Jeg har vokst opp med mamma. Et fyrverkeri av en sunnmøring som har tatt mange utradisjonelle valg og aldri fulgt strømmen. Vi har bodd både i Italia og Norge, og reist og opplevd masse.
I vår familie legger vi ikke lokk på det vi føler, og en trenger ikke lure på hvilken sinnsstemning noen av oss egentlig er i. Det merker man.
Gjennom oppveksten har jeg og gutta sett mamma eitrenes sint, helt i ekstase, kjempefortvilt, drittlei, veldig stolt, fryktelig skuffet, bekymret, lettet, ja hele følelsesskalaen faktisk… men vi har aldri sett mamma full, brisen eller på en snurr. Aldri!
Vi har aldri sett mamma endre atferd eller bli annerledes. Alle variasjonene vi har opplevd av hennes store følelsesspekter (som jeg har arvet) har alltid vært gjenkjennbare. Og selv om vi, som andre barn med varmblodige foreldre, ofte har blitt flau over et og annet offentlig raseriutbrudd, har det aldri gjort oss utrygge eller usikre. Det er sånn mamma er.
Selv om jeg aldri har følt på slik adferd, så kan jeg levende forestille meg hvordan det ville vært å skulle være usikker på- eller ikke kunne tolke en omsorgperson. Det er jo vanskelig for voksne også.
De aller fleste av oss har vel erfart å være edru i festlig lag. Ikke særlig lett å henge med i konversasjonen eller se det morsomme i alt som blir sagt selv om de andre syns det er hysterisk. Kanskje må du lytte til inderlige betroelser eller få kvelende klemmer og sirupsdryppende komplimenter.
Tenk hvordan det er for barn, da. En mamma eller en pappa som snakker høyere enn normalt, ler mer intenst, blir sintere, eller mer kjærlig enn vanlig, går ustødig, gir annerledes klemmer, er utilgjengelig eller rar i blikket. Ikke er seg selv rett og slett.
Jeg skulle ønske barn slapp å oppleve slike uforståelige adferdsendringer hos foreldrene sine. Det er som sagt vanskelig nok som voksen.
Syns ikke dere?
I en undersøkelse som nylig har blitt gjennomført av alkovettorganisasjonen Av-og-til, sier 7 av 10 foreldre at de drikker foran barna når de er på sommerferie. Dette inkluderer både de som tar seg et glass vin til maten og de som er på sydenfylla med ungene på slep.
Det er selvsagt to helt ulike scenarioer og førstnevnte trenger jo på ingen måte å oppleves som traumatisk, men vi skylder allikevel barna våre å være bevisste. Veldig bevisste. Vi skal være det tryggeste holdepunktet i verden, og det er vi ikke i det øyeblikket barna våre senser at vi blir annerledes.
Barna mine vokser også opp med en mamma som er høyt og lavt, en mamma med masse følelser, og det kan sikkert være travelt til tider, men de får aldri en småbrisen feriemamma med røde kinn og blanke øyne. Det skal de få slippe… og det er jeg takknemlig for at jeg aldri måtte forholde meg til da jeg var barn.
Jørgine♥
VELDIG bra, Jørgine! Takk for at du setter dette frem i lyset<3
Jeg såg begge mine foreldre full igjennom oppveksten og har ikke tatt skade av det. Nå ble ingen av de to voldsomme når de fikk et glass for mye da, har mye med hvordan folk blir når de drikker også. folk som vet med seg selv at de blir ekstra når de drikker bør holde alkoholen unna ungene.
Det trenger absolutt ikke ha noe med hvordan foreldrene blir ved alkoholinntak, og jeg har ennå til gode å se at noen drikker uten å bli påvirket på noen som helst måte… Her er det også snakk om hvordan de nære relasjonene er, og hvordan barna faktisk takler det at sine nærmeste omsorgspersoner ikke lenger oppfører seg slik de pleier å gjøre. Barn trenger trygghet og stabilietet for å kunne utvikle seg. Når det er sagt – ja det kan gå bra, men det er bare barnet selv som vet hvordan det har det.
Hvis ungene ikke tåler at se foreldrene ta et glass for meget en sjelden gang og de ikke blir annet enn fnisete ut av det uten å få varige men, så er ikke ungene trygge i utgangspunktet. Man må passe seg for å overbeskytte dem.
Barn skal ikke måtte oppleve at ansvarspersoner tar seg et glass for mye. Det er unødvendig og utsette barn for slikt, trygge eller utrygge, og barn og alkohol hører ikke sammen!
