Husker dere det innlegget jeg skrev om tatoveringer? Om hvordan jeg angret på hver eneste en av dem… Jeg tror tittelen var ”Lær av mine feil”.
Det var tatoveringer jeg tok for mange år siden, som jeg ikke var noe særlig fornøyd med i ”voksen” alder.
Siden det innlegget (som jeg skrev før sommeren) har jeg tatt tre nye tatoveringer. Tatoveringer som jeg nå er veldig fornøyd med. Erfaringsmessig dog… burde jeg muligens unngått mer blekk på kroppen. Smaken min har endret seg nokså drastisk fra 16 til 26 og det samme gjelder vel for det neste tiåret. Det man digger som 26 åring er ikke nødvendigvis like kult når man er 40. Men… den tid den sorg.
Hva sier det om meg?
Jo… det forteller meg at jeg utvilsomt ikke lærer av egne feil.
I tatoveringssammenheng er det nok en ulempe, men i andre situasjoner er det mulig at det kan være en fordel.
For en tid tilbake bestemt jeg meg for å ikke involvere meg følelsesmessig i noen… noensinne! For å være helt presis tok jeg denne avgjørelsen i det jeg signerte separasjonspapirene.
Jeg skulle ikke utsette meg selv for en situasjon hvor jeg potensielt sett kunne ende med å bli såret (igjen). Følte ikke at kjærligheten var verdt risikoen den medfører.
Det har funket bra… jeg har vært flink til å holde ting (menn) på avstand. Et par dater, litt flørting og adios i det vi måtte bli litt bedre kjent. Kynisk kanskje, men der igjen nærmest risikofritt.
Noe trist om jeg skulle vært så standhaftig resten av livet. Ikke akkurat living on the edge på kjærlighetsfronten med den strategien der.
Heldigvis lærer jeg som sagt ingen ting av tidligere tabber. Jeg skal på date i kveld. Igjen. Med en fyr som ikke fikk fyken etter to dater. Han her har rukket å bli godt kjent med meg og det kjennes bra.
Brent Jørgine, skyr ikke ilden! 😉
Ha en super torsdag♥
Jørgine