Du lurer kanskje på hvor svarene deres blir av?

Vel… vi jobber med saken for å si det sånn.

Jeg skrev jo nå nylig at jeg ville lage flere videoer… fokusere mer på youtube kanalen min, men det var enklere sagt enn gjort…

Jørgine 😉

I går natt skrev jeg noe til Morten som jeg har lyst til å dele…

Litt fordi mange spør hvordan hendelser fra fortiden (som jeg også har delt) påvirker nåtiden, litt fordi jeg er stolt over hvordan Morten ”håndterer” min bagasje og litt fordi… midt opp i alle kyssebildene på Instagram, de søte kjærestesnappene og de fine familiesøndagsinnleggene… så er jeg tidvis en katastrofetenker. Både fordi jeg har vært igjennom noen små katastrofer i løpet av livet, og litt fordi det ligger til min personlighet.

Det betyr på ingen som helst måte at jeg ikke har det bra, men dette er min måte å minne meg selv og kanskje andre på … at nesten ingen ting er perfekt og problemfritt. Ikke alle dager er like fine, digge, fantastiske og superdupre. Noen ting er vanskelige og det er også greit.

Her er det jeg skrev…

På mange måter er jeg nok en tøffing, men samtidig ikke…

På mange måter er jeg redd, men på samme tid uredd…

Jeg er ikke redd for å si ifra, jeg er ikke redd for å skille meg ut, jeg er ikke redd for å bryte mot dem som er sterkere enn meg, jeg er ikke redd for å kanskje ikke klare det,  jeg er ikke redd for å snakke om følelser, jeg er ikke redd for å ikke bli til noe…

…men jeg er redd for å bli forlatt, redd for å ikke være verdifull nok for de som betyr mye for meg, redd for å en dag ikke være uunnværlig, redd for at jeg ikke fortjener den kjærligheten mine nærmeste gir meg…

Ikke hver dag. Ikke hele tiden, men noen ganger…

Nå for eksempel… nå er jeg litt redd.

Derfor fikk jeg ikke sove.

Derfor sto jeg opp å gikk og satte meg i sofaen.

Derfor skriver jeg… fordi, noen ganger hjelper det…

Det har ikke skjedd noe spesielt i dag. Ikke noe som skal tilsi at jeg har en liten klump i magen. Ingen har vært slem mot meg. Ingen har fått meg til å føle meg lite verdt eller lite elsket…

Tvert i mot…

Jeg er trolig lykkeligere enn noen gang… Jeg har det bedre enn jeg trodde var mulig og jeg har egentlig alt jeg ønsker meg…

Og det er ingen ting som skremmer meg mer enn det…  

For hva om det tar slutt..? Hva om en av de jeg elsker mest plutselig ikke vil mer? Hva om jeg overser noe, jeg burde ha sett? Hva om jeg plutselig blir alene?

Kanskje det er bedre å være føre var? Kanskje det er bedre å gå nå, før noen andre går fra meg? Kanskje det er bedre å beholde de gode minnene, å gi seg mens leken er god. Kanskje det er best å beskytte seg mot eventualiteter?

Men bare kanskje…

For egentlig vil jeg bare bli. Egentlig vil jeg gifte meg (igjen), få flere barn og leve lykkelig i alle mine dager… Egentlig er jeg litt lei av å være redd for ting jeg ikke kan kontrollere.

Men noen dager er det egentlig vanskelig å ikke være det…

Derfor slår jeg meg litt vrang. Ikke bare litt…

Noen gang er jeg ordentlig vanskelig…

Noen ganger er jeg så vanskelig at kun de som elsker meg holder ut…

Jeg vet det kan være urettferdig, men foreløpig har det vært den eneste måten å dempe redslene mine på… den eneste måten jeg vet om, får å sjekke hvem som blir…

Takk for at du blir…igjen og igjen… Jeg elsker deg høyere enn himmelen♥

– Jørgine