Etter at Filippa klippet av seg alt håret sitt på torsdag har vi her hjemme på Jessheim lært litt av hvert.
Filippa hadde jo et sterkt ønske om at håret skulle gå til noen som trengte det, men hvordan det fungerer i praksis å donere hår, har vi måttet lese oss opp på i helgen. Med god hjelp vel og merke.
For etter at jeg la ut innlegget fredag morgen tok Alopeciaforeningen kontakt.
Vi visste ikke hva Alopecia var da, men nå vet vi at dette er en tilstand som betyr flekkvis hårtap. Årsaken er man usikker på, men mye tyder på at det kan være forårsaket av en autoimmun sykdom. Det betyr at cellene i kroppen som normalt bekjemper infeksjoner, angriper noen av dens egne celler. Ved alopecia areata samler de hvite blodlegemene seg rundt hårsekkene, og forårsaker en betennelse som gjør at håret slutter å vokse og faller av.
Hårsekkene blir ikke permanent skadet, så håret kan komme tilbake, men ofte gjør det ikke det. Noen mister alt hår på hodet (alopecia totalis) eller alt håret på kroppen (alopecia universalis).
For mange, inkludert meg selv, er håret en stor del av egen identitet og jeg tenker at det å miste det ville vært ufattelig tøft. For mange er det som sagt ikke bare håret på hodet, men også alt annet kroppshår. Vipper og bryn blant annet.
Nå finnes det også andre grunner til at mennesker mister hår. Vår umiddelbare tanke når vi begynte å undersøke hvilke muligheter som fantes, var barn med kreft som mister håret på grunn av cellegift.
Men uavhengig av årsaken til hårtap ønsket jeg å skrive et innlegg for å dele noe av den informasjonen vi selv har fått i løpet av helgen.
Fordi: Hvert år kastet det store mengder hår som kunne vært brukt til å lage fine parykker til glede og nytte for andre.
Nordisk hår er nemlig mangelvare, og det meste av det som lages parykker av i dag, er importert fra Asia. Men det er jo mange som klipper seg her til lands også, og om flere hadde visst at ens eget hår potensielt kunne gjøre et barn eller en voksen glad, så hadde kanskje flere frisørsalonger og privatpersoner sørget for at hår som kunne vært brukt til en parykk ikke gikk i søpla.
Så forhåpentligvis kan dette innlegget bidra til nettopp dette. Mer nordisk hår tilgjengelig til fine parykker.
Her kan du lese hvordan du kan donere hår og hva du må gjøre når du klipper deg. Enten det er hjemme eller hos frisør. Og på Apollo sine sider får du enda mer informasjon.
Og så helt til slutt en veldig koselig liten begivenhet som fant sted midt opp i Corona! Via Oda, lederen i Alopeciaforeningen, fikk vi i dag morges muligheten til å gi Filippa sitt hår til en skjønn, jevnaldrende jente. Hun heter Olivia og har hatt Alopecia siden hun var fem år.
Olivia er akkurat som Filippa, like nydelig med hår (eller parykk i hennes tilfelle) som uten. Og der de sto med en meters avstand med to hårløse hoder reflekterte jeg selvsagt over at Filippa er heldig som har muligheten til å få langt hår igjen om hun ønsker det. Olivia derimot skal trolig leve hele sitt liv uten den muligheten.
Derfor betydde det mye for oss å få lov til å være med på Olivia sin parykk. Det kreves nemlig hele seks hestehaler for å lage en fullverdig parykk, og med Filippa sitt hår har hun en god start! Så skal Apollo Hårsenter Lørenskog sørge for å få tak i resten.
Dette gjør ikke Filippa til noen heltinne, det har vi snakket mye om. Det gjør henne til en person som bryr seg. Og det kjennes like godt for giveren som for mottakeren. Så tusen takk til Oda fra Alopeciaforeningen og Olivia med familie for at vi fikk lov til å gjøre noen glad! Det er en veldig god følelse♥
NB: Merk at vi forholdt oss til alle retningslinjer ift Corona under dette møtet. Vi sto ute og holdt oss på god avstand til hverandre.
Jørgine♥