Archives for januar 2018

REKLAME REMOVE

Jeg har blogget litt tidligere om tatoveringene mine. Både de jeg er fornøyd med og de jeg er i ferd med å fjerne!

Den første kan jeg lett rettferdiggjøre. Jeg var ung, dum og hadde dårlig smak. De to andre er derimot, er litt vanskeligere å bortforklare. De tok jeg nemlig for et par år siden… og angret umiddelbart etterpå!

Skulle trodde jeg var blitt for stor til å ta impulsive og dårlige tatoveringsvalg… men neida…

Heldigvis finnes REMOVE, og de står på for at jeg skal bli kvitt det uønskede blekket! Her kommer en oppdatering på hvordan det går♥

Det kinesiske tegnet som befinner seg rett over trusekanten er så og si borte. Den er et resultat av et lite tenåringsopprør fra nesten 13 år tilbake og var ganske falmet i utgangspunktet.

Jeg tok min sjette behandling nå nylig og i løpet av de neste ukene vil nok de små sporene som enda synes også forsvinne!

Så er det de to neste. De er selvsagt ikke like lett å få bort. Da de er reltivt nye, inneholder mye blekk og sitter godt.

Jeg har tatt 8 behandlinger på disse to! Tipper jeg trenger to til.

Om du også har en uønsket tættis har jeg en gladnyhet til deg! Rabattkoden Funky20 gir nemlig gratis konsultasjon (verd kr. 590,-) og 20% rabatt ved kjøp av minst 3 behandlinger!! 

Les mer, se priser og bestill time HER (du finner dem i både Oslo, Bergen og Trondheim)

Her er forresten en liten video fra en av behandlingene mine…

Jørgine♥

Var det noen som så Snappen min da jeg var kjempestygg?! Er en stund siden nå, men jeg la i alle fall ut noen «vakre» (nær)bilder av meg selv. Med store flatterende ringer rundt øynene, tørt, ugredd hår til alle kanter, en noe gråtonet hudfarge. Altså en forholdsvis sliten og uflidd fremtoning!

Og noen syntes kanskje at det er ille. Jeg som sier at du kun må måle deg mot deg selv, som mener at du aldri må sammenligne deg med andre, som insisterer på at vi må være mer fornøyde og ikke stille så store krav til utseende og prestasjoner…

Allikevel satt jeg altså i sofaen min og meddelte at jeg følte meg bleikfeit, dradd og ikke hverken pen eller sjarmerende.

Ikke det minste gøy, og enda mindre artig når jeg deler hus og seng med den «store» larven aldri mett. Han i barneboken som gnafser seg gjennom alt han møter på sin veg helt til han blir en sommerfugl.

Morten, min sommerfugl, kan gjøre det. Ete seg gjennom hele dagen og være like fin når han legger seg. Jeg der i mot, blir litt smågusten og tung når det nærmer seg november. Noe som gjør at matlysten øker, overskuddet går over på reservetanken og speilbildet håner meg.

Og da er det jeg tenker: Må jeg like det? Være glad i kroppen min når den begynner å vokse horisontalt? Le av blå ringer under øynene og si hurra til livløst hår og gusten hud?

Nei! Jeg kan leve med det, og det som jeg ikke kan gjøre noe med, må jeg avfinne meg med, men derfra til å elske meg selv….nei, det får andre øve seg på.

Jeg vil heller trene på å holde meg i form og hente overskudd og energi fra ei slitsom treningsøkt.

Når ikke det hjelper, så kan jeg skule på det triste åsynet jeg møter i speilet og hate Morten fordi han alltid ser så fresh ut!

Joda..Jeg mener fremdeles at både du og jeg må akseptere det fysiske utgangspunktet vi har fått utdelt og jobbe ut i fra det… men det er vel greit å føle seg litt misfornøyd inn i mellom også..?

Ikke sånn at man blir ulykkelig av det, men bare sånn at jah.. jeg syns jeg ser ut som en mellomting mellom en rotgrønnsak og en dårlig stekt julemann. Det er noe skikkelig dritt og jeg håper at det har skjedd et under når jeg våkner i morgen. Visst ikke så er det skikkelig urettferdig og jeg skal hate alle som ser bedre ut enn meg!!

Du kan selvfølgelig gå for en litt mildere variant, men skjønner dere poenget?

Jeg kan i alle fall leve med å ikke alltid digge det jeg ser. Jeg kan til og med leve med å føle meg skikkelig ufiks og lite lekker… i påvente av bedre tider 😉

Jørgis 😉