Vi trenger da ikke mene noe om alt?

Jeg har aldri selv vært medlem i en gruppe slik som den jeg nettopp opprettet. Godtestreik gruppen altså. Vi er ikke en vennegjeng, men en haug med folk som ikke nødvendigvis kjenner hverandre. Som alle har veldig ulike forutsetninger og tanker om hvordan to måneder uten snop, sjokolade, boller, vafler, pannekaker, brus og kjeks kommer til å bli!

Et døgn etter at jeg opprettet gruppen har mange vært ivrige, positive og glade og delt både bilder, kommentarer og innlegg.

En ting som likevel slår meg, er så raske mange er til å dømme, rette pekefingeren og mene de sitter på fasiten for hvordan ting skal og bør gjennomføres.

Noen deler alternative oppskrifter til usunnheter, mange av disse med kunstig søtning. Og så er det noen som mener det blir for mange oppskrifter, for mye fokus på smutthull og lurer på hvordan så mange er så avhengige av sukker at dette kan bli en prøvelse i det hele tatt.

Jeg tror virkelig at det er gode intensjoner i begge ender, men som jeg har lurt på i mange andre settinger… stiller jeg meg nok en gang litt uforstående til behovet for å hele tiden kommentere andres måter, tanker og metoder.

Hvorfor? Kan ikke folk bare få gjøre som de ønsker. Selv om det ikke er slik vi ville gjort det selv?

Jeg mente ikke å opprette en godtestreikgruppe som skulle være en arena for debatt, uenigheter og pekefingerinnlegg. Det er det nok av fra før. Jeg opprettet en gruppe for godtegriser som har lyst til å bli litt flinkere til å begrense seg, som har lyst til å vende seg til tanken på grønnsaker og dipp på fredagskvelden i stedet for cheese doodles og cola.

Enkelt, greit, hyggelig, litt barnslig, forhåpentligvis gøy og noe vi sukkerelskere kan gjøre sammen!

Godtestreik er for unger. Denne gruppa var ment som en uhøytidelig og morsom måte å kutte ned på sukkerinntaket i fellesskap. En gruppe som kunne dele oppskrifter, erfaringer, oppturer og nedturer. Hvordan en velger å gjennomføre godtestreiken, blir opp til hver enkelt. Hva en spiser og baker, bestemmer en selv. Og det er gøy om noen finner inspirasjon og støtte i felleskapet.

Oppsummert. Vi trenger ikke mene noe om alt. Det er mye gøyere å oppmuntre og være positive til andres engasjement og ivrighet. I alle fall om du har meldt deg på en barnslig Facebook gruppe. Slik som min.

Så stjeler jeg en status som mamma nylig delte. Langt mer seriøs og viktig enn det jeg snakker om her. Men absolutt verdt å lese!

La oss ta en idealist
La oss ta de som kom hit sist
La oss ta de som ligger nede
La oss ta de som ikke er til stede
La oss ta alle som glor
La oss ta de som mangler ord
La oss ta de med langt hår
Og de som snakker språk vi ikke forstår

La oss ta de deprimerte
La oss ta de prostituerte
La oss ta tjukken og poeten
La oss ta tiggeren og analfabeten
Alle som ikke passer inn
Alle som har gjort et lite feiltrinn
Kom la oss ta alle de sære
Sånn som Mao tok de kontrarevolusjonære

La oss ta kvinner som vil
La oss ta de som dekker seg til
La oss ta hun høye og hun lave
Og hun med det asiatiske opphavet
Og hun med små bryst
La oss ta hun som viser lyst
La oss kalle hun en madrass
Kom la oss sett alle kvinner på plass

La oss ta diplomaten
Og han på den andre siden av gaten
La oss ta de med stor nese
Og de som liker å lese
La oss ta hun med underbitt
Og han som drikker alkoholfritt
La oss være på let
Etter en med en skavank eller en minoritet

La oss ta den minste i klassen
La oss ta hun som jobber i kassen
La oss ta en transvestitt
La oss se verden i svart og hvitt
La oss bli kvitt alle nyanser
La oss ta alle som danser
Og er på feil side av gjerdet
Kom la oss gi makten til de autoritære

Eller la være

• Eduardo «Doddo» Andersen

God helg♥

Jørgine