”Din tøffing! Råtass! Er det noe den dama ikke får til? Stålkontroll på alt jo! Selvtillit av en annen verden!”
Inn i mellom føler jeg ordentlig på det. Senest i går under en PT time, og før der igjen under innspillingen av Treningspodden.
I går, fordi kunden min nesten følte seg ille til mote av at jeg tilsynelatende får til ALT. Alltid oversikt og kontroll. Under podcasten for et par uker siden, fordi spørsmålene lytterne hadde sendt inn til meg var rettet til ”supermennesket Jørgine”. Hun som trener optimalt og har funnet en sunn og god balanse innen kosthold. Hun som fortsatt har energi til å leke med ungene og skjære opp store mengder med frukt og grønt etter at arbeidsdagen er over. Hun med magemuskler av stål og den vakre og sammensveisede familien.
Dere kjenner meg gjennom trening først og fremst. Mitt felt. Min greie.
Der er jeg stort sett god. Og det skulle jo nesten bare mangle. Det er jobben min.
Men så er det jo så innmari mye jeg absolutt ikke får til. Ting som gjør meg utrygg og redd. Situasjoner hvor jeg er alt annet enn ovenpå.
Har jeg ikke har klart å formidle at jeg ikke er et mønstermenneske..?
For det er litt viktig for meg.
Og i går kveld, da jeg satt og leste kommentarer fra dere parallelt med at jeg og Morten skrev til hverandre på Messenger, innså jeg det var på sin plass med en liten reality check.
For jeg er egentlig ikke så tøff.
Jeg knytter meg til veldig få mennesker. Er relativt reservert og har ikke en stor omgangskrets.
Jeg forholder meg til en liten kjerne, en kjerne som er ganske drillet på å gi meg nok bekreftelse til at jeg skal føle meg trygg.
Og noen ganger holder ikke det en gang, og da er jeg ikke så grei å forholde meg til.
Det har Morten fått kjenne på denne uken og mange andre ganger.
Og enda så får jeg titt og ofte meldinger med spørsmål om hvordan jeg har reist meg etter svik og bedrag. Hvordan fikset jeg det?
Men jeg har jo ikke fikset det.
I snart en uke har jeg vært avvisende, kort og apatisk mot mannen min. I tilfelle han er utro. i tilfelle jeg blir lurt.
Det ordner seg. Er ikke det. Vi har vært gjennom dette før. Jeg takler ikke avstanden. Blir nervevrak av det.
Og det er egentlig ikke poenget engang. Poenget er bare at alle har sine greier.
Og det var bare en av mine 😉 <3
Foto: Truls Qvale
Jørgine♥
Det er det som gjør deg så ekte tenker jeg. Du formidler absolutt at du er mer enn supermennesket 😊
Du er et menneske, med alle nyanser 👊🏻👊🏻Sterk og svak, alt etter dag og situasjon. Du duger og er like perfekt fordet. Du er ditt perfekteselv! Det holder lenge. Alle har sitt. Der er derfor man kompenserer noen steder. Men, alt er normalt. Du er flott og sterk og vakker uansett. Det ser du gjenspeiles i dine kjære. De er der helt frivillig og fordi de elsker deg💞
Herregud! Eg trudde eg va aleina om og vær sånn, eg blir prikk lik og syns da suge big time🤷🏼♀️ Eg og har verdens beste mann, men eg blir heilt kokko når han e vekke. Men så va da jo greit å veta at eg ikkje e heilt aleina om da då😉 Made my day👌🏻 Du e kul! Håpe du får ein nydelig fin dag😍
Fin dag til fine deg. Du e så hæærlig å ærlig ❤️ derfor vi alle digger deg!
Det er akkurat derfor jeg liker deg så utrolig godt.. Du er ikke redd for å vise følelser på godt og vondt og du jobber drithardt selv om du også har dine demoner å overkomme. Enten du du gråter fordi du blir rørt, småkrangler med dine nærmeste, er en dårlig taper eller er ukomfortabel i egen kropp pga. graviditet så kommer du bare nærmere oss andre, nettopp fordi du er akkurat som oss andre. Takk for at du er deg selv og viser at man kan være en skikkelig bad ass selv om man er «bare et menneske».
Jeg tenker Morten er den siste jeg ville ha mistenkt for å være utro.
