Etter en passe kjip vår, kom omsider sola!
Egentlig kom ikke sola sånn i praksis, sommeren lot vente på seg, men her snakker vi metafor på høyt nivå.
Fra oktober til mai var det mye grining. Jeg satser på at jeg aldri igjen skal måtte produsere så mye tårer. Det er så slitsomt. Ble jo dehydrert og tynn av hele greia.
Tynn, trist, kald og bitter kledde meg ikke. Etter en oppfriskende venninnetur til Stockholm ble jeg Oslojente og flyttet inn i ny leilighet. Det var påtide med ny strategi. Nyte livet strategien kalte jeg den. Jeg hadde prøvd noe lignende tidligere den sommeren. Da kalte jeg det begynne å leve igjen strategien, men den funket ikke helt.
De siste to måndene har jeg bare vært helt YOLO! Til alt!
Nesten ikke jobbet, nesten ikke blogget, nesten ikke vært inne, nesten ikke sittet stille og nesten ikke hatt det kjipt!
Trene har jeg gjort jevnt og trutt, men jeg har jaggu spist også! Resultatet er en litt tyngre (5 kg tyngre for å være helt presis), veldig brun og veldig tilfreds Jørgine.
Men dere… nå skal jeg blogge igjen! Har jo fått spørsmål om jeg har slutta!!?
Det er viktig å ikke dra YOLOen for langt. Nå har jeg YOLOa nok og jeg er klar til å ta fatt på hverdagen. Treningen må settes i system, jeg kan ikke spise kebab hver gang kidsa er hos faren og jeg må faktisk begynne å jobbe igjen.
Må dette innlegget starter jeg offisielt hverdagen!
Snakkes suuuper snart♥
Jørgine
