Slik gikk det på BIRKEN!

Inneholder REKLAME

La meg ta dere gjennom dagen min…

Vekkerklokken sto på 05.30. En time før avreise til Rena.

I det vi forlot hotellet for å finne bussen, spurte Lasse gjentatte ganger om jeg hadde husket øretelefonene mine. Hadde det ikke vært for at jeg kjenner mannen, ville jeg antatt at det var en hyggelig gest. Det var det nok ikke, men et helt tydelig signal på at han ikke hadde tenkt å drive smal talk med meg på den to timer lange bussturen.

Etter å ha drevet dank en drøy time i målområdet, var det omsider vår tur. Pulje 19. Nest siste gruppe ut.
Vi startet rolig. Litt i overkant faktisk. Så rolig at vi ble forbigått av en dame fra pulje 20 som jeg er ganske sikker på var minst hundre år.

Vi økte tempo umiddelbart og sørget for å stake oss forbi hundreåringen.

Etter 8 km i motbakke kjente jeg at jeg var ferdig med å gå langrenn. Jeg var ikke nevneverdig sliten eller utmattet, men jeg syntes det var nok skigåing for en dag. Vi begynte å kjede oss. Ikke gikk vi noe særlig fort, og dessuten var vi ferdig snakka.

Vi hadde rett og slett ingen gode samtaleemner som kunne få oss til å glemme det faktumet at det var drøøøyt langt igjen!

De neste to milene var lange, kjedelige og jeg hatet Birken. Jeg hatet motvinden og lappen fra tightsen som stak meg i hoften. For ikke å glemme brillene mine som forårsaket et tungt press bak øret.

Jeg irriterte meg over for sterk saft på drikkestasjonene, jeg var sint for at det var flere Volkswagenbannere enn Maxim og jeg hadde sure oppstøt.

Men plutselig… og dette er ikke tøys, begynte å kose meg.Sola skinte. Jeg gikk ved siden av verdens beste Lasse. Folk i løypen heiet. Jeg hadde god glid og det var 18 km igjen.

Plutselig var det ikke så ille og plutselig var vi i mål. I fin form!

Til tross for at det var litt surmuling i noen km, sitter jeg igjen med utelukkende gode assosiasjoner til Birken. Den siste etappen hvor livet smilte snudde hele opplevelsen til noe veldig positivt!Kort oppsummert… en laaaaang tur, i godt selskap med stekende sol, formidabel heiing og godt utstyr!

Frister det til gjentakelse? JA! Med noe bedre teknikk? Definitivt! Høyere tempo? Helst!

Takk for turen Lasse!

Og… takk til Madshus for gode ski! Swix for fantastisk smurning. Devold for ull og Maxim som utfordret meg! Jørgine♥