Hva i alle dager slags hensikt har det å være kort, avvisende og apatisk til mannen din? Er det for at han skal gå rundt å være lei seg, forknytt og ulykkelig, for at du skal føle at du har en slags «makt» over han? Det du skriver der er ikke bra i det hele tatt, og du burde faktisk fått hjelp til å bearbeide det at du er redd for å føle deg forlatt, _før_ det går utover forholdet ditt.
Målet ditt må jo være at du unner mannen din å ha det gøy, tillate deg å stole på han og andre mennesker. Beklager å si det, men jeg synes det virker meg meg meg….
Jeg skrev dette innlegget fordi jeg er opptatt av å vise flere sider av meg enn de «beste». Fordi jeg tror mange ofte føler seg alene med usikkerheter, kjipe følelser og dårlig selvbilde. Fordi det er lett å tenke at man ikke fikser ting som alle andre ser ut til å fikse.
At jeg deler litt av min «bagasje» var ikke for at du eller andre skulle fortelle meg at jeg er teit, egoistisk eller svak. Det var bare for å påpeke at alle har sine greier… jeg mine, og du dine.
Men takk for at du tok deg tid til å gi meg ei lita lekse. Det hjelp i massevis! 🙂
Kjære vene! Dette innlegget viser vel alt annet enn «meg, meg, meg»!?
Jeg tenker at det krever stort mot å dele sider av seg selv som viser at bak «fasaden» finnes en sårbarhet som er vanskelig å håndtere.
Håper dere sammen finner ut en måte å håndtere det vanskelige på, Jørgine! Tiden leger gamle sår <3
Jeg tenker det må være litt vanskelig å leve opp til all den positive feedbacken også, hvertfall på de dagene man kanskje føler seg litt ekstra sårbar.
Takk for at du tørr å dele de litt vonde tingene også, det gjør at vi andre som sitter med de samme følelsene ikke føler seg helt alene.
Sliter med det samme, har ingen stor omgangskrets og enda dårligere på _virkelig_ å slippe noen innpå…
Jeg håper du får en god dag idag, det fortjener du og om den skulle være dritt, kryp opp i sofaen med en god kopp te, pakket inn i pledd og bare gjør noe som gjør deg godt ❤
All respekt til deg for å tørre og vis alle sidene dine ❤️ Vi er alt for opptatt av det perfekte, Alt skal være så jævla fint og flott og ingen følelser skal vises… Livet går i bølgedaler , så hvorfor ikke vise det? Finnes mange måter å kamuflere usikkerhet på….
Håper morgendagen blir bedre 🙏🏻
Hei Jørgine! Du gjør meg så utrolig motivert og er et stort forbilde! Ville bare fortelle om gymmen vi hadde på skolen idag. Gym læreren hadde med seg mange forskjellige bilder med deg og Lasse, der dere fjør par trening! Jeg har aldri prøvd det form for trening før og det var utrolig gøy og lærerikt. På slutten av timen sa gymlæreren at hun hadde frysninger fordi alle elevene hadde prøvd seg og gjennomført disse øvelsene. Dette var en utrolig bra gymtime der alle elevene deltok og alle hadde et stort smil om munnen! Dette gjorde starten på helgen helt fantastisk. Du må vite at du inspirerer mange blant oss ungdommen! Ha en fiiin helg Jørgis <3
Utrolig fint innlegg av deg Jørgine! Du er et stort forbilde for mange og det er nettopp en god grunn til! Alle er forskjellige og alle har sin egen greie❤ Stå på, du er rå
Takk for at du deler. Det betyr så mye å vite at alle har sitt – til og med noen så flott som du! Vi føler oss ofte så alene med det som er tungt. Er lettere å åpne opp- og så støtter vi hverandre og bygger opp!!!
Fælt å si at det er godt å lese at andre har det sånn, for unner deg jo ikke de følelsene i det hele tatt! Men er samma sjæl, ikke fordi at jeg ikke stoler på mannen min eller unner han aleinetid og morsomme opplevelser, kun fordi jeg er jævlig redd for å miste det mennesket som jeg elsker så høyt. At han skal finne andre som er bedre enn meg, kan gi han et bedre og enklere liv enn mitt kompliserte.. Men jeg tenker at vi har kommet et stykke på veien ved at vi vet om vårt «problem» og at det er noe vi må jobbe med og ikke mennene våres feil 🙂
hei skjønne deg !
