I går fylte jeg 28 år og tredvetallet nærmer seg med stormskritt!
Syntes egentlig ikke noe om å bli eldre, og hadde ikke hatt noe i mot å bli her jeg er nå. Med tanke på alderen altså. Ellers er jeg jo veldig fornøyd med året som gikk, til tross for at jeg innbiller meg at årene hoper seg opp både fysisk og mentalt.
Noen rynker her og der, litt flere skader og vondter, og muligens litt mer moden og reflektert? Merker jo at jeg forandrer meg med årene, men om det skyldes aldring det er jeg ikke helt sikker på.
Jeg har samlet sammen 10 tegn på forandring… som kanskje eller kanskje ikke har noe med alderen å gjøre.
- For noen dager siden hadde Morten og jeg en diskusjon og jeg GA meg. Mulig det skyldtes at mamma var her. Hun tar alltid Morten sitt parti. Kanskje jeg bare ikke orket å få to stykk mot meg.
- Jeg tapte i kortspill og Morten fikk vinnertrynet som jeg HATER og jeg ble ikke like rasende som jeg bruker. Når jeg tenker meg om, var mamma der da også. Som egentlig er enn bedre forklaring enn at konkurranseinstinktet mitt har roet seg.
- Jeg blir lettere rørt nå enn før. Om den utviklingen fortsetter, kan det lett bli et problem. Jeg har ikke akkurat vært upåvirkelig frem til nå.
- Merker jeg gleder meg mer på andres vegne. Før var det liksom venner og familie som kunne få overleppa mi til å skjelve, men nå kan jeg for eksempel bli rørt og glad av a se andres treningsglede. Jeg vet jo hva det betyr for meg, så jeg blir så glad når jeg ser at andre har den godfølelsen også.
- Det blir mindre og mindre viktig for meg hva andre mener samtidig som jeg er mer bevisst på a vise hensyn. Kjenner at hva andre tenker om meg ikke betyr så mye og at det å ha en positiv innvirkning på andre er noe som gjør meg glad.
- Jeg har sluttet a klippe i stykker kjolene mine i den tro at jeg skal sy dem om etter et mønster jeg kun ser i hodet mitt.
- Jeg har innsett at jeg ikke kan sy.
- Ser fortsatt på hjernedøde programmer som The bachellor og andre realityserier, men nå i dobbel hastighet slik at jeg akkurat rekker a lese teksten og kan bruke tiden jeg sparte på noe mer fornuftig.
- Jeg har skjønt at selv om det tar litt lengre tid, sa blir middagen bedre om jeg skrur ned temperaturen fra full styrke til middels varme.
Da jeg satt meg ned for a skrive disse 10 punktene, sa hadde jeg alt klart for meg. Omtrent som når jeg klippet i stykker mine eller mammas kjoler, men etter punkt 4 gikk det treigt, sa jeg må vel bare innse at den store overgangen lar vente på seg. Dessuten ble det bare 9 punkter… var alt jeg hadde!
Ellers hadde jeg en helt fantastisk bursdag i går! Tusen takk for alle gratulasjoner♥
Jørgis♥
fant ikke igjen innlegget om en syk Sokrates. Men ville så gjerne legge igjen en kommentar:)
Spy og feber er dritt når det står på, og det er lov som foreldre å tenke «balle, faen, helvete». Vi blir også ufattelig kjørt når det blir intervallsoving over flere dager i strekk. Vi har i løpet av de siste 6 årene hatt så mange runder med amputerte ferier på grunn av sykdom med tvillingjentene våre. Og det er lov å kjenne at det er no dritt, selvom det ikke er livet som står på spill, og sykdomsbildet er livstruende.
Vi som er foreldre skal være forsiktige med å si at man ikke opplever ekte kjærlighet før vi får barn. Det er ikke sånn at vi har rett til å definere ekte kjærlighet. Det er bare en annen form dette her. Noen følelser blir forsterket på godt og på vondt. Aldri har jeg blitt så eitrende forbanna, som på mine egne barn. Jeg kan gå fra jobben min som pedleder i barnehage og komme hjem og være ei illsint hurpete mamma. Og jeg kan kjenne på kjærlighetsfølelser som nesten gjør at jeg mister pusten.
Men det er heldigvis nok kjærlighet i verden til å kjenne ekte kjærlighet, uten å ha barn 🙂
God sommer, god bedring fra Solvor
Hahahahaaa ååå denne likte jeg!! Du er god<3