En evig jakt etter MER…

”Det er lett å være fornøyd om man ser bra ut!” ”Om en får positiv oppmerksomhet og komplimenter fra andre, er det en bekreftelse på at en er bra nok, pen nok og trent nok?”

Eller?

Jeg tror jeg må si meg uenig i det… jeg tenker nemlig at ikke det kan være så enkelt.

Den som leter finner… og selv om en er 1.80 høy, slank, veltrent og vakker, kan man fortsatte finne feil, være misfornøyd, skamme seg, ønske seg noe annet og strebe etter mer perfeksjon og plettfrihet.

Om du derimot er 1.60, rund i kantene, ikke har antydning til mageruter, cellulitter på rumpa og har over gjennomsnittet store pupper… betyr ikke det nødvendigvis at du må være misfornøyd og at du MÅ stå foran speilet og hate!

En kan velge en annen strategi, mulig det krever litt mer, men det er fortsatt mulig.

Uavhengig av størrelse, form, vekt, høyde, og hvor man rangeres ut ifra samfunnets skjønnhetsskala, sitter man med muligheten til å bestemme hvordan en velger å se seg selv.

Du kan sammenligne deg selv med den fineste kroppen du vet om… og ikke holde mål! Ikke være i nærheten!

Eller du kan tenke at alle er forskjellige. Du er du og alle andre er alle andre.

Dessuten sliter  ”alle andre” mest sannsynlig med de samme tingene som deg. Det er akkurat som om vi er programmerte til å alltid sikte høyere, aldri være fornøyd og alltid strebe etter å bli bedre.

En evig jakt etter MER…

Jeg mener ikke at man skal slutte å ønske å bli bedre… men jeg tror det er viktig å minne oss selv på at vi må være tilfredse underveis. Nyte kroppen, livet,  alt en har og har oppnådd.

Om jeg tar meg selv som utgangspunkt.

Jeg veier mer enn jeg gjorde før, har mindre muskelmasse, er fortsatt flatbrystet, har strekkmerker på magen og er litt lavere enn folk flest.

Men…

Jeg er fortsatt trent, fortsatt sterk, har en spretten rumpe og definerte lårmuskler.

Hvor vidt jeg er fornøyd eller ikke, avhenger av hva jeg bestemmer meg for å fokusere på. Hvor jeg legger lista, og hvem jeg sammenligner meg selv med.

Forbedringspotensialet? Absolutt, det er det alltids. Men… fornøyd med det jeg har I DAG!

Jørgine♥

 

Slik lager du «strikkeflette»!

«Du har Elsa flette»… det var beskjeden jeg fikk når jeg hentet Sokrates i barnehagen.

Jeg må ærlig innrømme jeg følte meg fin! Fletten fikk oppmerksomhet ikke bare fra små, men også store♥

Denne «frisyren» heter visstnok strikkeflette og det er Ann Beate Løkenhagen fra Mood Studio i Oslo som skal ha æren den!

Det kommer til å bli flere flettevideoer fremover, så vær litt tålmodige om denne ikke ble tipp topp redigert (ble litt lang).

Skjønte dere hvordan man laget den?

Jørgine♥

 

Mine favoritt-intervaller!

IMG_2929

Når jeg løper intervaller på mølla går jeg for blodsmak og gelebein. Det er deilig, og helt jævlig!

Jeg veksler som regel mellom to varianter.

Intervall 1

3 % stigning – øk hastighet etterhvert som intervallene blir kortere

4 min på/ 2 av (stå på kanten av tredemøllen når du har pause, du skal ikke trappe ned) x2

2 min på/ 1 min av x2

1 min på/ 30 sek av x4

40 sek på/ 20 sek av x6

20 sek på/ 10 sek av x8

IMG_2922

Intervall 2

6 % stigningdu skal løpe i 30 sekunder og ha pause i 30 sekunder.

Du skal løpe minimum 10 runder, så begynn på en hastighet du vet du kan øke etter hvert.

For hver runde skal du øke med 0,2 km/h til du ikke klarer å holde ut i 30 sekunder.

Jeg begynte på 12 km/h. Så ble det altså 13,2-13,4-13,6-13,8-14-14,2-14,4-14,6-14,8-15-15,2-15,4-15,6-15,8-16-16,2-16,4-16,6-16,8-17-17,2-17,4-17,6-17,8 og til slutt 18 km/h. Totalt løp jeg 25 runder på 30 sekunder.

I dag ble det økt nummer to!

IMG_2913


Etterfulgt av en kort styrkeøkt og en liten sirkeltrening!

IMG_2936

Klarer du fire runder av denne?

30 sekunder slamball

30 sekunder push ups på ball (kan gjøres på knærne)

30 sekunder bred til smal knebøyshopp

30 sekunder vekslende ball touch

(Du kan forresten bruke en hvilken som helst ball, og det kan gjøres hvor som helst!)

Jørgine♥

 

Jørgines rugbrød!

IMG_2962

Hjemmelaget brød er noe av det beste. Svært lite slår en rykende fersk skive med godt pålegg.

I går prøvde jeg meg på rugbrød for første gang. Mye mer lettvint enn jeg hadde trodd, men akkurat så godt som jeg hadde håpet!