Det er så typiske tanker, og refleksjoner jeg ogs har om meg selv..får ofte høre hvor supermennske jeg kan virke som..bla bla.Har jo jo jobb, 7 barn, ser så bra ut og folk kan ikke fatte at eg har født så mange, og enda mindre hvordan jeg klarer å henge i hop og få hverdagen til å gå rundt..
Men jeg føler meg ofte sånn som du beskriver, er redd, for mye….for å ikke strekke til..for ikke å se bra nok ut..for ikke å være god nok mor…bra nok i min jobb…god nok kone for min mann osv..
men eg tror at man har en indre styrke og at noen har litt ekstra av det-som do og jeg, for vi har MYE viljestyrke, og man kaommer langt med det !
Husk at du er så sterk som du selv tenker du er…. «når du kjenner deg svak, just da er du sterk» .Tro på deg selv !
og husk-«det som ikke tar livet av deg, gjør deg bare sterkere»
klemmer !!!
Det er nettopp dette som gjør deg til superwoman Gjørgine! Du er et fantastisk forbilde for både leserne dine, barna dine og kundene dine! Disse innleggene er de som gjør at vi som leser ser sånn opp til deg og din viljestyrke, det skal litt «tøffhet» til for å dele alt du deler og vi elsker deg for det! Stå på, du ER rå!!😻
Når kommer svarene fra spørsmålsrunden?
Leser for tiden «Løven og musa» av Rachel Bright og Tim Field om og om igjen for minstemor i huset! Anbefales for store og små, hvor siste side så fint oppsummerer det du skriver her Jørgine;
Stor eller liten, alle er både modige og redde.
Så sa løven til musa, samtidig som sola gikk ned:
«Tenk, alle har både ei mus og en løve inni seg et sted!» 💪🏻💞
Rørende! Den må jeg lese for guttene mine <3
Hei!
Etter innlegget om forandringene i kroppen din så ble jeg både litt irritert og skuffet, og lurte veldig på om jeg ikke skulle lese bloggen din mer fordi jeg så tydelig er utenfor de du skriver til… jeg tenkte på at det aldri vises noen som ikke er superspreke fra din omgangskrets, og hva du syns om oss av følgere (eller folk generelt) som sliter med å komme over dørstokkmila og kanskje har noen kilo for mye – siden du var så fortvila over å måtte være en av oss i en begrenset periode. Hvis det er så fælt – så passer det jo ikke at jeg følger deg heller – da er det ikke meg du ønsker å inspirere. Som regel viser du jo fram at du er stolt av dine venner og familie når de gjør sporty ting – ikke noe annet. Men dette innlegget visste mye mer bredde i hvem du er og at kanskje vi som ikke er like spreke og sterke utenpå kanskje har kvaliteter som du også kan lære av. Og kanskje du kan vise andre kvaliteter som du setter pris på hos deg selv, dine nærmeste, dine inspirasjonskilder eller følgere?
Kjære deg Jørgine
Dette er som å lese om meg selv. Jeg har alltid fått slengt etter meg «Superwoman», «supermamma» etc. Mye fordi det handler om hva folk ser og hvordan vi viser oss selv ute med mennesker. Innerst inne er jeg sårbar. Jeg har heller ikke stor omgangskrets og har brent meg flere ganger på venninner jeg trodde var gode, men som viser seg å ikke stole på allikevel. Jeg har min indre kjerne og jobber med meg selv hver dag. Vi er jo bare mennesker alle som en- mennesker med dårlige og gode dager. Og det er da jeg synes det er så himla fint at du tør å vise hvem du er. For meg er du fortsatt et supermenneske i form av at du tør å være deg selv. Du tør også å vise baksiden og de dårlige dagene- de som former oss mens veien går 🙂 Jeg skal ærlig innrømme at de gangene jeg har møtt deg, så har jeg vært for flau til å snakke med deg. For hva vil du snakk med meg om? Men etter som jeg har lest flere av innleggene dine og du har vist mer hvem du er, så opplever jeg også at vi er egentlig ganske like på mange områder. Så neste gang jeg ser deg, så tør jeg kanskje å ha en litt lenger samtale.
Heier på deg hele veien og sender deg en varm god klem
Du er GOD
Klem Cathrine
Hei. Hvordan taklet du det å miste i uke 10? Jeg opplevde dette for fem dager siden, fant ingen hjertelyd. Håper det blir vår tur igjen. Håper også det er greit å spørre deg om dette, jeg finner glede og håp i å følge din reise videre. Klem fra Marthe.