Nå er vi her. Lasse og jeg. På Lillyhammer!
I morgen skal vi delta i Birken. 54 km med ski på beina.
Dette er ikke noe jeg kom på av meg selv.Jeg har aldri drømt om å delta i Birken. Mest fordi jeg ikke er noe naturtalent på ski, men også fordi jeg liker å konkurrere i konkurranser hvor jeg har mulighet til å hevde meg.
Utfordringen kom fra Maxim, en av samarbeidspartnerne mine som i år er hovedsponsor av skirennet. Jeg kunne ikke takke nei. Det er ikke min stil.
Men… jeg hadde et krav. Jeg måtte få ha med meg en venn.
Det fikk jeg, og den utkårede ble en som kjenner meg godt nok til å takle MEG under press.
Frustrasjonen jeg kommer til å uttrykke både verbalt og fysisk i det vi blir forbigått av, ikke bare min pulje, men alle andre i puljene som starter etter oss…det er ikke noe jeg ler av, og ikke noe Lasse bør spøke med….
I morgen skal jeg nemlig være henne der bak. Hun med toppmodellen fra Madshus-ski, åletrang skidress, raske briller, superteknisk ullundertøy og dårlig teknikk.
Jeg skal ikke være den som kommer i mål med en imponerende tid. Jeg skal i det hele tatt bare være glad om jeg kommer meg over målstreken før hele målområdet blir pakket ned.
Jeg gru gleder meg… men jeg skal fullføre!
Veien til mål kan dere følge på snap! @giorgina89
Nå må jeg forberede meg mentalt 😉
Jørgine