Du trenger (til et brød):

300 gr sammalt rug grovt

100 fr grovbakst

50 gr havregryn

1 dl solsikkekjerner

½ dl linfrø

1 ts salt

2 ss havrekli

25 gr tørrgjær (en halv pose)

1 dl skummet kulturmelk

3, 5 dl vann

2 ss rapsolje

Bland det tørre før du tilsetter romtemperert vann, skummet kultur og olje. Elt deigen i ca. 10 minutter før du setter den til heving i ca. 30 minutter. Fordel deigen i en smurt brødform og la den heve i ytterligere 60 minutter.

Stekes midt i ovnen i på 180 grader i ca 50 minutter

IMG_2963

IMG_2966

I dag ble det rask middag med godt brød til!

Et lite tips til alle andre som også bruker Toro tomatsuppe. Tilsett en boks med finhakkede tomater før å gjøre middagen litt mer næringsrik. Ungene merker det ikke og det smaker mer! 

IMG_2975

Jørgine ♥

 

Dette venter dere…

De ser deg, hører deg og de trenger deg NÅ, med en eneste gang! Livet ditt, slik du kjente det er over.

Heretter skal  tassende skritt forfølge deg døgnet rundt. Du skal aldri mer legge hodet på puta i visshet om at du skal sove sammenhengende til neste dag. Du skal aldri mer slamre skjødesløst med dørene, eller åpne vinduer på vidt gap. Det er slutt på den gode samtalen. Heretter er det håpet som driver deg. Håpet om å sove i alle fall en hel natt, spise ett måltid uten avbrudd, få snakke ferdig, tygge ferdig, tisse ferdig, eller sminket deg ferdig.

I tillegg kan det være greit å være forberedt på…

  1. Du kommer aldri til å nyte et fredfullt dobesøk igjen. Ever!
  2. Rene klær er historie. Du har blitt en vandrende serviett.
  3. ”Mamma” kommer aldri alene… det repeteres med stigende intensitet og slutter i et desperat skrik før lungene tømmes for luft….mamma, mamma, mamma, mamma, MAMMA!!!!!
  4. Pynteputer? Glem det! Ketchup, snørr, sjokolade… for å nevne noe, er det nye innen interiør og design.
  5. Personlige eiendeler hører til livet før barna. Deretter er alt ditt allemannseie og alle leker min, min, min. Dette gjelder kroppen din også. (Sokrates ”baker boller” med puppene mine og Filippa liker å daske meg på rumpa for å se når den disser.)
  6. ”Sengeplass”… hva er det?
  7. ”Noen som må på do før vi går ut?”… ”Nei”… men bare vent til du er 5 km unna nærmeste toalett.
  8. Speil og vinduer vil bære preg av at små, aldri helt rene hender har prøvd å klore seg gjennom glasset. Fingermerker og bremsespor fra hele håndflater blandet med snørr, tårer og munnavtrykk vil være evige vitnesbyrd om ……. de som har overtatt livet ditt.
  9. Sa jeg at de ikke sover….jo. Den dagen familien må stå opp i gryotta….DA har avkommet bestemt seg for å ta igjen det forsømte. Søndag morgen der i mot…..en FIN dag å stå opp før sola…
  10. Smugspising, en godbit til kaffen?……..avkommet har hørselen som en elefant og luktesanse som en sporhund.

Du vil ALDRI kunne snike deg unna…..og husk. Ingen ting er ditt. Alt er der i mot mitt, mitt, mitt….

…..og likevel….vil jeg bytte det bort?

ALDRI♥

IMG_1528

– Jørgine

 

Grove polarbrød til store og små!

IMG_2793

Da er hverdagen kommet for alvor! Første skoledag i andre klasse for Filippa, og Sokrates er flyttet opp på ”Storebjørn”.

Dermed er vi i gang med matpakkekjøret igjen, og jeg føler meg godt forberedt! Fryseren er nemlig fylt opp med hjemmelagede grove polarbrød.

Praktisk, sunt og godt!♥

Du trenger:

200 gr havremel
400 gr grovt mel
400 gr speltmel
1/2 pose tørrgjær
1 ts salt
4 dl melk
2,5 dl vann
1 dl nøytral olje

Bland alt det tørre før du tilsetter melk, vann og olje (romtemperert). Elt deigen i 10 minutter før du lar den heve i en time ca.

Del deigen i 20-25 deler. Kjevl de ut i ønskede former, lag «gaffelmønster» og la polarbrødene etterheve i ca. 15 minutter. Stekes midt i ovnen på 220 grader i ca. 10 minutter.

IMG_2783

IMG_2802

IMG_2804

Jørgine♥

 

Plutselig var det ikke så ille…

Med fare for å gjenta meg selv… løping har aldri vært helt min greie. Med mindre vi snakker korte spurter eller bakkeintervaller.

Lange joggeturer har jeg i alle fall aldri hatt noe særlig sansen for. Frem til nå.

