De siste årene har jeg hatt problemer med å sovne og har måttet lest meg i søvn for å ikke tenke meg i hjel!
Det er ikke nødvendigvis negative tanker, men alt mulig rart. Alt fra planlegging av dagen derpå, måneden, eller til og med hele året.
I går hjalp det ikke å lese. Jeg måtte til slutt legge fra meg boka og overgi meg til tankene.
Da var det meg selv og kroppen min som sto i hodet på meg og det er ikke småtteri som kverner opp i der.
Hva sier det om meg at jeg åpenlyst går ut å hetser kroppen min etter de forandringene den har gjennomgått etter hormonspiralen? Er jeg blitt usikker? Er jeg et dårlig forbilde? Hvorfor går jeg ikke i singlet? Er jeg redd for å ikke være bra nok? Se bra nok ut?
Jeg har alltid sett på meg selv som en selvsikker person. En person som ikke føler seg truet av andre. En person som er komfortabel med seg selv og det jeg har. Jeg har alltid følt meg sterk nok, trent nok, sexy nok og fin nok.
Nå når jeg ser tilbake … så er det kanskje ikke det så rart. Det er ikke så vanskelig å være selvsikker og tilfreds når man oppfyller mange av de kroppslige idealene som mange andre streber etter.
Sixpack året rundt uten å gå på diett, fast sprettrumpe, definerte overarmer og trente lår uten å følge ekstreme treningsregimer. Langt fyldig hår og et søtt ansikt.
Men sannheten er at i det øyeblikket kroppen min ble seende litt annerledes ut, ikke mye, men nok til at jeg følte på det, ble jeg misfornøyd. Den trygge og selvsikre Jørgine forsvant.
Nå om dagen bruker jeg mye tid på å unnskylde meg. Forklare andre hvorfor jeg ser ut som jeg gjør. Hvorfor jeg ikke er superdefinert lenger, og hvorfor jeg har kviser. At det er pågrunn av en hormonspiral som førte til et hormonelt kaos. Jeg presiserer at dette ikke er meg. Dette er ikke sånn jeg ser ut til ”vanlig”.
Det stemmer jo for så vidt det. Jeg har alltid veid 60 kg og hatt vaskebrett! Men jeg har ikke det nå! Og det må jeg søren meg innfinne meg med!
Måten jeg tenker på nå, og tingene jeg sier, gjenspeiler mer den jeg ønsker å være mer enn det kroppen min faktisk er.
Kroppen min er det den er om dagen og det virker som det er lite jeg kan gjøre med det. Bortsett fra å fortsette å jobbe med den. Hodet kan jeg derimot gjøre noe med. Jeg kan gjøre noe med det NÅ!
Jeg må ta eierskap til den jeg er nå. Slik jeg ser ut nå. For det er min kropp. Dette er meg. En litt annerledes meg enn jeg er vandt til, men fortsatt meg.
Selvsikkerhet kommer fra innsiden. Og utsiden min skal ikke få påvirke det som skjer der inne. Mitt nåværende utseende skal ikke få påvirke mine verdier og tanker.
Jeg har alltid snakket om å være fornøyd med det en har! ELSKE kroppen sin og verdsette den!
Nå som jeg står i en aldri så liten storm. Er det ekstra viktig at jeg husker på hva jeg står for og hvem jeg ønsker å være.
Sorry for at jeg har hatt en avsporing. Sorry for at jeg mistet meg selv etter hvert som sixpacken forsvant. Kommer ikke til å skje igjen… lover!
I´m back!
Jørgine♥
Tøft skrevet 🙂
Du er jo berre menneskeleg, lov det
Jeg leser bloggen din fast, kommenterer aldri, men nå følte jeg for å gjøre det.
Skjønner godt at du har følt/føler det du gjør, men jeg må bare si; FY SØREN SÅ BRA DU SER UT! Vet det ikke hjelper stort når du føler det du føler, men ikke la hodet ta overhånd, for du ser fremedeles dødsbra ut. Enn om du ikke har vaskebrett så har du fremdeles ett søtt ansikt:)
Jeg kan forstå godt hva du mener fordi jeg har opplevd store endringer hormonelt etter p-sprøyte (har riktignok aldri sett så bra ut i kroppen som deg), gikk opp 10 kilo og sliter med å gå ned og har jeg akkurat blitt kvitt en runde med kviser, kommer det søren meg en ny runde dagen etter! Det gjør noe med selvfølelsen. Stå på, en dag er hormonene på riktig kurs og ting faller på plass:)
Du er rå!
God klem:)
Takk søte Linn!! <3 stor smask til deg for den kommentaren!!
Det er jo akkurat dette som gjør deg til et forbilde. Det er du året rundt, sixpack eller ikke! Men forstår at det ikke alltid er like lett å ha den tanken oppe i hodet 🙂 Håper det hjalp å få det ut svart på hvitt, jeg er i hvert fall overbevist.
<3 <3 <3
Takk for inspirasjon!
https://painnsiden.wordpress.com
Mvh, Thea
Håper fremdeles du skal skrive et innlegg om kosthold..:)
Denne kjente jeg traff meg litt (endel!!). Takk for innlegget! <3 du er tøff som tørr å være så åpen, inspirerende! Hva sier fagpersoner om denne hormonelle ubalansen, hva må gjøres for å komme tilbake til det optimale?