Det der var en patetisk unskyldnig for å få lov til å drikke.. 😂 hvis ungene er utrygge i utgangspunktet reflekterer det mest sannsynlig tilbake på tidligere foreldreatferd, og som verge og omsorgsperson er det da foreldres ANSVAR å passe på at ungene føler seg trygge. Håpet er at kjærligheten til barna overgår kjærligheten til alkoholen.
Jeg tror virkelig ikke ungene blir ødelagte av at folk får et glass for mye så fremt det ikke skjer hver helg.
Håper ikke du har barn…
Jeg er ganske enig jeg😊
Jeg har foreldre som begge har tatt noen glass foran meg og søsknene mine på f.eks ferier🙂Selvfølgelig ikke ofte og de har heller ikke blitt helt overstadige men kanskje i litt ekstra godt humør et par ganger . Har også venninner som hadde foreldre som ikke turte å ta et glass foran barna engang. Kan love deg at de var mye mer nysgjerrige på alkoholen når de vokste opp enn det jeg var🙃 Jeg mener at det fins en mellomting og jeg tror det er det som er sunnest.
Eg vokste opp med en far som var periodedrikker, mens mamma drakk sjelden. Eg har sett foreldrene mine beruset både i barnealder og som voksen, og eg har ikkje tatt skade av det, MEN eg syns heller ikkje det var gøy, behagelig eller nødvendig.
Sjøl har eg valgt å ikkje drikke i nærheten av mine barn og det e et valg eg har tatt. Greit å forklare og vise barn at det e mulig med måtehold, men uansett kordan vi vrir og vender på det, så sitter barna våre med fasiten over kordan dei oppfatter det.
Så ekstremt usaklig Trine!
Har heller ikke tatt skade av å se mine foreldre ta ett eller noen glass til maten når jeg var yngre, alt med måte! Kan selv ta ett glass nå som jeg ikke lenger ammer….så lenge man kan begrense seg…
Jørgine, dette er i mine øyne det viktigeste innlegget du har skrevet! De voksne som selv ikke har opplevd disse situasjonen som barn, tenker kanskje ikke over hvordan det kan oppleves fra et barns perspektiv – noe som for meg er uforståelig. Barna kan ende opp med psykiske problemer resten av livene sine av å bli utsatt for alkoholiserte foreldre. Anbefaler alle å google på «har vokst opp med foreldre som er alkoholikere», og lese innlegg folk har skrevet vedrørende dette… Mange sterke historier, som garantert vil prege ens valg videre i livet. Takk, Jørgine! Hilsen barnehagelærer.
Jeg er nettopp ferdigutdanna sykepleier og skrev om nettopp dette temaet på bacheloroppgaven min, i tillegg til at jeg selv vokste opp med en alkoholisert mamma.
Det er som du sier – barn trenger trygghet og stabilitet, og skal på ingen måte måtte ta på seg «foreldrerollen». Barna trenger en trygg tilknytning for å ha en «normal» utvikling, og mange utvikler psykiske problemer av å vokse opp med foreldre som drikker.
Takk for at du skriver om dette temaet, det er så aaaltfor mange barn som opplever dette.
Dette kan bare ikke få nok oppmerksomhet. Så fint at du setter lys på dette og går foran som rollemodel. Ditt beste inlegg til nå. Å få ferier og viktige dager ødelagt av fyll som barn er traumatisk. Og bare generelt i hverdagen selvfølgelig. Men feriene er værst. For da skal man «koooooseee» seg ihjel.
Hildegerd Haugen: Det er vel et fåtall av barn som er slik at de er overbeskyttet i så stor grad, at de uten videre blir usikre dersom foreldre tar seg ET glass. Det fungerer slik at hvis små barn opplever foreldre som ‘ute av kontroll’ en eneste gang, så sitter denne hendelsen så dypt at de kan bli utrygge rundt voksne og alkohol langt opp i ungdomstiden. Så man skal være forsiktig, og våken dersom man skal blande barn sin tilstedeværelse og alkohol.
Å være full blant små barn er fullstendig unødvendig, men å ta seg en øl eller et glass vin i ny å ne kan faktisk være en bra ting. Mine foreldre gjorde ofte det, og vi har lært at alkohol ikke trenger å være skummelt eller ødeleggende og er alle tre velfungerende voksne med et sunt forhold til alkohol 🙂
☝🏻👌🏼😊
🙂👍
Flott at du tar opp dette! Og godt skrevet. Har selv blitt redd berusede personer da jeg var barn. Den ene var en person som stadig vekk kom på besøk i beruset tilstand, og han fikk jeg aldri et godt forhold til, selv om det var familiært, og selv etter jeg ble voksen. Det satt fast i meg at det var en person jeg ikke kunne stole på. Så opplevelser fra barndommen kan virkelig brenne seg fast.
