Klokken 06.30 står Sokrates ved sengekanten vår og roper ”Mamma stå opp” så det gjaller i veggene. Han vet ikke hva innestemme er og snakker for det meste ALT for høyt.
To sekunder senere forsvinner han ut av rommet og jeg hører to bare føtter smelle mot gulvet i raserfart. Mannen går nemlig ikke… han løper. Med mindre han har bestemt seg for å slå seg helt vrang, da gjør han ingen av delene.
På vei til barnehagen har vi kappløp og opp trappene til avdelingen hans vil han gjerne teste en teori om at det er sikrere å krabbe baklengs enn å gå på vanlig måte.
6 timer senere er han fortsatt 100 % på´n og han tar noen ekstra gledeshopp når han finner ut at vi skal på butikken å handle uten søsteren som fortsatt er på skolen. Alenetid!
Veien hjem med tunge handleposer går aldri rett frem. Sokrates vil gjerne dytte sykkelen sin opp bakken en ekstra gang for å forsikre seg om at vi får med oss hvor fort det går ned igjen.
Etter middag, og noen litt rolige timer, er det full gass igjen. Ungene skal holde danseshow. Heldigvis er det lov å drikke kaffe under forestillingen. Av erfaring vet vi at kan vare en stund.
Sokrates er den ivrigste og Filippa forsvinner etter hvert inn på rommet sitt. Han danser våt av svette gjennom alle favorittsangene sine, og de er ikke få!
Jeg er sikker på at han har tatt 100 knebøy, 100 hoppende utfall, haugevis med mountain climbers, sit ups, foroveruller, bakoverruller og spensthopp i løpet av ”koregrafien”. Uten å vite om det selv. Og klart han ikke skal vite at det er det han har gjort… han gjør bare det som føles naturlig. Det han har lyst til og det han syntes er gøy.
Sjukt heldig egentlig! Han trener store deler av dagen uten at det på noe som helst tidspunkt er snakk om tvang, viljestyrke, motivasjon eller prioriteringer. Han har heller ingen treningsplan, et program eller utstyr som han er helt avhengig av.
Han bare gjør ting. Beveger seg i alle mulige retninger. Hemningsløst og i full fart med masse energi og enda mere glede. Klokka 19 er dagen over for hans vedkommende, men til tross for tidlig utlading av batterier så er han og hans små likemenn…og minikvinner… en viktig påminnelse på hvor naturlig det var å herje og være i aktivitet da vi var barn. Det barnet har godt av å komme fram litt inn i mellom. Vårt daglige aktivitetsnivå ville økt betraktelig om vi hadde tillatt det…
Skli på sokkelesten på glatte gulv. Sykle opp bakken en gang til for å suse ned igjen i full fart. Telle alle trappetrinnene i borettslaget. Ta av på stuegulvet til favorittlåten. Stup kråke litt for mange ganger og stå på en fot etterpå. Ta deg en spasertur med partner eller unger på ryggen. Lek og le og simsalabim!!! Du har slått like mange fluer i en smekk som Sokrates & co. og som en ekstra bonus så kan det hende at du sover litt bedre også♥
Hilsen
Jørgine – som ofte lar seg inspirere av både egne og andres barn! ♥
Jeg elsker dette innlegget!
Så kjekt! <3 jeg også syntes det var fint 🙂
Fantastiskt. Vi kan lära oss av barnen. Tro det är få vuxna som skulle klara av en hel dag med barnlek.
Det är den bästa form av träning när man gör något man tycker är kul och får träning
Enig 🙂
Det er så viktig å la barna gjøre dette også, ikke pga treningsutbyttet, men fordi barn er barn. Med deres særegne væremåte, fulle av nysgjerrighet, kreativitet og energi.
Heia deg som lar barna få bruke den overfloden av boblende energi, så de får utfolde seg og leke 🙂