Archives for juli 2017

Lettet, lykkelig og veldig mye mer harmonisk…

For en vanvittig god følelse!! Endelig falt en brikke på plass, og ikke bare en hvilken som helst brikke heller!

I morges kjøpte vi omsider leilighet!

Etter det som føles ut som en uendelighet med om og men, fant vi ut at Oslo blir basen en stund til. Vi har ventet så lenge det lot seg gjøre i håp om at Morten skal få en avklaring i forhold til ny klubb før vi bosetter oss, men nå måtte en avgjørelse taes. Så da har vi faktisk sted å bo når den nye eieren tar over leiligheten vår den 01 august! HURRA!!!

Det nye redet ligger et steinkast fra der vi bor nå, så flyttelasset bærer vi bare over veien! 😉

Ungene beholder samme skole og barnehage, verdens beste Rema 1000 er fortsatt vår nærmeste matbutikk, vi har tilgang til de samme fantastiske utendørs treningsmulighetene, Gym ILA er enda i umiddelbar nærhet og vi blir i bydel Sagene som vi jo er blitt så glad i♥

Fryd og gammen♥

Neste uke får vi nøkler og setter i gang med oppussingen!

Nytt kjøkken skal settes opp, gulvet skal skiftes og noen lettvegger må på plass.

Interiør- og oppussingstips… ja takk!

Lettet, lykkelig og veldig mye mer harmonisk… på gulvet i den nye leiligheten!

Jørgine♥

Heldigvis fikk jeg et alternativ jeg ikke en gang hadde tenkt over.

Jeg har vel nevnt at jeg skal ha to kjoler i bryllupet? En til seremoni og middag, og en til festen!

Men jeg har kanskje ikke sagt hvor denne kjolen kommer fra…

Jeg fant nemlig aldri den perfekte kjolen i butikk. Til tross for at jeg prøvde en hel haug med ulike varianter.

Heldigvis fikk jeg et alternativ jeg ikke en gang hadde tenkt over. At noen skulle sy en kjole bare til meg, helt etter mine ønsker, hadde ikke falt meg inn.

Den som derimot hadde tenkt tanken var, Lillian Baur. Hun jobber på Operaen som kostymesyerske/prosjekt leder og har lang erfaring med å sette sammen vakre kreasjoner både til ballett og opera. Og ikke nok med det… hun syr til vanlige folk også… Dronning Sonja blant annet 😉

I dag var jeg og prøvde ”kjolen”… som egentlig ikke er en kjole… men mer ett lerret… som kan klippes og tegnes på før hun tar fatt på det ekte stoffet. Det som faktisk skal bli til en brudekjole!

I videoen ser du med andre ord, konturene av det som skal bli sluttresultatet.

Litt vanskelig å se det for seg kanskje… men jeg er ikke det minste i tvil om at det kommer til å bli en aldeles nydelig kjole!!!

Tuuuuuuusen takk for at du tok på deg denne jobben Lillian! Du er gull!♥

Sjekk ut bloggen hennes HER  og les mer om «One of a kind by Lillian Baur»

Jørgine♥

…som kanskje eller kanskje ikke har noe med alderen å gjøre…

I går fylte jeg 28 år og tredvetallet nærmer seg med stormskritt!

Syntes egentlig ikke noe om å bli eldre, og hadde ikke hatt noe i mot å bli her jeg er nå. Med tanke på alderen altså. Ellers er jeg jo veldig fornøyd med året som gikk, til tross for at jeg innbiller meg at årene hoper seg opp både fysisk og mentalt.

Noen rynker her og der, litt flere skader og vondter, og muligens litt mer moden og reflektert? Merker jo at jeg forandrer meg med årene, men om det skyldes aldring det er jeg ikke helt sikker på.

Jeg har samlet sammen 10 tegn på forandring… som kanskje eller kanskje ikke har noe med alderen å gjøre.

