I går satt Morten og jeg og snakket om fotballen. På slutten av samtalen sa jeg at jeg er utrolig stolt over det han får til. ”Er du? Hvorfor det?” Svarte han da.
Jeg skulle ønske han bare fisket etter komplimenter, men dessverre mente han det. Hva var det å være stolt av liksom? Han var jo så langt i fra å ha oppnådd målet sitt.
Og det er jo for så vidt sant. I fjor sommer gikk han fra Mjøndalen, en klubb som nettopp hadde rykket ned fra Eliteserien, til Sarpsborg. En klubb som har herjet på toppen gjennom hele sesongen.
Med hard konkurranse fra fire andre rutinerte midtstoppere ble han ikke prioritert, og fikk dermed ikke den spilletiden han hadde håpet på.
Det var beintøft å innfinne seg med, og i noen uker var han helt i kjelleren. Ikke bare fordi han ikke fikk gjøre det en hver fotballspiller setter høyest, men også fordi han var flau, skuffet og lei seg.
Ovenfor seg selv, og ovenfor oss rundt han.
Morten er førstemann inn og sistemann ut av stadion. Han sykler før og etter trening. Tar isbad. Er nøye med kostholdet. Tøyer hver kveld på stuegulvet. Legger seg tidlig. Møter alltid opp. Sluntrer aldri unna. Tar ingen snarveier og jobber beinhardt. Hele tiden.
Han legger sjelen sin i fotballen og derfor ble nederlaget desto større da han ikke nådde målet om å være fast spiller. Starte kamper. Bidra.
For å få dyrbar spilletid måtte han ned et nivå og flytte til Sverige. Nå spiller han for Öster IF i Superettan, og ser som sagt ingen grunn til at kona hans skal være stolt.
Men det er jeg. Og ikke bare litt.
Denne er til deg Morten (vet du er på vei til kamp).
Hvem du er og hva du står for når det kommer til idretten din defineres ikke bare av fotballprestasjonene dine. Målestokken for min stolthet tar ikke utgangspunkt i antall mål, lønn, bonuser, avisoppslag og hvilket nivå du spiller på.
Jeg er først og fremst stolt over den lidenskapen, det arbeidet, de prioriteringene og den innsatsen du legger ned hver dag. Uavhengig av resultat.
Det krever sitt å skulle reise seg fra et nederlag. Det krever styrke å fortsette selv om man mislykkes. Det kreves selvtillit for å ikke gi opp.
Jeg avslutter med en klisjé og sier som Vince Lombardi;
It’s not whether you get knocked down; it’s whether you get up
Og det gjør du. Alltid♥
Heia Morten!
Jørgine
For ett vakkert team dere er❤
Du er ikke aleine om å heie på Morten. Han hadde fortjent så mye bedre i Sarpsborg… men da det ikke ble sånn, så er det stort å kjempe på videre. Enig med deg, å gå et nivå ned er absolutt ikke noe nederlag, det viser bare styrke. Både du og Morten inspirerer, stå på videre! Gleder meg til han får den oppturen han fortjener.
❤🙌🏻
Heia Morten! En stå-på-mann proppfull av gode kvaliteter som i det store og hele gjør han til et så flott menneske uansett hvordan han gjør det på fotballbanen.
Og heia Jørgine, som støtter ham på en så fin måte ♥️
Åh. Dette er det fineste jeg har lest på lenge. Heia Morten og heia alt både du og han står for!!
Så flott skrevet til den man er mest gla’ i😉dere er et nydelig par❤️ Never Give Up🦋😊
🙌🏾💪🏽
Helt sant! Dette innlegget burde flere leser. Om de driver med fotball eller en annen idrett eller om en treffer nederlag generelt.
Kjempe fint skrevet! 💕
Grattis med Öster! Växjös stolthet! 🙂
Hälsningar
Utflyttet Växjö-bo i Asker
❤️
Heiaheia Morten❤️❤️
Flott skrevet !! Men når skal man innse at en kanskje ikke har talent nok?? Med all den innsatsen og lite resultater så må en kanskje innse et par ting. Mye annet den flinke mannen din kan gjøre – tipper jeg !
Det er kanskje MANGE som kjemper om det samme beinet? 🙂
..og kanskje andre kommer opp og frem til før fordi de har det mer i kjeften, og ikke er like ydmyk og forsiktig som andre (f.eks. Morten). De som er dyktig kan være veldig dårlig på å sette seg selv først, dog alle rundt en vet hvor mye man vil og hvor god den personen er.. og pga det kommer man ikke frem nok.. En person som har spisse albuer er ikke nødvendigvis den beste eller det beste valget, men er den som blir valgt fordi den personen presser seg frem – foran de som er ydmyke og kanskje er mer dyktig. Dette kan gjelde Morten;- at han er dyktig er det ingen tvil om, men det handler nok heller om dårlige avgjørelser fra høyere hold. Og det å gå ned og starte på nytt er et tøft valg, et modig (!) valg, men kan virkelig kanskje hjelpe han på vei dit han vil og skal komme/fortjener å komme. Masse lykke til Morten! Jeg har trua på deg. Og jeg ble utrolig rørt av innlegget ditt, Jørgine ♡
– Alt godt ment i Mortens favør og jeg håper virkelig han når målene sine:):)
Så utrolig bra skrevet! Sitt faktisk å griner fordi eg blei rørt over kor fantastisk bra det var! Heia Morten! Din kone har rett i kvart Einaste ord! DU er ei flott dame funkygine.. God som gull😀Morten er heldig som har deg å kidsa😊
Dette var fint skrevet!! Jeg fikk lyst til å felle en tåre♥️
Kunne ikke vært mer enig <3
Kjære Alex.
Unødvendig surmaga den der…siden Morten ikke har testet selv, eller fått vise hva han duger til, så er det vel i tidligste laget å resignere.
I verken Mortens eller vår familie gir vi oss uten kamp. Så har vi i alle fall gjort vårt beste…og så holder vi heller kjeft enn å sparke den som ligger nede.
Det hun sa! ☝
Må jo bare digge denne kommentaren 🙌🏻
Amen ♡
Kom tilbake til Odd Morten! 🙂
<3
Rørende ord <3 Du kan virkelig se de rette verdiene i det du!
Toppidretten er ikke bare bare, toppidretten er faktisk ganske dritt ganske ofte – men den følelsen man får når man etterhvert oppnår det ene lille som man har taklet så mange nedturer for, den kan ikke beskrives med ord! Det er verdt å kjempe for, det kan jeg skrive under på.
Heia Morten og team funky ♡