Du som er halvt italiensk burde vel se det positive i det at barn kan vokse opp å se at og mor og far kan ta et glass vin til lunsj og middag uten å forandre atferd, i motsetning til den norske kulturen med alt eller ingenting?
Hadde norske foreldre klart å moderere seg så hadde norske barn også vokst opp å klart å moderere seg, i stedet for å vokse opp med enten eller!
Så klart er det kjempespennende med alkohol når det er fy fy hjemme!
Ja takk til middelhavskultur!
Skrev da heller ikke at jeg syntes at alle burde avstå fra et glass til maten om det er barn til stede. Gjorde jeg?
Jeg skrev at vi som foreldre må være bevisste på at barn er vare for atferdsendring. Jeg skrev at ingen barn bør oppleve å bli utrygge som en følge av berusede foreldre.
Sååå bra!
Jeg husker selv hvor redd jeg var for voksne som drakk da jeg var barn, og dette er mye av grunnen til at jeg velger å være avholds som voksen. Barn og alkohol hører ikke sammen!
❤ nok en gang viser du hvorfor du er den eneste bloggeren jeg følger med på. Så bra du bruker bloggen til å fremme viktige tema❤
❤
Utrolig viktig tema! Takk for at du tar opp dette!
Fantastisk ❤️
Synes dette temaet alltid vil være relevant å ta opp fordi det er noen barn som opplever det ubehagelig at foreldre drikker. Mine foreldre har så lenge jeg kan huske kunne tatt seg ett glass eller to til maten både på en vanlig lørdag og på ferie men har HELDIGVIS ikke opplevd verken mamma eller pappa beruset noe jeg er veldig glad for. Synes det er viktig at foreldre tar valg som er gode for barna selv om de er på ferie og skal «kose seg litt ekstra»!!
❤️!!
GODT SKREVET!
Du aner ikke hvor ofte jeg får høre at jeg er prippen eller kjedelig eller at jeg er en hønemor, bare fordi jeg har tatt et valg som innebærer at jeg ikke drikke alkohol når jeg er sammen med barna. Man får nesten følelsen av at det ikke er sosialt akseptert. Jeg er så enig i det du skriver her. For mine barn skal jeg være den tryggheten som alltid er der når de trenger meg!
Väldigt bra och viktigt inlägg 🙌🏻
Blir lite förvånad hur många som försvarar sitt alkoholintag med ”det är viktigt att barna lär sig att man kan dricka ett glas vin eller två till maten, utan att bli berusad” Om jag ska vara ärlig förstår jag inte hur mina barn på 1, 5 och 7 år skulle ha någon nytta av de 🤔 Den diskussionen kan vi ta när dom är 18år. Självklart kan man unna sig ett glas vin eller två det gör jag med, men då är mina barn inte med mig, under mitt ansvar.
Så flott at du tek opp ditta temaet her! E så enig i alt du skriv. Barn skal kunne ver trygge på foreldra sine og sleppe å oppleve dei berusa. Reise en på ferie med barn så e vel det viktigaste at dei he det kjekt? Vaksne kan spare fyll til en gong dei ikkje he med seg barn. Hadde berre alle tenkt som deg Jørgine!
Velskrevet innlegg og viktig tema. Når det er skrevet er jeg enig i 2. Kommentar: alkohol, fest og ferie kan absolutt gå hånd i hånd, selv med barn til stede. Har far eller mor tendens til å bli aggressiv eller lei seg er det derimot hensiktsmessig å avstå fra alkohol. Jeg har sett mine foreldre i godt lag utallige ganger og mener bestemt jeg ikke har tatt skade, tror jeg heller har fått gode sosiale ferdigheter; selvsagt ikke av å se dem beruset; men av å få være til stede på helgeturer der det drikkes mer enn tre glass vin til maten. Det bør understrekes at selvom det skåles og synges til maten, har både mamma og pappa vært tidlig ute av sengen påfølgende dag, lagd felles frokost, morgenbadet, jogget og tatt oss med på aktiviteter. Også det har jeg lært av: helt om natten, helt om dagen.
