For en deilig morgen.
Kaffe og bok foran barne-tv. Et barnebarn i hver armkrok og 50 skolestiler gjemt og parkert i mitt særdeles velutviklede fortrengningssenter. Klokka er 09.00. Jeg har vinterferie og det er en time til trening. Hadde lovet Jørgine et gjesteinnlegg, men ikke i dag og i alle fall ikke nå, men Funky hadde andre planer.
Så derfor sitter jeg her og skal skrive et innlegg om motivasjon og trening for oss som har bikka gullalderen.
Jeg har trent i varierende grad hele livet. Kommer fra en aktiv familie med fjellturer i all slags vær og i alle årstider og husker krystallklart hvordan det føltes å være tissetrengt og ikke få opp knuten på den gule, tunge, våte regnbuksa…midt inne i bjørkeskogen med knott og regn i ører, øyne og nese. Hatet det…men etterpå. Familiekos foran peisen med brus og en finfordelt neve potetgull på hver av oss 4 søsken.
Og så var det alle de fine dagene, med sol og høyfjell, mestringsglede, felleskap og den deilige følelsen i etterkant.
Det var nok der grunnlaget ble lagt. Fundamentet for den totale treningsopplevelsen. Den som jeg tror er tilnærmet lik for alle uavhengig av alder, kjønn, vekt, fettprosent eller treningsbakgrunn.
For alder har ingen annen betydning enn at en må tilpasse enhver treningsform til hva kroppen kan bære.
Så da sitter vi egentlig tilbake med et felles utgangspunkt. Hvordan motivere seg for trening:
Det har egentlig heller ingen betydning. For samme hvor mye sofaen kaller, ungene maser, haugen med skittentøy vokser, parketten skulle vært lakkert eller julepynten ryddet bort, så går du. Om det ikke brenner eller landet er truet av pandemi, så går du!
Veldig ofte så er alt annet mer fristende enn å gå på trening. For meg, for Jørgine, for Hussein Bolt, for deg….helt til du er i gang. Da er det meste glemt og du fokuserer på å nå målet ditt.
Om det er å krype 100 meter, gå en runde i turløypa med en venn, løfte vekter eller løpe 50 km i oppoverbakke, så må du ha et mål og du bør ha fokus på progresjon og forbedringspotensiale. Du må ha en plan, og være bestemt på å gjennomføre den. Da blir det nemlig kun det som gjelder. Du har fokus, og hvor langt baywatchkroppene på tredemølla ved siden av har tenkt å løpe, vil etter hvert bli deg revnende likegyldig. Du ”sliter” med ditt (og jeg kan love deg at de sliter med sitt).
…og når du er ferdig…ahh…DEN følelsen.
Den tar du med ut i hverdagen. Du er gladere, LETTERE, har mer overskudd, er friskere og kan LE av patetiske trivialiteter som ødela dagen i går.
Jeg kunne fortsatt i det uenedelige, for trening har kun positive effekter (om du ikke overdriver). Om du vil bli slankere, fastere i fisken, gladere, sterkere, få mer overskudd, sosialisere, mestre, forbedre, slå deg løs eller rett og slett holde deg frisk, så har fysisk fostring noe å tilby alle og alder har ingen betydning.
Finn din greie, få hjelp til å lage et program og KOM deg av gårde….Ikke vent på motivasjonen. Den kommer når du har beseiret godstolen. Da ubehaget ved å bli sittende, er sterkere enn tanken på ei slitsom treningsøkt.
Den dagen du lengter etter endorfinkicket etter endt trening, DA har du vunnet hovedpremien og du er med i det salige fellesskap!
Takk for meg ♥
Trude (aka Funky senior)
