De siste 36 ukene… kort oppsummert!

Nå som vi begynner å se enden på dette svangerskapet tenkte jeg at jeg skulle prøve meg på liten oppsummering. Uke for uke(ish). Mye har jeg helt sikkert glemt av, har jo ikke akkurat ført dagbok, men noen ting har jeg fortsatt friskt i minnet.

Ut ifra første dag i siste menstruasjon og målinger på ultralyd, kan det se ut som dette lille barnet ble produsert en gang i midten av oktober. Det må ha vært under en av helgevisittene til Morten som på den tiden var «grensependler» og spilte for en svensk møkkaklubb.

Men så gikk det jo noen uker før vi skjønte hva som var på gang.

Uke 0-6

Jeg får akutt lyst på surmelk og aner ugler i mosen. Vi finner ut at vi skal bli trebarnsforeldre!

Morten kjenner på en blanding av panikk over at noe skal gå galt, og en intens lykkefølelse. Jeg begynner å telle ned dager og får helt angst av å tenke på at jeg bare er i startgropen av et ni måneder langt svangerskap.

Uke 6-12 

Og der kom kvalmen. Akkurat som forrige gang.  Jeg ble fyllesyk og sjøsyk over natten uten båt og uten alkohol!

Utvilsomt de tøffeste ukene å komme seg gjennom. Spesielt med tanke på at timeplanen var smekkfull med både møter, innspillinger, workshoper og eventer. Husker jeg ønsket meg vikar!

Jeg trente minimalt, og følte meg passe ufresh da Morten og jeg var på Reebok shoot i uke 11. Men jeg holdt magen inne for alt det var verdt og vi kom oss gjennom det 😉

For magen dere… den meldte sin ankomst kjappere enn forventet denne gangen!

Ellers gjorde jeg INGENTING hjemme. Morten var supermann og jeg hadde dødsdårlig samvittighet overfor ungene.

Uke 13-16

I løpet av desember, ganske nøyaktig i det jeg bikket 12 uker, ga kvalmen seg og jeg kunne fråtse i julemat uten at magen vrengte seg. Takk gud! Og i romjulen da hele familien Vasstrand dro på hotellweekend, mistet jeg absolutt alle hemninger og gjorde rent bord i buffeten. Ustoppelig, og umettelig.

Jeg begynte å trene igjen etter juleferien, men ikke på langt nær slik som før. Jeg ble fort sliten, og om jeg pushet meg hardt måtte det for mange timer søvn til for å hente seg inn igjen til at det ble verdt det. Dermed roet jeg ned treningen men holdt matinntaket oppe på samme høye nivå. I løpet av første trimester hadde jeg klart å legge på meg intet mindre enn… 8 kg.

Jeg følte meg helt ræva!

Uke 17-19 

I uke 17 annonserte jeg omstendighetene etter å ha gått med mistenkelig store gensere litt for lenge. Uken etter var vi på ultralyd og fikk vite kjønnet. Det ble litt mer virkelig at jeg faktisk bar på et barn da vi fikk se en «actual footage» av den lille gutten♥

Morten tok for alvor opp nettsøkingen sin og bombarderte meg daglig med oppdatering på hva som skjedde i magen min. Han hadde høytlesning fra ørten forskjellige svangerskapsapper og fant stadig nye objekter som illustrerte størrelsen på babyen.

I uke 19 kunne jeg ikke ligge på magen lenger, men energinivået var heldigvis på vei oppover og jeg fikk trent litt mer enn ukene i forveien.

Uke 20-22

I uke 2o kom den mye omtalte videoen hvor jeg fortalte at jeg egentlig syntes disse svangerskapsgreiene var litt vanskelig å forholde seg til♥ Noen kjente seg igjen… andre ikke… men jeg er fortsatt veldig glad for at jeg valgte å dele det med dere.

Den velkjente preggo halsbrannen dukket også opp i løpet av disse ukene… den kom for å bli.. og så kjente jeg de første ordentlige bevegelsene fra leieboeren min♥ Ikke like lett å kjenne fra utsiden, men både Morten og ungene holdt tolmodige hendene sine på magen min.

Uke 22-25

I mars delte vi navnelisten vår. Til både jenter og gutter (enda vi visste at vi skulle få en gutt).

Jentenavn: Athena, Ellinor (etter mormoren til Morten), Cleo, Freja, Lola, Zahara, Agneta, Aurelia, Clara, Myra, Idra og Perla. 

