Gjennom de siste ukene har vi hatt en tett dialog med vår kjære Wenche.
Satt litt på spissen så har problemstillingen vært fargen på vognteppet. Det har seg nemlig slik at Wenche er en ræser til å hekle, og for hvert barn jeg føder, lager hun et nytt teppe, og i hvert svangerskap har vi samme diskusjon. Hvilken farge skal teppet ha…?
Jeg husker et par fra Nigeria jeg ble kjent med da mamma jobbet på asylmottak. De hadde en liten gutt som de pakket inn i det nusseligste, rosa vognteppet de kunne finne og, viste stolt frem sin nydelige førstefødte. Det var vel egentlig første gang jeg tenkte over hvor opphengt vi er i dette med farger. Hvor tett det er knyttet opp mot vår kultur. For i Nigeria er rosa altså ikke en jentefarge, og om den gutten går rundt i kjole i dag, så tror jeg ikke det er på grunn av et vognteppe i alle fall.
Jeg tror at vi har dette fra gammelt av. Da alt var kjønnsdelt. Fra da bukser var for gutter og kjoler var for jenter.
Nå er en slik tankegang helt avleggs. Vi vet til og med at mange blir født i feil kropp, at noen gutter vil gå i kjole og at alle jenter vil gå i bukse på et eller annet tidspunkt i livet. Jeg tror/håper at vi som foreldre vil elske barna våre akkurat slik de er, uansett.
Likevel er det mange som er opphengt i akkurat dette med babyfarger, og jeg har fått noen spørsmål i det siste om hvordan jeg forholder meg til dette.
Kan ikke si at jeg har vært så veldig opptatt av det, men jeg har likevel tatt noen ganske tradisjonelle valg. Jeg malte gutterommet blått, og jenterommet lilla. Mulig jeg på den måten viderefører en helt meningsløs tradisjon, men so what? Er det egentlig så farlig?
Om min sønn en dag vil ha blondegardiner og Filippa vil male rommet sitt svart, så tar vi stilling til det når den tid kommer. Syns ikke det er vits i å komplisere ting mer enn nødvendig. Det viktigste for oss, er at de får være akkurat den de er… Et rosa teppe eller et lyseblått barnerom vil ikke tvinge mine barn inn i noe kjønnsrollemønster. Det er det i så fall holdningene våre som kan gjøre, noe jeg tror er en ganske annen diskusjon, eller hva tenker dere?
Foto: Kristine Slyngstad
Jørgine♥
Du har rett i at det er holdningene våre som videreformidles til barna. Men hvilke holdninger viser du ved å følge tradisjonelle kjønnsmønstre?
helt enig!
Amen til det🙌🏼
helt enig!!
Blir så glad for at dette tas opp og dras frem i lyset. Synes hele greia med å sette barn i båser er helt på trynet. Nå har jenta mi på 5 rosa sengetøy, og rosa sommerfugler på veggen, fordi HUN vil det. Hun har også sjørøverleker, lastebiler og traktorer, alt er valgt utifra hennes interesser. Lillebror på 2 elsker å leke med dukker og ha på sminke, så da får han lov å leke med det. Når de blir eldre blir det å være enda mer bevisst på at de skal få velge sin rolle selv, om de vil ha blått eller rosa, svart eller hvitt, biler eller dukker. Jeg bryr meg ikke om hvem som vil ha hva, så lenge de vokser opp vel vitende om at de er godtatt for den de er, uavhengig av hva kjønn som står på fødselsattesten.
Jepp! Og jeg tenkte på et tidspunkt jeg skulle kjøre kampen om å «skåne» jenta mi for prinsesse-jaget. Men så endte jeg opp med å se litt annerledes på det. Ei lur venninne sa: «hvorfor er det kult at jenter er guttejenter, men ugreit at gutter er jentegutter? Og hvorfor ser man ned på prinsessejenter? Ser ned på femininitet og opphøyer maskulinitet?» Så derfor lot jeg kampen være – når hun vil ha rosa prinsessekjole på så får hun det. De dagene hun vil gå i dongeri og t-skjorte så får hun det. Alt er helt greit.
