Jeg var 19 da jeg fikk Filippa, 24 da jeg fikk Sokrates og nå blir jeg trebarnsmamma som 28 åring.
Mange velger å vente noen år lenger enn meg, og det skjønner jeg. Klart det er noe annet å bli voksen sammen med barna sine i stedet for å bli voksen før man får dem. Og selvsagt blir prioriteringene snudd på hodet når man blir mamma… Man får ansvar for et annet menneske. Et kjempelite et i tillegg. Et som krever enormt mye. Mer enn en er forberedt på egentlig.
Men det er allikevel ikke slutten på alt du kjente til! Det har det i alle fall ikke vært for min del… og det har vært et bevisst valg.
For jeg vil ikke tenke tilbake på disse årene med en følelse av å ha gått glipp av noe eller blitt snytt for de årene der jeg kunne være ung og dum.
For det kan jeg fortsatt. Være både ung og dum. Jeg kan også være lite reflektert, uansvarlig, barnslig og ikke minst impulsiv.
Og kanskje spesielt det siste har vært en viktig brikke i min mammatilværelse og også en av grunnene til at jeg ikke føler at å bli forelder har kostet meg ungdommen.
I går er et godt eksempel.
Jeg hadde hatt lyst å bade hele dagen, men timeplanen var relativt full og Sokrates var hjemme med vannkopper. Ikke dårlig form heldigvis, bare full av prikker.
Når Morten kom hjem fra fotballtrening klokken syv, bestemte vi oss for å sette oss i bilen å kjøre til Huk. Stoppe på veien og kjøpe kveldsmat, ta med en ball og stikke å bade.
Slik ble det. Ungene var i seng alt for sent og alle fire hostet litt ekstra i natt etter å ha løpt rundt litt for lenge i vått badetøy. Men allikevel helt fullstendig verdt det og så deilig å bare gjøre det man har lyst til selv om man er mamma til snart tre!
Jørgine♥