Hvor sterke er familietradisjonene egentlig…..
Da vi var på fjellet i påsken innså jeg plutselig at alle på hytta, uansett alder, hadde de samme rutinene. Helt automatisk overførte jeg til ungene mine, det mamma har hjernevasket meg med, og jeg noterte meg at tantene mine gjorde den samme indoktrineringen på sine unger (søskenbarna mine er alle yngre enn meg). Det slo meg at her hadde vi et eksempel på at bestemors ut i naturen-regler ble fulgt til punkt og prikke i tre generasjoner etter henne. Både barn, barnebarn og oldebarn fulgte reglementet prikkfritt. Vår måte er som følger:
Ull innerst og vindtett ytterst på fjellet er selvsagt. Men er det flere som ikke stormer frem når barna henger etter armer og bein i trærne? I følge de uskrevne Vasstrandreglene skal man nemlig kun klatre så høyt at man kan kommer seg ned igjen uten hjelp.
Alle 15 barnebarna i vår familie har også alle måttet mestre turski først, og slalåm etterpå. Noe som har resultert i at jeg i alle fall en gang har blitt sendt på skidag med skolen med langrennski.
En tursekk uten lokkemat (les: sjokolade) er også helt uhørt. Og når de minste er med, går vi på deres premisser.
Kosefaktoren må være høy. Og er det noe vi kan i Vasstrandfamilien, så er det å kose oss!
Men positive opplevelser i fjellet er ingen selvfølge, i alle fall ikke når man har tatt på de små ski på bena! Men det begynner som som sagt med langrennski. Slike som ofte sklir like fort bakover som fremover og der ingen skiheiser kan frarøve ungen muligheten til å lære seg reale fiskebein, ploging og hvordan reise seg med ski på bena fra loddrett stilling med hodet ned og bena opp.
Om disse første turene blir lange? Nei. Er det bare fryd og gammen? Absolutt ikke.
Det er ofte forbundet med mye stress å komme seg ut. Spise frokost, pakke sekk, kle på unger og spenne på utstyr. Men den største prøvelsen har alle som har hatt unger på ski kjent på kroppen: Når du er nær ved å karnøfle ungen som ikke vil reise seg etter det hundrede fallet. Når du må bruke all den tålmodigheten du ikke har til å løse floken av bein, armer, ski og staver som ligger i en hylende haug i sporet foran deg. Når du har mest lyst til å legge deg ned ved siden av grinerungen og skrike som besatt og du likevel må forholde deg rolig og mot all sunn fornuft, være positiv!! Hva i all verden er det vi driver med!!!??
Jo. Vi legger grunnlaget for skiglede, mestring og fellesskap for resten av familielivet. For resten av barndommen og for resten av hele livet til barna våre. Det min mamma ga til oss. Det hennes foreldre ga henne, og det deres foreldre ga dem.
Noen som kjenner seg igjen? Og som også blir glad langt inn i hjerte av å kunne føre familietradisjoner, viktige og uviktige, videre til neste generasjon?
Jørgine♥
Blir heilt varm i sjela. Det er akkurat slik det er ❤️
<3 <3 <3
Det er ikke for ingenting at det første som blir nevnt på skituren er sjokoladekrysset 😂😂
Veldig mange gjenkjennelige elementer her ja 😊 Innser nå som mamma til 3 hvor mye jobb det er foreldrene våre har lagt ned i et ca like heftig regime da vi var små. Ære være tålmodighet og sjokolade ❤
«Tålmodighet og sjokolade» <3 Den likte jeg <3
YES! Tradisjoner. Amen, sier jeg bare🙏🏽
<3 <3 <3
Akkurat slik har vi holdt på i påsken! Men jammen har vi kost oss med det også! Og FOR en mestringsfølelse det gir for små kropper❤️
Så sant, kunne kjenne meg igjen i hvert eneste ord!
Helt enig – først langrennski hvor vi lærer oss balanse, plog og fiskebein – så kan det bli slalom etterhvert. Og så kosefaktor og litt lokking. Og selvfølgelig den minste først for da går de på med freidig mot og kommer seg godt avgårde. 😊
Du skriver så godt Jørgine! Blir varm helt inni hjerterota av deg 🙂
Du er inspirasjon til tusen, og du viser virkelig hva kjærlighet er, både til den fine familien din og til det som er dine lidenskaper.
Takk for at du er akkurat som du er 🙂
Akkurat slik er det😅🙏😍 Kjenner meg igjen her❤Herlige tradisjoner som med glede føres videre❤
Tårene triller på kinnet her..❤ Datteren min på 3 år fikk prøve seg på ski (langrenn) for aller første gang i år, og det gjorde kjæresten min og (som kun har stått slalom), også jeg da, som aldri har fått noe skiglede fra noen, men som desperat og svett denne vinteren har startet en helt ny tradisjon(forhåpentligvis)! Alt du skriver her er tradisjoner og verdier jeg vil datteren min skal ha, tradisjoner og verdier jeg må skape… TAKK for at du motiverer meg enda litt til på denne veien!💪😍
Må bare si at å lese dette minner meg om mine marerittvintre på ski, eg gråt og ba for meg om få få lov å slippe fordi det var forferdelig og ingen glede.
Svett og varm og utslitt og når vi endelig kom hjem gråt eg av utmattelse og av glede over at at overlevde…..hver eneste forbaska gang
Eg kan ikkje fodra snø og ski den dag i dag…..datteren min elsker sånt…….så det er ikkje alltid at tradisjoner fungerer som man vil selvom det er en tradisjon…….barn må få slippe om man ser de mistrives….eg hatet det intenst……datteren min elsker det..vi er forskjellige.
Eg har alltid oppmuntret mine søsken og datteren min til ptøve å gjøre alt de vil (har oppdradd søskene mine da mamma gikk bort )
Noen ganger kunne eg nok vært strengre med søskene mine fordi de ville aldri noe…og sier i dag de sku ønske de testet mer ting da de var yngre….men datteren min gjør ALT. Hopper i strikk, rafter, klatrer i vegg, yoga går tur i fjellet og på ski etc
Eg tror hun elsker det fordi hun fikk love til alt uten noe press…., eg hater det fordi det føltes som en straff…..
Noen blir friluftspersoner av å være med på alt mulig og noen blir mettet av samme grunnen.
Eg elsker sjøen og båt…..men ikkje snø og ski…grøss