Som jeg skrev i et innlegg jeg postet for noen dager siden, har jeg vært tvunget til å tenke nytt når det kommer til trening. På grunn av en skade i ribbeina har jeg hatt et veldig begrenset utvalg av aktiviteter å velge mellom. Derfor har det vært naturlig å jogge for å få bevegd meg.

Nå er det snart to uker siden jeg ble skadet og lite viste jeg at det faktisk skulle ende med at de evinnelige joggeturene skulle bli lystbetonte.

Jeg ber ikke til gud lenger om at lissene skal løsne, at det skal bli rødt lys, at jeg blir overfalt av B-gjengen, at skosålen skal bli sittende fast i asfalten eller at buksa skal dette av. Nå vil jeg ikke stoppe. Jeg trenger ikke en unnskyldning for å gi meg.

Jeg har også mer eller mindre sluttet å lete etter vondter. Jeg prøver å ikke starte en joggetur med å forbanne knærne mine. I stedet forsøker jeg å unngå asfalt så godt det lar seg gjøre, samt styre tankene unna smertene når de kommer (jeg er tredjegenerasjons Vasstrand med dårlige knær).

Alt dette… på to uker.

Hvorfor?

Jeg tror bare at jeg knakk en aldri så liten løpekode.

Og vet dere hva den er..?

Løpe sakte nok. Drite i forbipasserende. Snegle seg av gårde. Jobbe med hodet.

Min tidligere strategi har nemlig vært en helt annen.

Løp fort, da blir en fort ferdig. Ikke bli forbipassert. Øke tempo hver gang noen nærmer seg. Gi seg etter 1,5 km med makspuls. Gå hjem med halen mellom beina og late som man bare var ute for å spasere.

Med andre ord. For høyt tempo, et usunt og irrasjonelt konkurranseinstinkt har hindret meg i å ta nye ”løpe steg”, samt løpe lengre distanser. Nå er jeg derimot på god vei til å nå målet. Løpeglede!

Andre hjelpemidler:

  • Bra spilleliste (helt uaktuelt å løpe uten propper i ørene).
  • Gode sko.
  • Mulighet for å følge med på både tid, fart og distanse.
  • Løpebelte eller løpesekk så en slipper ting og tang i lommer eller hendene.

Funker i alle fall for meg!

IMG_2710

God mandag!

Jørgine♥

PS: Lik gjerne siden min på FB ♥

 

Så godt, så enkelt!

IMG_2755

De fleste har kanskje fått med seg at jeg er halvt italiensk og har vokst opp i Sanremo.

Til tross for at jeg er veldig glad i norsk husmannskost er det lite som slår middelhavsmat. Spesielt når pappa står på kjøkkenet. Han bruker som regel få ingredienser, men allikevel så mye smak!

Når vi er hos pappa får alle være med på å bestemme hva vi skal spise. Om vi ikke blir enige disker han opp med to (eller flere) retter for å beholde husfreden.

I går ville jeg ha kjøtt! Resten av gjengen ville ha pizza. Da ble det begge deler.

”Tagliata” på Morten og meg.

Hva tagliata er, og hvordan det tilberedes? Her får du svaret…

Jørgine♥

 
 

Jeg fikk nok som fortjent…

Skjermbilde 2016-08-19 kl. 12.50.14

Noen som syntes det har blitt mye mat, video og hverdagshygge i det siste? Lurer dere på hvor treningspostene er blitt av?

Vel… det har sin forklaring.

Jeg har vært skadet i litt over en ukes tid. Kampsport treningen hun har begynt med tenker dere kanskje? Det er ikke langt unna, men det var nok ikke på trening jeg bristet ribbein og strakk en muskel. Det var hjemme. I stua. En mandags kveld.

Hvordan? Jeg og Morten (leke)sloss.

Før noen kontakter politiet… vil jeg gjerne presisere at det i tilfelle er jeg som skal anmeldes. Såpass selvvinnsikt har jeg.

Rapporten som ville blitt skrevet etter vitneavhør (mamma og Noah var tilstede) ville nok blitt noe i denne duren…   

Morten Sundli så seg mandag kveld tvunget til å forsøke å sette en stopper for Jørgine Vasstrand som hadde bestemt seg, med livet som innsats, for å bevise for sin yngste bror at hun kunne legge kjæresten i bakken. Etter gjentatte bakholdsangrep fra Vasstrands side, ble hun til slutt holdt fast rundt overkroppen av Morten Sundli hvorpå hun sparket med full kraft fra veggen. Dette resulterte i en liten skade for treningsfanatikeren, noe vi mener var til pass for henne.

Ja jeg er gal. Jeg klarer ikke gi meg for noen. Ikke en gang mamma.

Det klikker rett og slett litt for meg når jeg ikke får andre til å gi opp før meg.

Det var kanskje på sin plass at jeg ble straffet denne gangen. Ingen kampsport, ingen styrketrening, ingen klatring… det eneste som ikke øker smertene er jogging. Heldigvis har jeg god oppfølging fra Kirby og Tommy på Optimal Klinikk.

Forresten så er ikke jogging så ille allikevel.

I løpet av den siste uken har jeg løpt ca. 5 mil. Lite for noen, mye for en tidligere joggehater! Hvorfor kommer senere♥

Jørgine