Har nok ikke fått noen gode svar annet enn å ta tiden til hjelp, prøve seg frem og satse på det beste 🙂 så det er vel stort sett deg jeg gjør <3
Hæ, hormonspiral, kan det påvirke kroppens utseende? Er det vanskeligere å få sixpack når man har det? Er det andre ting man kan forvente? 😛
Du er så fantastisk flott inside and out. Det skjønner man lett når man leser bloggen din. <3 Tror ikke det er noen i hele verden som aldri får en liten knekk på sjøltilliten i løpet av livet. Du er et strålende forbilde med sunne verdier og en humor jeg digger. ;)) Ha en nydelig helg! 🙂 klemmer
Fint og interessant Jørgine. For plutselig er man ikke den man tror man er, og erfarer at mer av selvfølelsen enn man visste kom fra utsiden. En erfaring som sikkert kan brukes som en lærdom. For det du opplever nå er en bitte liten sniktitt inn i den verdenen mange med stor overvekt eller virkelig store kropp/helseutfordringer lever i. Hver dag.
Så tøft at du er ærlig om det! Det er jo det vi alle må jobbe med 🙂 Innse at bare kroppen er frisk, sunn og sterk, så spiller det faktisk ingen rolle om armenere definerte eller magen helt flat.
Fantastisk reflektert! Jeg må jo si at jeg syns du ser smashing ut! -Men jeg vet selv hvordan det er å føle på små endringer og bli kritisk til seg selv med det samme kroppen \»svikter\» deg litt. Veldig bra at du har selvinnsikt og mot nok tila t du klarer å ta tak i deg selv. You rock! 😀
<3 <3 <3
Hei søte deg!
Jeg er en sånn som regel( nesten uten unntak), bare leser innleggene dine og tenker masse tanker, som jeg beholder godt inne i meg selv. Men nå måtte jeg bare si de høyt:) Jeg som bare følger deg på bloggen din, ser bare den samme fine, muskuløse, blide og gode jenta. Men når jeg leser innleggene dine, får jeg en full forståelse for hvor vanskelig det er når noe forandres sånn som du selv ser at du har forandra deg. For deg oppleves det vondt, og du blir usikker på hvem du er, uten lik kropp og uten det du tok for gitt før. Jeg tenker selv mange ganger, hvem er jeg uten kropp? Hvis noen bare ville hørt stemmen min, hvordan ville de sett for seg meg da?
Stakkars deg, her kom bare noen av de tankene du \»satte i gang\» hos meg med ditt innlegg….jeg liker innleggene dine jeg, og synes det hadde vært mer unormalt om du ikke hadde disse tankene(som du beskriver i innlegget), for alle endringer vi gjør, uansett om vi velger de selv, eller det bare skjer, krever mye av oss- og du, du er også bare deg!
Det skal nok gå alt sammen- ha en fin dag:)
Så koselig at du kommenterte <3 Takk skal du ha for at du deler noen tanker, det setter jeg alltid pris på! 😀
Stor klem til deg!
Det hormonelle kaoset i kroppen din er en respons på at kroppen din ikke fungerer helt som den skal. Du skal vite at du er fin som du er og hormonene tuller litt med hodet ditt; jeg vet at minipillene jeg tar har tullet mye med hodet mitt.
Du er i ekstremt god form og tallet på vekta gir ingen god indikator på dette. Eller om du har six pack eller ei. Det har vært litt deprimerende å lese bloggen din i det siste, beklager, men det er ærlig sagt og jeg syns synd på deg fordi du har gått gjennom så mye. Nå gleder jeg meg over at hun er tilbake, at du er tilbake, treningsinspirasjon nr. 1! Jeg gleder meg over at du aksepterer deg selv for den du er og at du har det bra! Jeg syns det er viktig å være ærlig, selvsagt, og det er lov til å ha det vondt og slite. Så jeg er egentlig glad for at du har vist alle sidene ved deg selv. Det gjør deg mer menneskelig. Lykke til.
På en skala fra Mor Theresa til Sophie Elise – hvor selvopptatt er det mulig å bli?
Det tipper jeg du har svaret på 🙂
Lista ligger nok nå i nærheten av verdensrekorden.
Og Camilla, du mener man skal ha en blogg uten å dele egne tanker og følelser? Er man selvopptatt for å innrømme at man må jobbe med seg selv? Det er IKKE selvopptatt, det ER MENNESKELIG.
Blir provosert av bedrevitere som ikke vet bedre.
I first read an article about you a few months ago. I recently started binge reading your blog about a week ago. I started all the way on page 48 and have read a couple pages each night. I want to tell you how inspiring you are and how much your openness about all the success and struggles you have are. You and I are very alike personality-wise…anger, impatience, hating to lose. I also have trouble sleeping because my mind won\’t turn off and instead it starts speeding up with many thoughts at bedtime. I\’m going to continue reading your blog(currently about halfway through) and it is helping me out through some difficult times right now. The one thing that is always there is exercise and it never takes away from you, more than it gives. Thank you for being so open and please know your experiences are helping other people.