I dag da ungene satt gapende foran barne-tv sto jeg ved siden av og brettet klær.
Jeg kom til å studere de to små dyra mine en stund…
Det begynte med at jeg kikka på de brune hendene til Sokrates og registrerte at de var veldig møkkete! Store mengder skitt under neglene og litt ymse flekker ellers. Da kom jeg også på at jeg hadde glemt å sende de innom badevasken på vei til middagsbordet. En nokså typisk glipp her i huset…
Ellers la jeg merke til et variert utvalg av skrubbsår og kutt av vairerende bredde, dybde og lokalisering.
Mange av sårene må han ha fått i barnehagen. Kan ikke huske de fra min ”vakt”…
Og takk og lov for det! At han går i en barnehage hvor han får lov til balansere, være passasjer på en trehjuling styrt av en like uredd jevnaldrende, løpe, hoppe, få en huske i hodet og snuble i skolisser.
Jeg tar de skitne og ”oppkuttede” leggene til sønnen min som et sunnhetstegn. Et tegn på en barnehage som lar barn være barn, og et tegn på en treåring som er passe uredd og kreativ!
Håper han fortsetter å ha skrubbsår på leggene så lenge som mulig! Hull i hodet, kan han derimot begynne å gi seg med etterhvert. Men ikke helt enda…
Jeg tar for øvrig også mine egne legger som et håndfast tegn på en voksen som ikke har sluttet å tørre… akkurat passe med arr og blåkuler…håper jeg også fortsetter med det…
Peace out♥
Jørgine
