I dag morges satt jeg å leste en artikkel om meg selv i Kamille. Intervjuet er skrevet av flinke Celina Aagard og den handlet om åpenheten min i sosiale medier.
Mens jeg sitter å leser må jeg fortsatt knipe meg i armen for å forstå at dette er meg. Mitt liv som raknet…
For det raknet. Fy søren som det raknet…
13 oktober falt faktisk hele verden min sammen, den kollapset uten at jeg på noen som helst måte var forberedt eller klar for å takle det.
Jeg ble fortalt, av en mann jeg trodde jeg visste alt om, at jeg overhode ikke visste alt. Jeg hadde blitt lurt. Lurt i fire år.
Å i det hele tatt skulle ta innover meg at den jeg elsket mest hadde vært utro, ja det tok meg 4 uker bare det… jeg fattet det ikke… hvordan kunne jeg aldri ha mistenkt noe? Hvordan kunne andre jenter ha lagt i min seng så mange ganger uten at jeg hadde den fjerneste anelse? Jeg fattet det ikke…
Omsider sank det inn… jeg begynte å bearbeide det… prøvde å slutte å forstå… men heller høre på det som ble sagt der og da. Jeg begynte å stole på at jeg var elsket, stolte på at det aldri ville skje igjen, stolte på at jeg aldri noen sinne skulle bli løyet til igjen…
Jeg var klar til å satse alt igjen, for meg, for ungene og familien… Jeg var klar til å fornye bryllupsløftene og kaste meg ut i noe av det skumleste jeg noensinne har vært med på. Med livet som innsats… det føltes virkelig sånn.
Men SÅ… dukket det opp grums igjen… grums som til slutt avdekket at den sannheten jeg hadde fått servert noen måneder tidligere bare var en liten del av hele historien. Jeg hadde blitt fortalt en liten brøkdel. En brøkdel som allerede var mer enn omfattende nok!
Når snøballen så begynte å rulle… var det som kom frem over hva jeg hadde evner til å fatte og begripe. Det var et utroskap av et helt annet kaliber. Et pragmatisk, kalkulert og ekstremt kynisk svik som innebefattet så mange jenter at jeg til slutt mistet tellingen… Så mange jeg kjente, så mange steder jeg trodde var våre, så mange løyner at det var til å bli kvalm av…
Jeg hadde blitt lurt igjen. For den ”sannheten” som jeg hadde blitt fortalt 13 oktober var nøye gjennomtenkt. Det var den sannheten som kunne ”takles”. Alt annet ble holdt skjult for meg. Igjen!
Selv for en så naiv liten sjel som meg betydde dette slutten. Slutten på ekteskapet, minnene som plutselig ikke betydde noen ting og slutten for den familien jeg hadde satt aller høyest. Men jeg rakk søren meg å bli rundlurt to ganger før den tid… Virkelig rundlurt.
Nå har det gått åtte måneder og jeg føler meg fortsatt helt rævkjørt! Jeg ser tilbake på de siste fire årene og lurer på hvorfor jeg ikke skjønte at jeg var en brikke i et skittent spill hvor empati og kjærlighet bare kom fra en av to parter.
Jeg er sint. Sint for at jeg har blitt sviktet. Sint for at jeg har blitt lurt. Sint for at jeg har blitt tråkket på. Sint for at så mange har vært villige til å være en del av dette spillet. Men mest av alt er jeg sint for at disse arrene skal sitte i meg resten av livet og prege den jeg er.
Jeg publiserer ikke dette fordi jeg er ute etter å gjøre meg selv til et offer. Jeg er virkelig ikke et offer. Halve verden dør av sult og uavhengig av denne hendelsen så lever jeg et veldig godt liv med mye å være glad for.
Jeg kommer meg gjennom dette, på lik linje med alle andre som opplever dritt i livet.
Jeg skriver dette fordi jeg tror på åpenhet. Jeg tror at det å ikke skulle male et rosenrødt bilde av livet hjelper andre til å se at man ikke er alene om å ha det jævlig. Antall følgere på Instagram, grad av vellykkethet, hvem man kjenner, hvor mange mageruter som vises eller hvor mye penger man har… det spiller fuck all… Vi er alle en gjeng med primitive skapninger som lusker rundt på jorda og prøver å gjøre det beste ut av det. Men alle går på en smell innimellom.
Jørgine♥
Kjære deg. Jeg kom over dette innlegget, tilfeldig etter å ha surfet litt. Googlet deg og ser hvordan du har det i dag. Jeg må bare si; tusen takk for at du deler, takk for at du forteller at ting ikke er rosenrødt bestandig. Det krever mot å stå frem som du gjør. Du er modig, tøff og du, mer enn noen andre, fortjener lykken du nå opplever❤️
Lykke til videre i livet
Stå på, tøffe Jørgine!💖 Utroskap er en giftig del av livet, som ingen fortjener! Varme tanker til deg💖