Jeg fikk et gavekort for ansiktsbehandling i bursdagsgave for noen uker siden.
Tok hintet og bestilte time til i dag, men må ærlig innrømme at jeg hadde problemer med å se for meg hva de skulle gjøre med ansiktet mitt i en hel time. Så uansett for meg at dette skulle bli noen deilige og avslappende 60 minutter…
Det viste seg imidlertid nokså raskt at evnen min til å senke skuldrene, koble av og bare ligge i ro har et stort forbedringspotensial. Den påfølgende timen ble med andre ord veldig mye mindre relaxing enn jeg hadde sett for meg.
Etter å ha blitt parkert horisontalt i en tannlegestol, ble et titalls velduftende håndduker plassert over, under, ved og rundt kroppen min. Dette førte til at jeg følte jeg måtte ligge stille og det ble min første, store utfordring. For mens jeg ble briefet av hudpleieren om hudtype og behandlingsformer, begynte jeg å klø under foten, i øret, mellom lårene og ganske snart over alt ellers også.
Under legging av første hudtilpassede lag av fuktighetsskrem, hadde fokuset mitt forflyttet seg fra kløe til intense funderinger av det dypere slaget.
Hva skal gutta gjøre når de er ferdige i militæret… kommer mamma til å trives med de nye elevene sine… hvordan blir det for lille Noah å begynne i videregående… hvor mange dager er det egentlig til Morten flytter hjem (klarer så vidt å telle med fingrene som ligger innsurret i håndduker)… kommer jeg til å være like kvalm som de to første gangene om jeg blir gravid nå… bør jeg begynne å meditere… hvilken idrett skal Sokrates begynne på… tenk når Filippa får sin første kjæreste… Ja, dere skjønner kanskje tegningen…
Inn i mellom ble jeg revet bort fra tankevirksomheten av en glovarm vaskeklut som tørket bort et lag med næringsgivende krem for å få plass til en ny. Tviler ikke på at dette er både godt og hensiktsmessig for mange, men for meg ble det liksom bare av og på med krem mens jeg var Doktor Phil for alle i familien…
På et tidspunkt begynte hun til og med å klemme hudormer på meg! Den så jeg ikke komme! Det er en aktivitet jeg faktisk har stor glede av å gjøre selv…
Så hvordan kan jeg oppsummere denne erfaringen?
Jeg går rundt med enorme mengder kostbare kremer i ansiktet, (ganske mye i håret også faktisk), rødflammet hud, mange gamle irrelevante problemer, og en haug med nye. Klare for arkivering i boksen for mulige katastrofer.
Oppsummert…. Ansiktsbehandling er ikke for meg 😉 og jeg kommer definitivt ikke til å klare å følge anbefalingene fra behandleren om rens morgen og kveld, peeling to ganger i uken, øyekrem, nattkrem og dagkrem.
Holder med Spenol for min del ass 😉 men kjekt å ha prøvd uansett!
Jørgine ♥
Kan du lage et innleg av hvordan dere bor nå? hadde også vært veldig gøy med før og etterbilder av oppussingen 🙂
Enig!
Hahahaha, du er og blir min favoritt ass, jordnær, morsom og fit! God kombo👍🏻🙌🏼
😂🤣 Du e festlig😘
Hehe. SÅ meg! Jeg kjenner meg igjen 😉👏😂😂😂
🤣 Når startet Filippa med kampsport? Jeg tenker på når det er lurt aldersmessig å plassere barna i organisert idrett vs og la de leke fritt.
Haha dette var som å lese min egen opplevelse med ansiktspleie! Fikk det i gave og det var det ene flotte vidunder-produktet etter det andre men når jeg var ferdig så jeg heller ut som en rå kjøttkake.. Så konstatere som deg at 7 kremer til over tusen kroner stk ikke slår effektiviteten av en rask vask med håndsåpen og en dæsj spenol, som forsåvid fungerer like godt i håret som i fjeset! 😀
Spenol er beste sort ☺️👌🏻 Hehe, du er god til å skrive Jørgine ☺️ ler så jeg griner ! 😁
Hahah jeg ler høyt <3 følte akkurat det samme da jeg tok (det ble med den ene gangen)