Guttenavn: Akilles, Athos, Marino, Romeo, Timoteo, Menelao, Ailo, Marlon, Arian, Isaia, Emanuele og Lupo 

Men så gjorde dere det veldig vanskelig for oss (♥) da dere kom med haugevis av helt nydelige navneforslag!! Vi måtte med andre ord oppdatere listen vår! Den finner du forresten HER om du trenger navneinspirasjon!

Og i det jeg var halvveis i svangerskapet skrev Morten nok et nydelig gjesteinnlegg som han avsluttet slik…

«Gærningen bærer på barnet mitt. Vårt tredje kan man vel si. Slik føler jeg det i alle fall. Likevel det første jeg får følge helt fra begynnelsen. Hun kan skrike og skråle så mye hun vil. Kjefte og smelle. Grine og hulke. Jeg blir bare mer og mer forelsket jo mer magen vokser. Du er heldigvis like nydelig som du er gal Funky♥»

Resten kan du lese HER

UKE 25-30

Vi hadde noen magiske dager på påskefjellet og gravidtilværelsen ble stadig mer ok. Lysere tider og stadig flere spark fra mini har utvilsomt spilt en stor rolle! Litt slitsomt med utedo når man er oppe minst 4 ganger for å tisse i løpet av en natt, men alt går 😉

Og apropos tissing. Hadde glemt hvor mye oftere det må til når man er gravid!! Slitsomt ass, spesielt i skauen, med skibukse og ullundertøy.

Og så svarte jeg på spørsmål fra dere om svangerskap og fødsel! Det ble også en liten åpenbaring for min del om hvor lite jeg egentlig vet om saken 😉 Men moro ble det!

Og ellers syntes Morten at det var helt nydelig når han kunne ta frem en 1 kilos melpose og vise oss at babyen i løpet av disse ukene hadde blitt like tung. Det var i alle fall det han hadde lest i en av de hundre appene han har lastet ned.

Uke 30-33

I uke 30 dro vi på ny ultralyd for å sjekke at alt så greit ut før jeg satt meg på flyet til Kypros for å avholde treningsreise for 70 sprekiser! Gynekologen min på Aleris, Victoria Høeg Wohlfahrt (som forresten er helt fantastisk og har spesialkompetanse på svangerskap) kunne fortelle oss at alt så helt normalt ut og at den lille gutten var litt over gjennomsnittet stor.

Morten ble selvsagt fra seg av begeistring over at gutten vår allerede var større, og ikke minst sterkere (det var hans tolkning, ikke ekspertens) enn sine jevnaldrende. Jeg derimot fikk flashback til da Sokrates på nesten 5 kilo kom til verden! Au.

Uken på Kypros gikk jo så bra… og jeg slapp dessuten unna vannkopper på hjemmebane! Det tok Morten seg av og Filippa fikk verdens beste pleie♥

Ellers begynte jeg å føle meg litt fin fra tid til annen, og det var jo helt nytt!

Derfor ble det en litt mindre dramatisk innspilling på soverommet. Helt ærlig #del2 ♥

Og jeg gikk til innkjøp av mange teltaktige kjoler som passer fint til denne tropiske forsommeren i Oslo!

Uke 34-36 

I dag er jeg i graviditetsuke 36 og det er fem uker til termin. Magen er større nå enn det den var helt på slutten i de to forrige svangerskapene. Jeg veier nesten 80 kg og jeg sprekker litt både her og der. Det irriterer meg… men er liksom ikke så mye en får gjort med det.

Jeg trives aller best med så lite klær som mulig. Det verste er når noe er stramt eller ubehagelig.

I tillegg bader vi hver dag og jeg syntes det er helt nydelig å flyte rundt på Frysja, Huk eller Frognerbadet. Ungene elsker meg litt høyere av den grunn og nyter å ha en mamma som helst vil bade hele tiden.

Ellers er jeg KLAR. Som et egg. Til å få ut ungen og begynne tilværelsen som trebarnsmamma♥

Og forresten, til alle som har spurt om de to kjolene jeg la ut på Instastory fra en prøveromsselfie…

Den gule (på bildet under) finner dere HER og den lyseblå blomstrete finner dere HER (ikke sponsede lenker)

Håper mine gravide medsøstre ikke har svettet bort i varmen… eller hvordan går det med dere egentlig?

Jørgine♥