Med Koda på bytur

Koda er en omplasseringshund, 9 måneder gammel og familiens siste tilskudd..enn så lenge..;-)

I hundeverdenen betyr det at han er midt i puberteten. Som min seksten år gamle lillebror… lettere forvirret, utålmodig, tankeløst impulsiv og full av guttehormoner. Men Koda kan, i motsetning til Noah, ikke norsk, så han utrykker sine følelser og frustrasjoner gjennom kroppsspråk og til tider høylytt bjeffing. Når Koda blir stresset, noe han ble på dagens bytur, skal det en dreven hundeeier til for å ikke gjøre vondt verre, for han er en stor, barnslig og ikke minst sterk hannhund.

Han er veldig snill altså, er ikke det, men han er et dyr, og han er ung, og slettes ikke ferdig utlært. Derfor blir han ofte eksponert for nye og ukjente situasjoner for å etter hvert gjøre ham så trygg som mulig. Dette øker stressnivået hans, og da blir han, som alle andre hunder og mennesker, mer skvetten.

Jeg tror ingen av de menneskene vi møtte på i sentrum i dag hadde negative intensjoner, og det oppstod overhodet ingen farlige situasjoner. I tillegg er det skrevet i bøtter og spann om det jeg nå skal si, og av langt mer kompetente hundefolk enn meg. Men kanskje de som burde, ikke leser den type artikler, så da skriver jeg et lite avsnitt her.

Ikke sleng ut en hånd i farten for å klappe en forbipasserende hund.

Ikke plystre eller lag klikkelyder for å tiltrekke deg hundens oppmerksomhet når eieren ikke er oppmerksom.

Ikke la ungen din styrte bort til en uforberedt hund. Lær barnet ditt å alltid spørre om lov til å klappe og lær det å strekke ut hånden først.

Du kan godt ta en liten U-sving før du løper opp på siden av en hund som ikke aner at du kommer, eller gi et lite pip om du kommer opp bak en hund på tur med eieren. Spesielt i mørket. Hunder reagerer ikke på overraskelser som oss mennesker.

Veldig enkelt, og ikke minst viktig, men etter en tur i folkemylderet i dag, tenker jeg at en liten påminnelse ikke er så dumt…♥

Jørgine