Archives for mai 2017

Jeg prøver å holde en viss oversikt over kommentarfeltene på Instagram, men på de mest omtalte bildene er det ofte ikke så lett å se alt. Det gjør at en del spørsmål ikke blir besvart.

Men jeg får med meg mye og det er som regel positive, snille og hyggelige kommentarer som blir lagt igjen. Noe jeg setter utrolig stor pris på.

Men selvsagt er det også noen som spyr galle eller er litt mindre hyggelig. Noe annet ville vært rart…

Heldigvis er jeg ikke lett å fornærme og jeg lar sjeldent drittslenging gå inn på meg.

Men jeg blir ofte overasket over hva noen mennesker føler seg berettiget til å skrive om andre. Hvordan to venninner eller kompiser kan diskutere og analysere kroppen min i kommentarfeltet under bildene mine. I full offentlighet.

”Hun er alt for muskuløs for min smak”… ”Hun ser ut som en dude”… ”Fin kropp, stygg i trynet”…

Eller ta for eksempel en av de siste Instagrampostene mine hvor to jenter kommer frem til at jeg er for tynn og har for stor rumpe.

Som sagt legger jeg meg ikke i fosterstilling og krampegråter av den grunn, men jeg stusser likevel. At det ikke er flaut å slenge dritt. At  noen faktisk har et ønske om å vise verden all gøgga de sitter inne med.

Og det er vel akkurat da at baksnakking går over til mobbing…og  internett har nok bidratt til at denne overgangen har blitt lettere. At terskelen for å være slem er lavere.

Jeg takler det. Jeg er 27 år og vet godt hva jeg er god for. Smålighet og hån preller av, men det er sikkert ikke tilfelle for alle. Og det hadde nok ikke vært tilfelle for meg heller for ti år siden.

Å tenke at man skal slutte å mene, synse og dømme andre er mildt sagt naivt. Det er for innarbeidet og for normalisert til at vi bare kan legge det av oss…

Men ta nå baksnakkingen og drittslengingen din… bak ryggen til den det gjelder om du absolutt må slenge med leppa. Drit i å proklamere for verden om at det bor en mobber i deg. Du kan faktisk ende opp med å gjøre stor skade.

Jørgine

Tidligere i dag skrev jeg et innlegg om brystløft og ut i fra mailboksen min… ser det ut til at innlegget ikke var utfyllende nok. Dere lurer nemlig på mye rundt dette, og i stedet for å svare hver enkelt på mail, tar jeg det her. Regner med det er ok♥

Kan jo begynne med å forklare hvorfor det ikke var et alternativ å fylle inn med silikon.

Tanken på å skulle fikse på noe i det hele tatt var egentlig ganske skremmende i seg selv. Følte nesten at jeg sviktet kroppen min litt. Samtidig tenkte jeg at jeg på en måte var litt ødelagt. Som nevnt var elastisiteten i huden borte vekk og den evnet ikke trekke seg sammen på egen hånd.

Det var et problem med så mye løshud, og brystene levde sitt eget liv. De kunne fort skli ut av bh’er. Bikiner uten en veldig fast kopp var umulig.

Jeg konkluderte til slutt med at jeg kunne leve med et løft, men ikke silikon.

Grunnen til at silikon i det hele tatt ble vurdert, var at legen anbefalte det. Jeg hadde som sagt mye hud, men lite innhold og resultatet ville helt sikkert blitt penere med en liten protese.

Jeg skjønner godt at noen tar silikon, er ikke det, men for meg føltes det ikke riktig. Dessuten er jeg pysete, og var redd puppene kunne sprekke… eller noe annet forferdelig skulle skje 😉

Hva det kostet og hvor jeg gjorde det

Jeg betalte 28 000 for ingrepet og det ble utført på Medi 3 i Ålesund.

Hvordan operasjonen ble gjennomført

Jeg hadde hatt to møter med kirurgen før jeg ble lagt på operasjonsbordet. Han hadde forklart hva som skulle skje før jeg ble lagt i narkose og følte meg trygg på at det kom til å gå fint.

Så vidt jeg husker, skar han meg rett under brystet og puttet min egen hud inn i åpningen før det ble sydd igjen. Brystvorten måtte også flyttes litt på slik at den ikke skulle ende opp for langt nede etter at brystet ble løftet.

Jeg våknet med full bandasje rundt overkroppen og fikk ikke fjerne den før en uke senere. Husker jeg var litt hoven og øm, men ingen voldsomme smerter.

Når kunne jeg trene igjen

Jeg kunne trene bein en uke etter operasjonen, men fordi arrene skulle gr,o måtte jeg være veldig forsiktig med overkroppstrening de neste 4-6 ukene.

Hvordan blir det neste gang jeg blir gravid

Akkurat det vet jeg ikke helt. Mest sannsynlig vil huden bli «ødelagt» og strukket igjen. Det hadde helt klart vært en fordel om jeg var ferdig med svangerskap, men slik ble det ikke. Jeg var utålmodig med å «få det fikset»og er glad for at jeg gjorde det på det tidspunktet tross alt.

Så får vi se hvor ille det blir etter neste graviditet. Keep you posted 😉

Hvordan ser arrene ut

Arrene vises ikke med mindre jeg løfter brystet opp, og arret rundt selve brystvorten er helt borte!

Håper jeg svarte på alt! Visst ikke får dere si ifra♥

I går sendte mamma et bilde hun hadde kommet over i noen gamle mapper. Det var av meg, og det var ikke spesielt pent. Men poenget var ikke det merkelige ansiktsuttrykket, eller den litt rare posituren. Poenget var det gigantiske brystene mine!

Bildet er tatt noen måneder etter at jeg fødte Filippa, og det ved siden av noen uker etter der igjen.

Brystene mine begynte, bokstavelig talt, å ese ute i løpet av svangerskapet. Og når jeg trodde at de hadde nådd toppen av enormhet rett før fødselen, ble de enda litt større da jeg kom i gang med ammingen.

Da jeg sluttet å amme satt jeg igjen med to tomme hudposer. Elastisiteten i hudvevet var ødelagt og dermed trakk huden seg ikke tilbake. Jeg satt altså igjen med mye hud uten fyll.

Da jeg ble gravid med Sokrates var det på´n igjen… ammekanonene forberedte seg på eksplosjon!

I etterkant ble resultatet enda mer løs hud og pupper som hang og slang i alle retninger.

Derfor bestemte jeg meg for å gjøre et brystløft.

På grunn av alt hudvevet, ville brystvorten kommet alt for høyt opp ved et vanlig brystløft. Jeg ble derfor anbefalt å legge inn protese i tillegg til løftet. Ettersom det ikke var et alternativ å fylle på med silikon, ble løsningen til slutt å stappe mitt eget hudvev (fra puppen) inn på undersiden av brystet for å få et naturlig løft av brystvorten.

Målet var aldri større pupper og det fikk jeg jo heller ikke. Målet var å skulle slippe å være redd for pupper i fri flyt på utsiden av bh’er og bikinier.

Operasjonen ble utført  i Ålesund og jeg er kjempefornøyd med resultatet.

Klart, det er jo ikke de peneste brystene, men de sitter der de skal både med og uten bh.

Til venstre – før operasjon / Til Høyre – etter operasjon

Til høyre – før operasjon / Til venstre – etter operasjon

Jeg har blogget om dette tidligere, men har mottatt noen mailer fra mødre som har opplevd samme problemet, om jeg kunne utdype hva som har blitt gjort 🙂

Bare å spørre om det er noe mer dere lurer på angående dette!

Jørgine♥