I noen familier, der alkoholinntaket balanseres; er en del av ferie, vennelag og fest, mener jeg det er ok å drikke foran barn. Også de foreldrene som blir merkbart beruset ved at de prater og ler mer. Jeg har utelukkende morsomme og gode minner fra slike kvelder. Elsket å sovne til at middagsbordet lo, spilte kort og hygget seg; og vil prøve å overføre den type kos til mine barn. Syns det gir livskvalitet
Du er så reflektert, og et skikkelig bra forbilde på så mange måter!😊 Stå på videre!❤️
Ufattelig bra skrevet! Kan selv i en alder av 23 aldri huske å ha sett mine foreldre nyte alkohol før jeg fylte 18 selv 🙂 veldig takknemlig for at de alltid har vært trygge omsorgspersoner å aldri hevet seg med på festen enda de sikkert har hatt lyst 😊 en slik mamma vil jeg også være for min datter, Så hun skal absolutt slippe se en sliten, småbrisen mamma hun også 💕
Så utrolig bra skrevet, Jørgine! Dette innlegget er så viktig å belyse, fordi det er aldri greit når et barn blir utrygge.
Hilsen jente på 18 som har opplevelser fra dette.
Beste innlegget du har skrevet! Fyll og alkohol hører ikke sammen! Vi rører ikke alkohol rundt barna vår, og serverer ei heller alkohol -uansett anledning, så lenge barna er med… ikke drikke vi alkohol i syden heller..kjedelige og pripne? Kanskje det, men vi har vokst opp ved middelhavet , med foreldre som viste «å nyte ett glass vin til maten»
Og spør du dem svarer de nok IKKE at vi vokste opp med fyll og alkohol , de «kosa seg jo bare med ett glass vin» men for tre småbarn var ikke de «å kose seg med litt vin» like gøy som for de voksne… problemet med alkohol er jo at man aldri merker selv hvor «full» man er, mens barna merker jo forandring bare etter ett glass.
Veldig bra skrevet. Jeg husker mine foreldre tok seg en øl eller ett glass vin både på ferie og til en vanlig lørdagsmiddag, men jeg kan aldri huske å ha sett de overstadig beruset, eller såpass beruset at de endret atferd. Å det er jeg veldig glad for. Jeg for min del lærte at det var mulig å hygge seg med ett glass vin til maten uten noe mer. Mine barn har sett meg drikke en cider til en grillings eller en drink på kvelden i syden, men også sett at det er langt i fra noe som skjer hver grillings eller hver dag på ferie. Faren til mine barn vokste opp med en alkoholisert far, som gjerne satt i baren når de var på ferie i mens barna gikk rundt alene, han husker det godt. De viste de fant han i baren å det er ikke slik en ferie med barn skal være.
Veldig fint skrevet og takk for at du opplyser om dette for alle barn der ute som opplever akkurat dette❤️
du er et forbilde Jørgine!! 😍
❤️👏🏻
Helt enig!
Jeg blir alltid så satt ut hver gang denne debatten dukker opp, man finner nemlig alltid noen voksne i kommentarfeltet som MÅ forsvare sin rett på å drikke et glass med vin til maten. Det er ikke det dette handler om! Dette handler om at barn skal slippe å oppleve foreldrene sine beruset, og tro det eller ei, men for noen voksne så er det nok med et glass vin før forandringene slår inn. Og små barn plukker opp disse forandringene fortere enn man tror. Hvorfor er det viktigere å forsvare den ølen eller det vinglasset, enn det er å omfavne og beskytte våre små? Det er kanskje ekstremt av meg å si det, og jeg vet mange vil reagere, men om du ikke klarer å «kose» deg på ferie eller spesielle anledninger uten det glasset til maten, da har du kanskje et lite problem..
Synes dette temaet er utrolig viktig. Har vokst opp i en familie der foreldrene mine er avholds. Skal innrømme at jeg kan ta meg et halvt glass vin når vi er ute å spiser middag på ferie, men aldri mer enn det. Livredd for at barna mine skal merke forskjell. Vokste opp med en mor som har diabetes, og alle som kjenner noen med diabetes vet at når de får føling kan det oppleves som at de er dritings. Dette gjor meg veldig usikker som barn, og har tatt det med meg videre i voksen alder. Følgte alltid ekstra nøye med på oppførselen og så stadig etter tegn til endring på atferd. Vil aldri at mine barn skal føle på denne usikkerheten. Kanskje en dum sammenligning, men håper folk skjønner hva jeg mener..
Må bare påpeke at moren min selvsagt er helt uskyldig i at hun ofte fikk føling da jeg var barn… Men vil aldri at mine barn skal oppleve at jeg endrer atferd «med viten og vilje» i allfall. Trygghet for barna er det viktigste.
