Nå om dagen er det ikke uvanlig å være midt i tyveårene og allikevel ha et par unger og noen seriøse forhold i ”bagasjen”. Kanskje til og med et giftemål. Man har som regel ikke gitt opp kjærligheten av den grunn selv om det å finne seg en ny makker ofte ikke er like lett som da man bare hadde seg selv og tenke på.
Det krever enn større forpliktelse å inngå et forhold når en av partene har barn fra før. Både fra den som skal introduseres for barna, og for den som skal velge å introdusere.
For Morten og meg skjedde alt nokså fort, men ikke fortere enn at vi rakk å tenke oss om underveis. For meg var det et steg bare å tørre å slippe noen ”inn”, og Morten måtte finne ut om han var klar for å bli kastet ut i et liv med flere forpliktelser enn han noen gang hadde hatt.
Dere vet jo hva vi kom fram til. Jeg valgte Morten og Morten valgte OSS. Heldigvis!
Vi har begge lært mye i denne prosessen, både om oss selv og barna.
På toget fra Lillehammer til Oslo spurte jeg Morten hvilke tips han ville gitt noen som skulle begi seg ut på noe lignende. Så til alle menn med en alenemamma i kikkerten…
Morten… vær så god!
Det er jo åpenbart at veien til mammaens hjerte er gjennom barna, men her er det lett å trå feil. I begynnelsen var jeg den overivrige nykjæresten til mamma. Han som på død og liv vil kaste ungene opp i luften. Som prøvde alt for hardt å få kidsa til å le, men ofte fikk helt motsatt reaksjon. Beljing! Ofte i all offentlighet.
Du vil kanskje bare avlaste mammaen litt ved å løfte et barn opp trappene, men vær obs på et spark i ballene i det kidden prøver febrilsk og løsrive seg for å komme seg i ”sikkerhet”. Vær også obs på stygge blikk fra fremmede som tror at du er i ferd med å kidnappe et uskyldig barn.
Etter noe prøving og feiling, fant jeg ut at barna måtte komme til meg. De måtte observere meg på avstand før de omsider begynte med små tilnærminger. Jeg husker første gang Sokrates satt seg på fanget mitt (uoppfordret)… jeg turte nesten ikke å puste. Var redd for å skremme vekk det lille mennesket. Jeg husker også første gangen Filippa la seg inntil meg en lørdagsmorgen.
Etter hvert som man blir en del av gjengen kommer neste utfordring. Være streng i ny og ne. I begynnelsen vil man jo bare bli likt, men på et tidspunkt må man også være den som setter grenser og irettesetter. Vær forberedt på å få høre ”du er ikke faren min” eller ”du bestemmer ikke over meg” noen ganger før de i det hele tatt begynner å vurdere å faktisk høre etter. Jeg måtte jobbe litt med meg selv for å ikke ta det personlig, samtidig som jeg hele tiden forsikret barna om at jeg ikke var ute etter å erstatte noen. Man har bare en pappa, og selv om en inn i mellom skulle ønske at det var en selv, så må man kjenne sin plass. Mammaer og pappaer er hellige, men man kan heldigvis bli et viktig tilskudd i barnas liv uansett.
Å finne sin ”plass” i en allerede etablert familie er mer utfordrende enn om en har vært med fra begynnelsen av, men jeg har fått rom til å prøve meg fram. Jørgine har vist tillitt fra starten av, og det har vært avgjørende for at jeg har kunnet skapt meg en plass i denne gjengen.
Hadde noen sagt for ett år siden at jeg kom til å sitte på ett tog på vei hjem fra mamma og pappa med ”kone og barn», ski, vogn, barnevogn, bæremeis og bagasje, så hadde jeg ledd, men det føles så utrolig riktig.
Det beste med Jørgine er at hun er tre, og jeg kan ikke se for meg et liv uten henne og barna!
Siste tips… ikke vær redd, det går bra!
Da tar jeg over igjen og avslutter med å si at du Morten, gjør en nydelig jobb!♥
Elsker deg!
Jørgine og Morten♥
Så søtt innlegg! Heier på dere:)
Åh halloo, nå fikk jeg nesten lyst til å gråte.
Du fortjener virkelig gull og grønne skoger og alt som er fantastisk, Jørgine, og jeg er så glad for at Morten virker som akkurat riktig mann for deg!
Så utrolig rørende å lese, spesielt at det beste med Jørgine er at hun er tre
Weeheeee … I love the fairytale .. Both of you have a sweetheart and caring soul .. It\’s meant for you to meet ❤️
Er i samme situasjonen selv, bare så hærlig å få høre begges side
Å hallooo for ein fantastisk mann du har funne deg!!! Fekk klump i halsen altso!!
All mulig lykke ønskar eg dokke alle fire!!! <3
Tåre i øyekroken og klump i halsen her også, fytti så fine ord fra Morten – ønsker dere alt godt hele gjengen ❤️