  1. For noen dager siden hadde Morten og jeg en diskusjon og jeg GA meg. Mulig det skyldtes at mamma var her. Hun tar alltid Morten sitt parti. Kanskje jeg bare ikke orket å få to stykk mot meg.
  2. Jeg tapte i kortspill og Morten fikk vinnertrynet som jeg HATER og jeg ble ikke like rasende som jeg bruker. Når jeg tenker meg om, var mamma der da også. Som egentlig er enn bedre forklaring enn at konkurranseinstinktet mitt har roet seg.
  3. Jeg blir lettere rørt nå enn før. Om den utviklingen fortsetter, kan det lett bli et problem. Jeg har ikke akkurat vært upåvirkelig frem til nå.
  4. Merker jeg gleder meg mer på andres vegne. Før var det liksom venner og familie som kunne få overleppa mi til å skjelve, men nå kan jeg for eksempel bli rørt og glad av a se andres treningsglede. Jeg vet jo hva det betyr for meg, så jeg blir så glad når jeg ser at andre har den godfølelsen også.
  5. Det blir mindre og mindre viktig for meg hva andre mener samtidig som jeg er mer bevisst på a vise hensyn. Kjenner at hva andre tenker om meg ikke betyr så mye og at det å ha en positiv innvirkning på andre er noe som gjør meg glad.
  6. Jeg har sluttet a klippe i stykker kjolene mine i den tro at jeg skal sy dem om etter et mønster jeg kun ser i hodet mitt.
  7. Jeg har innsett at jeg ikke kan sy.
  8. Ser fortsatt på hjernedøde programmer som The bachellor og andre realityserier, men nå i dobbel hastighet slik at jeg akkurat rekker a lese teksten og kan bruke tiden jeg sparte på noe mer fornuftig.
  9. Jeg har skjønt at selv om det tar litt lengre tid, sa blir middagen bedre om jeg skrur ned temperaturen fra full styrke til middels varme.

Da jeg satt meg ned for a skrive disse 10 punktene, sa hadde jeg alt klart for meg. Omtrent som når jeg klippet i stykker mine eller mammas kjoler, men etter punkt 4 gikk det treigt, sa jeg må vel bare innse at den store overgangen lar vente på seg. Dessuten ble det bare 9 punkter… var alt jeg hadde!

Ellers hadde jeg en helt fantastisk bursdag i går! Tusen takk for alle gratulasjoner♥

Jørgis♥

GRATULERER MED DAGEN JENTA MI!

I morgen har hun bursdag og jeg har fått streng beskjed om å ikke kjøpe noe. Hun vil ikke ha mer husfyll, og mener hun har ALT hun trenger. Så hva gjør jeg da?

”Du kan heller skrive et gjesteinnlegg på bloggen så slipper jeg å tenke på å gjøre det selv.”

Så da prøver jeg meg på det.

Jeg vet jo at selv om ikke gaver er viktig, er oppmerksomhet noe Jørgine virkelig setter pris på! Til hverdags, men litt ekstra på spesielle dager.

Det første jeg tenker på er jo selvsagt bryllupet. Hvor mye jeg gleder meg til at alle skal være samlet til en kjempestor fest. Blir rørt bare av tanken på at alle de vi er glad skal være med å feire den store dagen vår.

For jeg er et skikkelig følelsesmenneske, og jeg kjenner det skremmer meg litt. Når jeg sier jeg er redd for å gråte for mye og få helt ”knekken” under bryllupet, sier folk at det er helt normalt, men tror ikke de skjønner omfanget.

Når jeg skulle fri til Jørgine, ringte jeg først mammaen min og så mammaen til Jørgine. Ante fred og ingen fare og tanken var bare å informere om at jeg var på vei til å stille det store spørsmålet. Men da jeg plukket opp røret og begynte på den første setningen… så smalt det. Som et slag i bakhodet kom tårene og pustevanskene. Jeg måtte hente meg inn så mange ganger, at det som skulle være en kort og informativ samtale, ble et evighetsprosjekt. Fikk jo nesten ikke sagt det jeg skulle. Hulkingen forhindret meg.

Noe sier meg at dette bare var en smakebit av de følelsene jeg skal få kjenne på den 22 juli… tenk når jeg ser Jørgine komme mot meg i kirken eller når jeg skal erklære min kjærlighet i talen min.

For hun har en helt spesiell effekt på meg, nesten litt overveldende.

Det store brune store håret, de gråblå øynene, den gylne huden, den deilige rumpa, det store smilet eller det hissige temperamentet. Hun vekker følelser i meg som jeg ikke visste fantes.

Hun gjør meg så lykkelig at jeg blir skjelven i bena.

Nå, som da jeg møtte henne, får jeg sommerfugler i magen når jeg ser henne etter en arbeidsdag… og tanken på at hun er min får hjerte mitt til å banke litt fortere.

Vet ikke hvor langt et slikt innlegg burde være men tror jeg avslutter med å si gratulerer med dagen jenta mi! Jeg elsker deg mer enn du aner.

Morten♥

Les mer om vårt personvern
Raske nettsider og design fra Webexpressen.no