Jeg er sååå enig! Elsker alle farger og det er kjempefint med blå, rosa, lilla, gult, orange, rødt, grønn og alle farger, uansett hvilket kjønn man er! Hovedsaken er at vi viser at vi anerkjenner barna og ikke dømmer de ut fra hvilke farger, leker eller klær de liker!😍💛🧡
JA, JA, JA! Alt må ikke overkompliseres <3
Heeeeeeeelt enig!! Sier det samme her! Min jente har rosa rom og «jentefarger» på det meste hun eier. Trur ikke hun eller en gutt tar skade av dette så lenge vi ikke innskrenker deres muligheter! Om hun vil ha verktøy eller traktorleke når hun blir eldre så kan hun få det, men det tar jeg stilling til når hun kan ytre sine meninger! Husker selv jeg fikk en hammer som jeg var såååå glad i, men hadde mest dukker og andre «jenteleker» ellers, og det likte jeg også veldig godt. Det viktigste vi kan gjøre for våre nærmeste er å være åpne og tolerante og vise at vi er der for de uansett hvilke valg de måtte ta i livet!
Så enig! Min yngste ville ha lyserosa converse og knallrøde lakkgummistøvler, og det fikk han selvfølgelig.Nå er han ni og velger ut ifra hva han LIKER best og ikke hva han BURDE velge❤️
Jeg prøver å være nøytral i fargevalg, men å det er ikke lett å finne klær til baby som ikke er babyblå eller babyrosa, alternativet blir hvit eller grå. Blir heldigvis mer fargerike barneklær når de blir større. Jeg malte babyrommet lyseblått før vi visste kjønnet, fordi jeg syns det er en behagelig farge på soverom. Vet ikke hvor gamle barna er før de bryr seg om det selv? Vi velger mye for dem den første tida i alle fall.
For ganske nøyaktig ett år siden traff jeg på mitt da knapt 17 år gamle søskenbarn. Hun så lettere nærvøs ut, og litt utilpass ut. Så siden jeg er eldre og har hatt rollen mange ganger som den som tar partiet med henne (hun er yngst av tre søstre), så antok jeg veldig fort at nå var tiden inne for å ta parti igjen. For nå var det ugler i mosen.
«Det er noe jeg må si deg…» begynte hun.
«Åh? Hva da?» svarer jeg med et smil, og kjenner jeg bretter opp ermene mentalt for en eventuelt skittenvask jeg skal ordne opp i.
«Lov meg at du ikke blir sur da…» sier hun og jeg kjenner jeg skytee ut piggene og speider etter personer som kan ha gjort henne vondt. Men øynene faller ikke på noen spesielle. Hun er sammen med søskenbarnet sitt på motsatt side og to venninner. Jeg ser ikke noen heller ikke kroppsspråket deres som røper at noe er galt eller ikke som det skal være. Så jeg blir usikker.
«Hææ? Hva ?? Ikke bli sur? For hva da?» svarer jeg.
«Ja, altså… mormor vet om det.» sier hun nølende. Jeg ser sikkert ut som eg spørsmålstegn. For hva er det som er ille nok til at jeg kan bli sur, men som er greit nok til å fortelle mormor? Ingenting logisk faller meg inn.
«Jeg har fått meg kjæreste!» sier hun plutselig.
«Har du!? Gratulerer!!» sier jeg og gir henne en klem! Hun rygger litt unna, ser ned i bakken og sier:
«Hun heter Mia…» Jeg kjenner nesten på kroppen selv at hun holder pusten som hun stålsetter seg på en kraftig reaksjon. Det er bare at jeg tror ikke hun hadde sett for seg min reaksjon i det hele tatt:
«Men kjære vennen min! Jeg kommer for alltid til å være glad i deg, uavhengig om hvem du tar med deg hjem. Jeg kommer alltid til å støtte deg, uansett hvilken status du skriver på Facebook, Instagram eller snap. Jeg bryr meg strengt talt ikke om det er noe mellom bena eller på brystet de har litt ekstra. Men! Den personen som er heldig nok til å få deg som kjæresten sin bør vite om at ja, du har to søstre. Men du har også ett søskenbarn som er villig til å fryse helvette for å sørge for at du har det bra. Og jeg får si til deg som jeg sier til guttene mine (nå 7 og 3 år gamle) det spiller ingen rolle hvem dere tar med hjem, så sant dere vet at a) nei betyr NEI! Og b) respekt er noe mar får om man gir det.»
Hun gråt, jeg gråt og alle rundt oss gråt plutselig.
