På tide å mimre litt… I dag (klokken er over midnatt) blir yngstemann to år!12 dager over tiden, 20 kg for tung og passe drittlei, grein jeg meg inn på føden selv om jeg egentlig bare hadde kynnere! Fikk beskjed om at jeg måtte vandre litt opp og ned i trappene før de satte i gang sine prosesser for å få fart på sakene…
Jeg bare: «Nei, det der tar jeg ikke på meg!, i alle fall ikke den nettingtrusa!»Da jeg til slutt fikk beskjeden; » full åpning, komman!» ville jeg bare være gravid for evig og alltid, men det var for sent… Sokrates ville ut…
og da jeg omsider fikk den lille karen på brystet, da var alt greit♥ eller… ikke helt greit egentlig… for en time etter fødselen holdt jeg på å blø i hjel, alvorlig talt. Livmoren trakk seg ikke sammen og jeg mistet to liter blod i løpet av veldig kort tid. Det gikk heldigvis fint, men litt skummelt å være omringet av fire jordmødre som byttet på å holde på livmoren min samtidig som to overleger var travelt opptatt med å sette meg på drypp og stikke i meg kanyler. Sokrates var en rolig og avbalansert nyfødt og i begynnelsen tenkte vi at han sikkert kom til å bli en stor filosof, og leve opp til det pretensiøse navnet sitt.
I dag er han alt annet enn rolig. Han er litt smågal faktisk.
I går lente han seg mot meg for å gi meg en klem, men ombestemte seg i siste liten og satt knyttneven sin midt i fleisen på meg. Det er mulig han blir bokser, eller kanskje bare ganster… hvem vet… kul type i alle fall!
Og ikke minst en meget god treningspartner….
Hurra for Sokrates! Du er helt kanon♥Jørgine♥