Fantastisk skrevet om et sjukt viktig tema! Tenk om alle foreldre kunne tenke som deg❤️
huff griner jeg nå… sterk video!!! og jeg er enig, jeg husker selv da jeg var barn og møtte på berusede naboer som hadde fest, jeg ble livredd!!!! og sjønnte ikke va som sjedde, takk gud for at mine foreldre ikke drakk da jeg var liten<3
Har opplevd flere slike situasjoner når jeg var mindre, opplevde å sitte på en resteurant med ølservering til langt på kveld! Verken servitører eller andre gjester sa noe! Syns det er skammelig at ingen tørr å gripe inn.
Takk for denne, Jørgine! Ferie = vinglass i dagens insta – og snapprofilerte samfunn. Du står opp for kidsa og gir forhåpentligvis noen vekkere. Håper på mer slikt fokus fra flere.
Heier på deg og dine fra før, og enda mer nå 👍🏻
Utrolig bra skrevet. Dette er SÅ viktig.
Oppvokst med foreldre som ble godt brisne i festlige lag, opplevdes kun hyggelig. Har i dag selv et normalt forhold til alkohol og ingen traumer. Så dette er nyansert. Selvfølgelig skal man aldri bli fullstendig borte og helt ansvarsløs…. kommer an på foreldrenes respons på alko og mengden
Så fint at du snakker om akkurat dette!
Har selv, som barn, hatt en far som har drukket både 2 og 3 flasker vin en kveld, og sett på hvor store forandringer pappa blir når han har for mye innabords. Mer vulgært språk, klemming, svimling, ulogiske setninger, sovner midt på gulvet, osv. Har fortalt hva jeg mener om dette, men bare blitt møtt med: «Jeg drikker ikke mye, såpass må du bare finne deg i». OVERHODET IKKE! Dette er ikke noe jeg unner noe barn å se.
Å se foreldre lystig og glad etter et glass eller to tror jeg bare er sunt, men når personligheten til forelderen blir så annerledes etter flere flasker, er det vanskelig for et barn å føle på trygghetsfølelsen som ved bare et glass eller to.
Dette er også en av grunnene til at jeg i dag drikker svært lite alkohol, og virkelig ikke liker mennesker som er overstadig beruset.
Takk for at du belyser dette temaet, Jørgine!
Nydelig skrevet! Jeg har også skrevet et innlegg om dette med mine egne erfaringer.
http://www.frujacobsen.no/sommerferien-er-ikke-goy-for-alle/
Håper dere får en nydelig sommer❤️
Fantastisk indlæg. Som barn oplevede jeg far fuld til 4 nytårsaftener, og det var 4 gange for meget. Jeg glemmer aldrig den forfærdelige følelse i min krop.
Da det skete 4. gang, råbte og skreg jeg op i hovedet på ham, at jeg hadede at se ham fuld. Har været omkring 12 år. Er glad for mit temperament og at jeg turde at sige fra, til trods for at han blev vred og sur og gav alle andre skylden lige der og da.
Kan ikke forestille mig hvor hårdt det er at skulle opleve det på daglig basis og så oveni måske ikke turde sige fra og i stedet brænde inde med det.
Det skal tilføjes, at jeg bestemt ikke var forkælet eller havde en hønemor, jeg havde bare en enten-eller far, når det kom til alkohol.
Hvis vi ender til samme fest nu (det er kun sket et par gange, jeg er 28), og han stadig er i gang med at drikke kl. 3 om natten, siger jeg pænt men bestemt, at jeg synes han skal tage hjem. Det har han respekteret.
Tak fordi du tager dette emne op!
Altså, dette er et tema som engasjerer mange, det er bra! Utover det å være omsorgspersoner for våre barn har vi en enda viktigere rolle når det kommer til barns rettigheter. Vi skal fungere som barnas advokater, deres stemme i saker som berører dem, der de selv ikke er i stand til å uttrykke seg. FN’s barnekonvensjon er helt soleklar; alle barn har rett til å føle seg trygge, barnets beste skal komme i første rekke.
HVA som får et barn til å føle seg trygt er ikke opp til oss eller noen andre å vurdere. Det er faktisk barnets OPPLEVELSE av trygghet som er gjeldende valuta! Det er vår oppgave å registrere og identifisere hvilke situasjoner som gir trygghet og deretter sørge for at det blir ivaretatt!