Akkurat dette temaet har jeg gått rundt og tenkt litt på de siste dagene. Hvor tåpelig det egentlig er at vi deler inn farger i «guttefarger» og «jentefarger». Farger er farger liksom! Det burde ikke ha noe å si, man burde få velge det man vil. Det som gjør at jeg har tenkt ekstra på dette nå nylig det er på grunn av at jeg har vert borti denne problemstillingen på jobb. Jeg jobber i bokhandel og vi selger mye skolesekker i disse dager. Det er desverre fortsatt sånn at sekkeprodusenter (som så mange andre) også legger seg på denne linja som skiller veldig mellom gutt og jente. Gutter skal velge svart, blått og grønt og jenter rosa, lilla, lyseblått. Noe av det tristeste jeg er borti det er når det kommer en gutt springende, overbegeistret, så lykkelig og gira fordi » se mamma den fine rosa sekken»! Også står mor eller far der, fortvilet. Skal de la guttungen få rosa sekk. Risikere å bli erta, hengt ut? Hittil har alle valgt å gå for en «guttesekk». Er det ikke trist at det skal være sånn? Og jeg tenker… Det er jo vi voksne som putter ideer i hodet på ungene. Legger våre holdninger over på de. Det er ingen 6 åringer som ville visst at dette i det hele tatt var et problem om ikke noen hadde utsatt dem for den holdningen. Det er tricky det der. Og absolutt noe vi alle burde være litt obs på.
Du kunne faktisk ikke forklart det bedre, Jørgine. Hurra!! ❤️
Helt enig!!
Helt enig!
Hei.
Litt utenfor tema, men jeg lurte på hvordan farge som var på veggen på bildet?
Mvh Marte
Hei 🙂
Det er Jotun Sense 🙂
Jeg forstår dine synspunkter, men er litt uenig her. Ser ikke poenget i å bidra med å følge disse kjønnsmønstrene. Jeg tenker at det formidler til samfunnet at det er dette som er normalen, og da er det desto vanskeligere for barn og unge å bryte ut av det. Det skaper ubevisste (og bevisste) tanker om hvordan ting skal være. Når jenter blir kledd opp i «feminine» farger og klær vil det naturligvis være en terskel for dem å velge noe annet senere. Også når de fleste andre jenter går i det samme.
Jeg tenker at det beste er å introdusere barn til alle ulike farger og former for klær og leker, så kan de selv velge hva de liker når de er klare for det. De bryr seg naturligvis ikke om dette så tidlig, men ved å kun introdusere de for de tradisjonelle kjønnsmønstrene får de ikke en like god mulighet til å finne sitt kjønnsuttrykk.
Men, jeg ser jo at dere har latt både Filippa og Sokrates finne sine interesser uavhengig av hvilket kjønn de er! Begge har sine feminine og maskuline sider, og det er kult! Så får vi håpe med tiden at de trafisjonelle kjønnsmønstrene forsvinner og at alt er for alle!
Eg ser det er litt blandet drops i kommentarene her. Eg er enig med deg og eg spør bare til de som mener du er tradisjonell -1 hva er galt med det? 2 hvorfor MÅ jenter henger i trærene og guttene gå med Elsakjole for at det skal være akseptert i dagsn samfunn. Det er å dra strikken altfor langt til den motsatte siden av hva mange *kjemper mot. Eg kom over en tråd der en dame var fortvilet over alle prinsessejentene og mente det var bedre før da jentene hadde kort hår og lekte og løp og klatret og var skitten. Hallo er disse to tingene så uforenelige? I så fall må min datter klones. Hun r en guttejente prisessejente som er tøffere enn de fleste gutter. Hun er superfeminin OG elsker å kle seg i gutteklær. Hun kan hamre og male hus og hun har gelenegler og kjempelangt lyst prinsessehår de fleste kan misunne henne -som hun noen ganger farger knallrosa….og har undercut og tatoveringer, men so what? Hun har lekt med barbie og med biler, med mumihus og tilogmed esker som var båt, eller bil eller rakett alt etter hva hennes kreative lille hjerne ville den sku være. Hun kan sløye fisk, ordne i hagen, lage mat og dekke bord og style et hjem som en katalog….men hun kan danse på bordene -helt edru – og synge karaoke og hun kan ligge ute i hengekøye eller campe og være så uglam som mulig. Og alt dette enda eg kledde henne i kjoler OG ga henne dukker som barn…..wow….det går an folkens, barn vokser opp og de velger selv..tenk det. Slutt og forvent at guttene skal velge kjole og neglelakk og jentene skal være supermann, de vil det om de VIL det, ikkje fordi DU vil det. Da er det jo like mye tvang som rosa til jenter og blått til guttene da.
Eg syns jenter har mest frihet klesmessig -flere reagerer om gutter velger kjole og rosa enn jenter velger gutteklær og bukser
Ellers er eg for frihet for alle og at alle har lik verd, uansett hva de velger <3