ingen ting den tiende, noe man absolutt må regne med. Og hittil  har det fortsatt ikke skjedd noe… noe man også absolutt må regne med. Fem dager på overtid er ikke akkurat uvanlig… Allikevel har det siste fem dagene vært passe kjipe, og tanken på at jeg potensielt kan gå  i over en uke til… uutholdelig.

Fryktelig. Spesielt når jeg tenker over det. Jeg har jo vært gravid så himla lenge. Så hva gjør vel to uker fra eller til da? Hvorfor er det så ufattelig dritt å gå på overtid?

Jeg kan jo selvsagt ramse opp haugevis av grunner, men skal spare dere for den verste sytingen min og kun nevne to.

Søvn og savn.

Søvn fordi… magen er stor, stram og vond. En behagelig posisjon er derfor ingen selvfølge og den siste uken har det å ligge vannrett ført til både kvalme og svimmelhet. Det blir med andre ord få timer med øynene lukket, og det er ikke akkurat det beste utgangspunktet for optimisme og godt humør.

Savn fordi… jeg har lyst å møte denne kidden! Mer enn noen gang! Jeg er kjempespent på hvem som har ligget inne i magen min de siste månedene og føler meg mer enn klar nok til å ta han i mot. Komme i gang med ammingen, kosingen og ikke minst se at alt er bra med han.

Men det kjennes ikke ut som i dag er dagen… fortsatt ingen tegn til at noe er på gang… så da er det bare å vente og krysse fingrene for at det snart skjer.

Skal forresten på overtidskontroll på Ullevål i morgen tidlig. Tenkte å be legen strippe meg igjen. Ikke at det viste seg å være effektivt sist jeg prøvde (enda det var satans vondt), men det er svært lite jeg ikke er villig til å gjøre akkurat nå!

Og dere… takk for alle de fine kommentarene og tipsene! Jeg blir rørt over hvor mange som bryr seg♥

Mega klem fra drittleie Jørgis♥

Status!

I forgårs, altså på termindato, var jeg overraskende positivt innstillt til at det ikke så ut til å bli noe fødsel den dagen. Jeg la meg ved godt mot, og sa til Morten at at etter ni måneder med venting kunne ikke vel ikke noen dager fra eller til være så ille.

Jeg har jo ikke født på termindato tidligere, verken med Filippa eller Sokrates, og med sistnevnte ble det hele tolv dager overtid. Burde med andre ord vært forberedt… og det virket jo nesten som om jeg var det, tok det jo så kuli på tirsdag.

Men i går kjente jeg at det egentlig ikke var så greit allikevel og i dag er det enda mindre greit.

Jeg kjenner nemlig ikke antydning til at noe er på gang. Ikke EN helsikes kynner engang…

Jeg er bare tung, ukomfortabel, varm, lei og sliten av å ikke få sove ordentlig. At jeg må tisse annethvert minutt, begrenser mulighetene for hva jeg kan gjøre betraktelig, og jeg har fått nok av å tilpasse alt jeg gjør i forhold til distanse til toaletter. At huden sprekker like lett som eggeskall er heller ikke spesielt festlig, og jeg syntes vel egentlig jeg har fått min del av strekkmerker nå.

Har mest lyst å reise opp på fødeavdelingen på Ullevål og tvinge dem til å hjelpe meg i gang, men så funker det jo ikke helt sånn og jeg vet at jeg må belage meg på å gå helt fram til den 22 juli.

12 dager overtid er nemlig grensen, og om ingen ting har skjedd før da, skal jeg uansett legges inn den dagen. Men tanken på 10 dager til er egentlig ganske utholdelig og jeg håper intenst og inderlig at jeg slipper det.

Legger ved et bilde fra 10 juli, da jeg var optimist… i dag er jeg ikke noe særlig å ta bilde av. Har tidenes furteleppe og jeg kunne ikke ha vrengt den oppover om jeg så hadde blitt truet på livet!

Har dere forresten noen tips til hva jeg kan finne på for å få dagene til å gå? Gravidvennlige aktiviteter liksom…

Jørgine♥

Første og forhåpentligvis siste VLOG i denne serien!

I dag er det termindato. Dagen jeg har telt ned til de siste 9 månedene…

Men det kjennes ærlig talt ikke ut som om fødselen er rett rundt hjørnet, og det var jeg sånn sett forberedt på etter to svangerskap på overtid.

Jeg har allikevel gjort alt jeg kan i løpet av den siste uken for å hjelpe kroppen i gang. Noen tiltak mer tvilsomme enn andre… og noen vondere. Jeg tør påstå at jeg i går hadde min mest smertefulle opplevelse noensinne. Verre en rier faktisk!

I alle fall… uken som gikk er oppsummert i en rykende fersk videoblog som jeg har valgt å kalle «Ka ho Funky gjør for å sette i gang fødselen» ♥

Kjør film!

Jørgine♥

Les mer om vårt personvern
Raske nettsider og design fra Webexpressen.no