Selv om JEG opplevde at mammas eller pappas fornuftige holdning til alkohol mens jeg var barn ikke gjorde med usikker eller utrygg, betyr ikke det at mitt barn tåler at jeg tar meg et glass. HVERT enkelt tilfelle, hvert enkelt barn er unikt, her finnes ingen fasit men en god og observant omsorgsperson som ser behovet til hvert enkelt barn. Dette kan gi seg uttrykk på så mange måter som barnet ikke selv makter å sette ord på, da er det vi, deres beskyttere som må tolke situasjonen og være deres stemme.
Jeg var så heldig at mitt barn sa til meg; Mamma, selv om jeg ser at du bare drikker én øl så er jeg bekymret for at du skal bli full, jeg bekymret meg for det hvis du er på fest. Jeg er redd for at du skal bli full og noe skal skje med deg. Hun har aldri sett meg full, men likevel har hun forstått konseptet av alkohol og det at jeg drikker en øl ga henne en reell bekymring for at det KUNNE skje. Dette var da barnet mitt var 10 år og selv kunne gi uttrykk for akkurat hva den ene ølen fikk henne til å føle. Altså var det ikke for henne det at jeg tok en øl som ga usikkerhet, men tanken på hva som KUNNE bli en konsekvens. Min reaksjon på det var at jeg behøver ikke å ta den ølen når vi er sammen, men jeg kommer nok til å drikke en øl hvis jeg er ute sammen med venner en gang blant. Deretter å forklare at hun kan føle seg trygg på at jeg ikke drikker meg full.
Hun hadde nok helst sett at jeg ikke drikker i det hele tatt, men her kommer argumentet om å ikke «overbeskytte» barna sine til sin rett, mener jeg. De har rett til informasjon og i samhandling med oss få et realistisk forhold til hvordan vi bruker alkohol. Så kan jo vi som foreldre gå i oss selv og stille spørsmålstegn ved hvordan vi faktisk bruker alkohol, når barna ikke er tilstede….
Det som til syvende og sist bør være avgjørende er barnas opplevelse av hva som er greit og ikke vår «fornuftighetssans», og den får seg jo som kjent et lite knekk når korken popper…
❤️ Helt enig. Vokst opp med foreldre som ved store anledninger / ferier tar seg et glass for mye og det er absolutt ikke stas for et barn, hvertfall syns ikke jeg det var noe ålreit. Viktig det du skriver❤️
Har vokst opp med foreldre som har hatt gode venner på besøk en lørdagskveld med god drikke, musikk og god stemning. Har ingen dårlig erfaring, syns det var så koselig selv å være med til jeg la meg. De stod alltid opp dagen derpå, og alt var som normalt.
Senest i går var vi invitert på grillfest. Jenta på snart 8 år var med. Jeg var edru, så når klokka nærmet seg ni, tok jeg med ungen hjem. Det var god stemning, jenta storkoste seg, og det var ikke meg hu la seg inntil rett før vi skulle dra! Ikke ville hun dra heller. Mener ikke at barn ikke kan ta skade av det, for det skjønner jeg. Men jeg mener at barn også kan ha en god opplevelse av alkohol og voksne. Vi drikker når vi er på ferie, blir ikke overstadig beruset, og jentungen bryr seg ikke. Vi spørr om vi får lov til å ta en øl, og hun godkjenner. Kjempe viktig tema å belyse, men blir fort veldig sett ned på om man faktisk drikker med barn. Verden er ikke svart/hvitt, heller ikke det tema her…
(Ikke for å dømme deg, men for at alle skal kunne reflektere!)
Noen barn vil også oppleve det som vanskelig at voksne spør dem om de får lov til å ta en øl. De som har opplevd utrygge situasjoner rundt alkohol og voksne tørr kanskje ikke si «nei» ved et slik spørsmål. I tillegg ansvarliggjør en da barna for ens handlinger. Hvem vet, en øl kan bli to… eller tre…
Jeg ønsker også å legge til at vi voksne har et ansvar over for andre familier også. Vi kan ikke by hvem som helst på en øl i større/mindre sammenkomster. Det kan være at vedkommende har hatt alkoholproblemer før, og at dette får ham/henne til å havne utpå igjen. Noe å tenke på…
Og jeg har i dag ett veldig godt forhold til alkohol. Har ingen problemer med fulle folk, kan være edru om jeg vil på byen, men kan også være en av de som er fullest, selvom det hører til sjeldenhetene. Har alltid kontroll, drar hjem om begynner å miste kontrollen.
