Og så… etter to fantastiske, solskinnsdager med mengder av kvalitetstid med de jeg er glad i… blir alt grått og kjipt.
At jeg er premenstruell og et brått værskifte spiller helt klart en rolle, men det har definitivt vært mye i det siste og det er akkurat som om sola har holdt det litt på avstand.
Helt til nå. Når jeg får det rett i fleisen og ikke helt vet hvordan jeg skal håndtere alt på en gang. Jeg er jo ræva på stressmestring og reagerer ofte med å være sutrete, vanskelig og lite løsningsorientert. Samtidig som jeg selvsagt får kjempedårlig samvittighet fordi jeg vet det går utover de rundt meg.
Vi har både jobb, mat og penger. Ungene er blide og fornøyde. Bryllupet er under kontroll. Vi gleder oss. Med andre ord er alt det essensielle på plass.
Men vi er snart husløse. 1 august er det overtakelse på leiligheten som vi har solgt. Men vi har fortsatt ikke investert i ny bolig og det kommer mest sannsynlig ikke til å skje med det første. Vi aner ikke hvor vi skal kikke. For vi aner ikke hvor Morten kommer til å spille etter sommeren.
Om vi kjøper i Ski og Morten begynner å spille for Sandefjord… sliter vi… eller kanskje det ikke spiller noen rolle hvor vi kjøper… kanskje Morten må flytte utenlands for å spille på det nivået han ønsker… alt for mange viss, om og men til å kunne ta en avgjørelse.
Og så er jo det en far inne i bildet, som også skal være enig i hvor vi skal flytte. Og hadde det nå engang bare vært flyttingen vi diskuterte… men dessverre er det mye annet også.
Til tross for en 80 % – 20 % fordeling, har vi begge et ord med i laget og de samsvarer sjeldent. Faktisk så har vi så ulikt syn på saker og ting at vi er nødt til å involvere en tredjepart. Noe jeg selvfølgelig helst ville unngått. Jeg forbereder meg med andre ord på noen tøffe prosesser.
Sterk kontrast til det fine kanobildet på lørdagens Instagram og alle de koselige snappene fra gårsdagen.
Ikke at det ikke var akkurat så herlig som det så ut til, men dette er vel nok en påminnelse om at livet består av både oppturer og nedturer selv om de er de gode øyeblikkene vi helst deler.
Nå vet jeg jo at om en ikke har hatt nedturer, så ville jeg hverken gjenkjenne eller nyte positive opplevelser. Hadde jeg ikke hatt så mange gode stunder som jeg faktisk har, så ville jeg ikke hatt samme energi til gå på de utfordringene som ligger foran oss nå♥
Jørgine♥