Etter en koselig frokost med kidsa tok farmor over. Jeg… skulle trene!
For noen år siden bestemte jeg meg for at jeg ville bli driiit god i kickboxing. Dette var i mai og målet var å delta i NM i april. Jeg hadde aldri drevet med kampsport tidligere, men etter noen år i Italia hadde jeg litt erfaring 😉
Når jeg flyttet til Italia fikk jeg nemlig en del oppmerksomhet fra gutta. Jeg hadde blå øyne, lysebrunt hår og var langt mer atletisk enn de fleste andre jenter. I tillegg var det litt ”eksotisk” at jeg kom fra Norge.
Det var ikke uvanlig at jenter sloss i Sanremo, og det fikk jeg fort erfare. Ved flere anledninger var det ulike jentegjenger som skulle banke meg. Dette er ikke kødd nei! Enten var det fordi jeg hadde snakket med typen til en av jentene eller bare fordi jeg irriterte dem.
Selv om jeg som regel fikk bank, ettersom de som oftest var flere enn meg, fant jeg raskt ut at jeg var nokså flink til å slå fra meg. Det falt seg overaskende naturlig for meg å sloss 😉
Hadde hatt lyst til å begynne meg kampsport lenge, men det var ikke før jeg fant ut at onkelen til Kim var en rå fighter at det ble aktuelt å satse. Da hadde jeg noen som ville bruke tid på å gjøre meg god.
Vi trente en hel sommer… til jeg fant ut at jeg hadde blitt gravid (med spiral) igjen. Ikke planlagt i det hele tatt… slik det som regel er når man får en bolle i ovnen!
Kickboxing drømmen ble lagt på hylla og etter hvert flyttet Ramki til Oslo. Det ble ikke noe mer. Nå holder jeg på litt inn i mellom for meg selv, men i dag når jeg fikk med meg Ramki (som er hjemme på påskeferie) kjente jeg hvor lyst jeg har til å begynne å trene igjen!
Det passet fint og få slått ut litt frustrasjon! Må si jeg føler meg mye lettere til sinns♥
Takk for alle de fine kommentarene på forrige innlegg!!!
Jørgine♥