Og jeg kan kose meg med alkohol, en boks cider kan holde i to kvelder! Så jeg er ihvertfall ett eksempel på at alkohol, fest og barn kan også gå bra.
Helt enig. Det slipper mine barn også! Hvorfor? Fordi det finnes mange grunner for å la være og ingen gode for å gjøre det!
Så fint å læs alle dine kloke innlegg om ulike ting i livet. Og dette var ytterligere et veldig fint formulert et. Heja dæ og takk for at du er så erlig og åpen!
Veldig bra sak. Man burde ikke drikke for mye sammen med barn. Men det er viktig å poengtere at man ikke er en dårlig person selv om man har blitt er blir «fucked up» en gang i blandt – går på en snurr. som mange av oss gjør.
Jeg er vokst opp med to alkoliserte foreldre etter tidlig skilsmisse, og det var et helvette som har ødelagt mye for meg som var uskyldig i den situasjonen. Jeg har ikke hatt kontakt med fattern på snart 15 år. Men å gå på en snurr (å drite seg ut) er ikke utilgivelig så lenge det ikke er en livsstil. Alkohol er et drug som mange ikke helt har kontroll over, men det som er poenget mitt at det at hvis du ikke alltid har kontroll over et lokkende dop definerer ikke det deg som en dårlig person. Prøv å være bedre i morgen – det er alt vi kan gjøre – og å snakke med barna når det skjer (hvis det faller seg naturlig) og forklare dem hva alkohol er.
Alkohol er et rusmiddel, ferdig snakka!
Du er rå, Jørgine ! Forbilde!
Jeg forstår virkelig ikke hvorfor folk har et så vanvittig stort behov for å drikke seg fulle på ferie i «syden» med barna sine. Så fort de går igjennom sikkerhetskontrollen på Gardermoen, må de ha den obligatoriske ølen. Deretter tar de gjerne et par på flyet også, før de fortsetter når de kommer fram. Hva er det som står i fokus? Ferien og familiekos, eller billig alkohol og fyllesyk ved bassenget dagen etter? Jeg kjenner jeg blir vanvittig provosert over disse foreldrene som holder på slik. Tenk hvor skremmende det er for barna å oppleve foreldrene fulle i et annet land, med en annen kultur og et annet språk!
Det er lov å nyte et glass vin til maten, men da må man holde seg til det ene glasset! Klarer man ikke det, så får man la være! Her i huset er barnet vokst opp med at vi kan ta oss et glass vin til maten i blant. Men, vi blir ikke brisne av det, for vi forholder oss til det ene glasset. Er vi på ferie, så blir det kanskje et glass vin til maten – men ikke hver dag. Folk bør konsumere mindre alkohol på ferie, nettopp fordi man er i et fremmed land.
Takk for at du skrev dette innlegget! Jeg har vokst opp med en far som var alkoholiker og mine foreldre hadde gått ifra hver det pga dette da jeg var fem år. Mamma trodde ikke han drakk de helgene han hadde meg, men det var fordi jeg løy og skulle beskytte han. Han var jo tross alt pappa’n min, så det måtte jeg holde munn om så ikke jeg måtte slutte å besøke han.
Sannheten var at jeg var den voksne av meg og han de helgene, jeg sa at nå er det nok drikke klokken halv fire på natten når jeg var seks år og som støttet min pappa hjem langs veien på natten. Jeg har opplevd slåsskamper på nært hold hvor mennesker har blitt alvorlig skadet, jeg har sett min far bli truet på livet med skytevåpen, måttet løpe for livet med min far når noen faktisk avfyrte våpenet sitt etter oss fordi han skyldte de penger, blitt vekket på en fest han tok meg med på av at politiet utførte en aksjon mot den boligen med hunder og våpen( Og politiet presterer å kjøre meg hjem til han uten å varsle min mor om noe som helst). Bak min mors rygg drakk han to liter sprit om dagen som han var avhengig av i tillegg til det andre han drakk. Han var avhengig av amfetamin også. Ja, listen er lang og derfor er dette en sak som står meg nært. Jeg avstår helt fra alkohol som følge av dette og føler meg fortsatt usikker i situasjoner med høyt alkoholinntak. Barn opplever nok mer på ferie og bak lukkede dører enn mange av oss vil innse. Jeg vet dette for jeg har selv vært en av disse barna.
Idag er min far rehabilitert og i samarbeid med rustjenesten holder han nå foredrag om hva alkohol og slikt kan gjøre med en person og deres pårørende.
Igjen, tusen tusen takk!!
