Hjemmelaget brød er noe av det beste. Svært lite slår en rykende fersk skive med godt pålegg.
I går prøvde jeg meg på rugbrød for første gang. Mye mer lettvint enn jeg hadde trodd, men akkurat så godt som jeg hadde håpet!
Du trenger (til et brød):
300 gr sammalt rug grovt
100 fr grovbakst
50 gr havregryn
1 dl solsikkekjerner
½ dl linfrø
1 ts salt
2 ss havrekli
25 gr tørrgjær (en halv pose)
1 dl skummet kulturmelk
3, 5 dl vann
2 ss rapsolje
Bland det tørre før du tilsetter romtemperert vann, skummet kultur og olje. Elt deigen i ca. 10 minutter før du setter den til heving i ca. 30 minutter. Fordel deigen i en smurt brødform og la den heve i ytterligere 60 minutter.
Stekes midt i ovnen i på 180 grader i ca 50 minutter 
I dag ble det rask middag med godt brød til!
Et lite tips til alle andre som også bruker Toro tomatsuppe. Tilsett en boks med finhakkede tomater før å gjøre middagen litt mer næringsrik. Ungene merker det ikke og det smaker mer! 
Jørgine ♥
Hei, Jørgine! Må bare fortelle deg at jeg synes det er så herlig å lese bloggen din! Selv om du er sprekere enn det de fleste av oss som leser bloggen din noen gang kommer til å bli, føler jeg ikke at du skaper den kløften mellom blogger og leser som mange andre treningsbloggere og instagrammere gjør. Mange av de sistnevnte er temmelig ensporete og poster et glansbilde av tilværelsen hvor de aldri sliter med motivasjonen for å trene, lever på lavkarbo, superfood og proteinshakes, og skal de først skeie ut, så er det jo så klart med noe som folk flest ville betegne som veldig sunt.. Og så er det alle de evindelige rumpebildene de poster, da for å sanke likes (sukk). Jeg synes bare det er demotiverende å lese sånne blogger, for det får bare dem til å framstå som overmennesker, og jeg selv føler meg dum som ikke klarer å være så disiplinert.. Men med bloggen din er det annerledes. Du viser at trening ikke trenger å være komplisert, at du heller ikke er supermotivert for å trene alltid og at det faktisk er enkelte treningsformer du ikke er så glad i – slik som jogging (fram til nå). Du viser at en ikke må leve på en streng, sær diett for å bli så godt trent som du er, og du innrømmer at du er svak for både pasta, pizza og godis slik som oss andre. Jeg synes også det er fint å høre at du, Morten og ungene spiser det samme og at det ikke er barnemat/ voksenmat og barnas måltider/de voksnes måltider. Måltidet er ikke bare en foringsstasjon, men også en anledning til å samle familien, og ved å spise det samme som ungene framstår dere som gode rollemodeller for dem mht å få et sunt og avslappet forhold til mat. Jeg tenker med gru på hvordan det må være i familien Beckham med en mor som aldri har spist det samme som sine barn og som konstant er på diett. I et samfunn hvor spiseproblemer og spiseforstyrrelser er et økende problem, tror jeg ballasten barn har med seg fra hjemme kan være med på å gi dem en buffer mot ungdommens mange utfordringer og prøvelser. Summa summarum (og for å avslutte med en klisjé): keep up the good work, Jørgine! 🙂