I løpet av de to siste dagene har jeg løpt i underkant av 3 mil, og de som leser bloggen fast, vet at det er ganske mye lenger enn det jeg vanligvis løper.
Jeg er ikke så glad i lange distanser og foretrekker motbakkeløp eller høyintensitets-intervaller. Litt fordi jeg har lett for å kjede meg når jeg løper langt, men mest fordi jeg løper for fort til å faktisk kunne jogge særlig lenger enn en 5-8 kilometer. For det er ofte ved den distansen at jeg gir meg.
Da har jeg hatt litt for høy puls, litt for lenge.
For en tid tilbake hørte jeg ett foredrag av Yngvar Anderssen. Det handlet om løping, og han hadde en viktig «take home message» for slike som meg: LØP SAKTE NOK!
Ikke vanligvis det en hører når det kommer til treningstips… stort sett skal vi pushe grenser og presse oss til ytterpunktet. Det kan diskuteres om det er alltid er like hensiktsmessig og jeg kunne ikke vært mer enig når det kommer til akkurat løping.
Jeg ser det ofte på PT kundene mine også, de starter for hardt og må gå over til lett gange etter noen kilometer. Nettopp fordi tempoet de startet med var for høyt i utgangspunktet.
Det samme gjelder ofte meg, men inn i mellom, når jeg får roen over meg og ikke skal konkurrere med gud og hvermann… da finner jeg en flyt og et tempo jeg kan holde lenge.
Det er utrolig tilfredstillende når en gjennomfører den distansen en har satt seg fore, og like irriterende hver gang en må gi seg halvveis.
Så… ikke forhast deg. Hold en jevn flyt. Løp med noen som holder ditt tempo uten å stresse deg. Vær tålmodig og løp sakte nok♥
Helt ok sted å kjøle seg ned etter joggeturen 😉
Jørgine♥
????