Så viktig❤️ jeg godtar at min samboer tar en øl eller to med barnet vårt til stede, men han tåler godt alkohol og endrer seg ikke nevneverdig. Jeg blir fort mer lattermild av et glass og kjenner godt selv at jeg endrer adferd så jeg drikker ekstremt sjelden med barnet vårt tilstede. Samtidig er jeg den med førerkort og vi har et barn som brått må på legevakten eller sykehuset og jeg hadde blitt så flau om jeg måtte hatt taxi på grunn av alkohol!
Samtidig så trenger hun å samsove en del og da skal man være edru.
Jeg har vokst opp med en mor som er avholds og en far som kunne ta seg et glass en sjelden gang og jeg har vist sett han full, men jeg var trygg fordi mamma var trygg❤️
Vi serverer ikke alkohol i selskap som er for barn og vi takker begge nei til alkohol på julaften. Vi feirer også nyttår med et vennepar som sjeldent drikker og derfor drikker vi ikke på nyttårsaften heller.
Vi trenger ikke det for å kose oss, vi trenger at barna har det bra og at vi er rundt mennesker vi er glad i❤️ brus er også godt😁
Det kom noen tårer nå, fordi jeg vet så inderlig godt hvordan det er å være 6 år, 7 år, 11 år i en sånn situasjon. Jeg kan ta og føle på redselen, jeg vet så inderlig godt hvordan det er. Og sånn skal mine fremtidige aldri, aldri få lov til å ha det. Takk <3
Og en ting til som fikk meg til å bli blank i øynene Jørgine, det var den flottanes reklamen for Devold! Den traff meg midt i hjerterota, for en vakker reklame! Du er som meg og jeg er som deg på det området der.
Lykke til med siste innspurt av graviditeten 🙂
Så himla bra det du skriver. Folk må skjønne at barn og alkohol ikke skal være sammen. Å hvorfor skal folk på død og liv bare ta et glass å?! Helt unødvendig!
Hver og en sitt valg!
Til s.
Jeg ser poenget ditt! Heldigvis så sier jenta også nei, og da er det ingen som drikker 😊
Tusen, tusen, tusen takk for at du tar opp dette.
Her var det mye engasjement . Mange mener mye om dette temaet,da rusmiddelet alkohol er en stor del av vår kultur. I min barndom, ble den en stor ødeleggende faktor, i ferier, helger og i hverdag. Jeg har alkoholister på forskjellige steder i familietreet og her snakker vi alt fra det bæsje på seg i rusen, til det å alltid trenge en drink++ til middagen. Men så må man spørre seg selv, slik jeg gjør som har dette arvelige genet;som jo alkoholisme er! Hvor startet avhengigheten,startet den rett på shot og øl på morgenen for å reparere og når første barn kom hjem fra skolen så ble man løftet i seng. Nei, det gjorde jo ikke det!
Det startet med en øl, eller ett glass vin til maten. For det er jo greit! Det merkes ikke på deg? Også kan man jo også ta ett lite halvt glass til, for det smaker jo så godt…. også er det jo snart helg. Jeg telte alltid antall enheter på begge mine foreldre. Tok de TRE, så visste jeg at kvelden var ødelagt. Det var ikke ett veldig spesielt hjem(slik du kanskje tenker nå), men stemningen var annerledes, de luktet rart og de fikk rare stemmer. Jeg følte meg utrygg. Det gikk ofte langt over tre enheter det skal sies, men til dere som mener at det å drikke med barn bør være en vane. Husk at du ikke vet hvor din grense går før du forandrer deg og også husk at de som har ett rusproblem ikke valgte å komme dit, de var der plutselig.
Jeg var 9 år når jeg bestemte meg for at jeg aldri skulle utsette mine barn (hvis jeg fikk barn noen gang) å se meg full. 9 år – man skal ikke måtte ta en sånn beslutning, da skal man leke ubekymret og være barn. Jeg er nå 42 år, har 2 barn (14 og 18) og har holdt løftet jeg ga meg selv. De har ALDRI sett meg full. De har sett jeg har tatt et vinglass eller en øl, men aldri mer enn det. Så til dere som er så skråsikre på at barn ikke tar skade av å se sine foreldre bli fulle og forandrer sin atferd, dere kan umulig ha opplevd deres foreldre som fulle. Det påvirker barn når de ser mor eller far bli så merkelige og fnisete, snøvlende og barnslige, høyrøstede og ustødige. Selv sliter jeg med det den dag i dag. Ikke fortell meg at det er andre grunner for at jeg var utrygg som lita jente